Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Fysisk aktivitet forebygger alderssykdommer

Pensjonert professor dr. med. Peter F. Hjort med gode råd til eldre. Intervjuer: Eva Fosse.

Resepten for å forebygge alderssykdommer er enkel: Bruk kroppen. Gå eller vær fysisk aktiv på andre måter. Det skal ikke så mye bevegelse til for å vedlikeholde musklene og smøre leddene. Og det beste av alt: Det er aldri for sent å begynne. Selv meget gamle mennesker kan bedre helsen med fysisk aktivitet. Det halverer risikoen for de fire alderssykdommene infarkt, slag, type 2 diabetes og benskjørhet. Og det styrker selvbildet og humøret.

- Jeg er enig med min amerikanske kollega som sa at hvis fysisk aktivitet fantes som en pille, ville den vært mest brukt av alle medikamenter. Forskningsrapporter fra hele verden bekrefter at det er en klar sammenheng mellom fysisk aktivitet og god helse. Moderat fysisk aktivitet forbedrer helsen og funksjonsdyktigheten i eldre alder. Med en halv times mosjon hver dag, reduserer du risikoen for sykdom, skader og for tidlig død, sier pensjonert professor dr. med. Peter F. Hjort som har en mengde vitenskapelige bevis for hvor ypperlig det er for helsen at vi er fysisk aktive. Derfor bekymrer det ham at stadig flere nordmenn dropper mosjonen. Vi kjører bil i stedet for å gå eller sykle. Og mange sitter stille foran TV og PC det meste av dagen. Etter fylte 60 år er det enda mindre mosjon, særlig blant kvinner.

- Verdens Helseorganisasjon definerer 65 år som eldre og 80 år som gammel. For meg er 65 ingen alder, og i den norske befolkning kan vi skyve gammel-betegnelsen opp mot 85 år. For vi lever lenger og har bedre funksjon og helse i høy alder enn før. 65-åringene bør tenke på at de må vedlikeholde den fysiske styrken de har. De må regne med å bli minst 80 år gamle. Da gjelder det å opprettholde alle funksjoner, og det gjør de med fysisk aktivitet, fastslår Hjort.

Egen mosjon

Professoren lever som han taler. Gjennom hele livet har Hjort vært et aktivt friluftsmenneske. Sykling er hans store glede. Professoren har bestandig syklet, også om vinteren med piggdekk og hjelm. Ti ganger har han gjennomført "Den store styrkeprøven" Trondheim-Oslo".

Aldringsprosessen

Aldringsprosessen er normal. Den påvirkes av dine gener og du kan ikke stanse den, men med fysisk aktivitet kan du påvirke følgene av aldringsprosessen.

De fysiske følgene av økt alder er tap av muskelmasse, at hjertet får redusert pumpekraft og at reservene i alle andre organer minker. Det betyr at sårbarheten for sykdom, stress og påkjenninger øker i takt med alderen. Når du er 25-30 år, er kondisjonen og muskelstyrken på topp. Etter å ha levet i ytterligere 50 år slik at du har nådd en alder av 75 år, vil muskelstyrken være halvert.

- Men med fysisk aktivitet kan du utsette og redusere tapet av muskelmasse og kondisjon. Se på aldringsprosessen som et jevnt årlig tap av "fysisk kapital i kroppen". Hvis du er fysisk aktiv vil du ha større reserver av kondisjon, muskelmasse og benmasse. Dermed vil du tåle aldringsprosessen bedre og lenger, påpeker Hjort.

Ond sirkel

At du blir litt langsommere og noe mer glemsk, er en følge av den psykologiske aldringsprosessen. Andre tegn er mindre initiativ og virkelyst samt en følelse av at du ikke mestrer livets krevende situasjoner. Men du blir ikke dummere, og du beholder evnen til å lære. Selv om du er meget gammel, kan du trene. For det er aldri for sent å begynne. Med fysisk aktivitet kan du nemlig også bremse den psykologiske aldringsprosessen.

- Når du bruker kroppen din, blir selvbildet bedre og du får økt selvtillit. Dette er spesielt viktig for eldre. For selvbildet kan svekkes i alderdommen. Derfor kommer mange eldre inn i en ond sirkel som ender i passivitet, depresjon og selvoppgivelse, konstaterer professoren. - Det blir en ond sirkel mellom aldringsprosessen og inaktiviteten som forsterker hverandre slik at den fysisk inaktive eldes før tiden. Muskelmasse og hjertet orker mindre. Leddene blir vonde. Depresjon og dårlig humør påvirker sinnet. "Vondtene" tar overhånd og preger hverdagen.

Mestringsvett

Hjort understreker at kroppen er en fysiologisk maskin som må brukes.

- Vi har mye kunnskap om det å forebygge sykdom. Vanskeligere er det å konkretisere det helsefremmende arbeid. Det har noe med mestringsvett å gjøre. Forbindelsen mellom sinn og kropp er viktig. Fysisk aktivitet bedrer humøret, motvirker depresjon. og styrker selvbildet, påpeker professoren.

Mestringsvettet sammenfatter han i fem punkter:

  1. Ha håp og optimisme.
  2. Ta vare på selvbildet.
  3. Ha omtanke for andre.
  4. Driv med noe som gir arbeidsglede.
  5. Bruk kroppen din.

Opp av go'stolen

I tillegg til sine mange gjøremål som forsker og professor, har Hjort vært tilsynslege ved et sykehjem i 20 år. Han konstaterer at det de gamle er reddest for av alt, er å bli avhengige av andre. Og at den beste måten å unngå det på er at kroppen brukes. Problemet er å få folk motivert til å følge dette rådet, spesielt de som aldri har likt å drive med mosjon.

- Eldre mennesker er delt i to grupper: De som er glad i mosjon og fysisk aktivitet og de som ikke er det. Seniorene i den første gruppen har det mye bedre og er mye friskere enn de gamle i den andre gruppen der flere har alle slags sykdommer og dessuten dør tidligere, konstaterer professoren.

Det er ikke så mye fysisk aktivitet som skal til for å vedlikeholde kroppen i alderdommen. Du behøver ikke å jogge slik forskerne ga beskjed om for 15-20 år siden. De trodde at du måtte mosjonere så mye at du ble svett. Kravet den gang var målbar forbedring av kondisjonen. Slik fikk vi joggebølgen som bare passet for en mindre gruppe i befolkningen.

- Heldigvis for oss eldre er det slett ikke nødvendig å trene så hardt. Anbefalingen nå er du skal komme deg opp av go'stolen og gå eller bevege deg på annen måte i eget tempo minst 30 minutter hver dag. Du kan oppnå en tilleggseffekt hvis du går fortere eller lengre, men den effekten er liten, sier Hjort. - Det fine er at den daglige mosjonen ikke må gjennomføres i en samlet pakke. Du kan dele den opp i mange bolker. Gå en trapp. Ta den korte turen til butikken. Skaff deg en enkel gåmaskin som du kan bruke når det er glatt ute hvis du trenger det. Søk noen du kan gå på tur med. Kanskje du kan få deg en hund som du må lufte hver dag?

Med glede

- Viktig er det at du velger en aktivitet som du har glede av. Det må være noe som er gøy. Noen liker best å gå og andre foretrekker svømming. Seniordans på eldresentrene er populært. Viktigst er det at du bruker kroppen på en eller annen måte, og at du liker det du gjør, anbefaler professor Hjort.

Med "vondter"

Smerter i knær eller hofte er en unnskyldning som mange gamle bruker for å slippe å ta dagens mosjon. Men professoren godtar ikke den unnskyldningen. - Gåing er bra likevel. Det smører leddene og får fart i blodsirkulasjonen. Men du må lytte til kroppens signaler. Spør legen din til råds hvis du har hjerteproblemer eller andre hemmende lidelser. Hvis du er frisk, er det ikke nødvendig med legesjekk før du starter med dine fysiske aktiviteter. Eldre med kroniske sykdommer bør få gode råd fra legen om hvilken type fysisk aktivitet som er fornuftig. Det er imidlertid en tid for alle ting. - de eldste eldre kan komme til et punkt i livet hvor det er naturlig å "ta til sengen". Livsgnisten er borte. Det er viktig å gi rom for den prosessen. Da må vi ikke mase om fysisk aktivitet. Når de gamle nærmer seg livets sluttfase, er tiden inne for å legge til rette for den fred og ro de ønsker, sier Peter F. Hjort, doktoren som også har vært leder av Nasjonalforeningen for folkehelsen - som bl.a. har de eldres helse og trivsel som merkesak.

Publisert: 16. mars 2002

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook