Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


GALLESTEIN

Seksjonsoverlege Olav Fausa ved Gastroentorologisk seksjon, Rikshospitalet - intervjuet av Marianne Næss

Har du noen gang opplevd å ha sterke ”kolikksmerter”? Omtrent like under høyre ribben? Da har du sannsynligvis vært rammet av et gallesteinsanfall. Slike anfall forekommer relativt hyppig og kan være svært så smertefulle, men de er heldigvis sjelden alvorlige. Men får du i tillegg kvalme eller feber og smertene bare vedvarer, bør du komme deg til lege så raskt som mulig. Da kan det nemlig være snakk om galleblærebetennelse eller annen alvorlig tilstand.

Gallestein er navnet på små ”krystaller” eller ”steiner” som av og til oppstår i galleblæren. De utkrystalliseres gjerne når gallen av en eller annen årsak er overmettet med kolesterol eller bilirubin. Når det blir for mye av disse stoffene, felles de lett ut sammen med kalsium. Ofte er steinene ganske små, men de kan også ganske raskt vokse seg store.

- Vi regner med at 15 –20 prosent av befolkningen en eller annen gang får gallestein - uten at dette nødvendigvis medfører symptomer, sier seksjonsoverlege Olav Fausa ved Gastroentorologisk seksjon, Rikshospitalet. Han er spesialist i fordøyelsessykdommer og har lang erfaring med å utrede og behandle gallesteinspasienter. – Det er bare unntaksvis at steinene utløser smerter eller andre symptomer. Men de kan forårsake galleblærebetennelse eller kile seg fast, for eksempel i gallegangene. Dette kan føre til ganske sterke smerter og komplikasjoner med gulsott, eventuelt betennelse i gallegangene eller betennelse i bukspyttkjertelen.

- Hvem er det som er mest utsatt for slike gallesteinsanfall?

- Det er gjerne godt voksne mennesker. Risikoen øker med økende alder. Det viser seg at tre fjerdedeler av steinene er laget av kolesterol. Kolesterolstein forekommer langt hyppigere hos kvinner enn hos menn, og det er økt risiko ved graviditet. Men også overvekt, raskt vekttap, sukkersyke og økt østrogentilførsel kan disponere for gallesteinssykdom, sier Olav Fausa. - Et interessant forhold er at det er klare etniske forskjeller når det gjelder forekomsten av gallstein. I enkelte indianerstammer har for eksempel 40 til 50 prosent av befolkningen gallestein.

- Hvordan oppstår steinene?

- Det som skjer er at stoffer som normalt er oppløst i gallen, felles ut i form av ørsmå ”steiner” eller ”krystaller” som senere kan vokse seg store. De vanligste stoffene det er tale om er kolesterol, bilirubin og kalsium. Kolesterolsteinene kan av og til bli svært store. Ja, faktisk opp til flere centimeter (omtrent som et hønseegg), mens bilirubinsteinene og blandingssteinene vanligvis er ganske små. Til gjengjeld kan de være til stede i galleblæren i et antall på flere hundre. Det er imidlertid ikke steinenes størrelse som nødvendigvis gir symptomer. Også de aller minste kan føre til sterke smerter dersom de kiler seg fast i gallegangene eller fører til andre komplikasjoner. For å forstå hva som skjer, er det viktig å vite hvordan galleblæren fungerer. Gallen produseres jo, som mange allerede vet, i leveren. Den skilles ut i de små gallegangene til galleblæren hvor den lagres for å bli tømt ut i tarmen ved måltidene. Ulike stoffer i gallen, i første rekke gallesyrene, er helt nødvendige for at vi skal ha en normal fordøyelse. Gallesyren er også nødvendig for å holde kolesterol oppløst i gallen. Kolesterol er nemlig uløselig i vann, men gallesyrene holder en viss mengde kolesterol løselig i gallen. Blir derimot kolesterolinnholdet for høyt i forhold til gallesyremengden, utfelles kolesterol som krystaller. Disse kan vokse til større eller mindre kolesterolsteiner. I sjeldnere tilfeller er det mengden bilirubin som blir så høy at det utfelles. Denne typen pigmentsteiner er gjerne svarte, men de kan også være brune og kalles da blandingssteiner.

- Hvordan oppstår pigmentsteinene?

- De kan oppstå ved økt nedbrytning av røde blodlegemer, men også ved langvarig intravenøs næringstilførsel, etter operative inngrep i magesekken eller tarmene, ved kronisk leversykdom og betennelse i gallegangene. Men sammenhengen kan også gå andre veien: Betennelse i gallegangene kan utløses av pigmentstein.

Sterke smerter – vanligste symptomer

- De aller fleste gallesteinene som påvises mer eller mindre tilfeldig ved ultralyd, er asymptomatiske og vil som oftest heller ikke på senere tidspunkt gi symptomer. De er ufarlige og krever derfor ingen behandling, opplyser Fausa. - Men ellers avhenger symptomene av hvor i galleveien steinene befinner seg og hvilke komplikasjoner dette medfører. Det aller vanligste er å ha steiner i selve galleblæren. Disse steinene kan føre til intense smerter under høyre ribbensbue. Smertene kan forplante seg videre til området under venstre ribbensbue til bak på ryggen. Mange beskriver det som å ha et bånd av smerte fra ribbenene ut til sidene og over på ryggen. Smertene varer gjerne 30-40 minutter, men de kan også vedvare i flere timer, ja, noen ganger opp til flere dager. Steindannelsen irriterer slimhinnen og kan dermed utløse betennelsesreaksjon i galleblæren. Det hender også at steiner blir ført ut av galleblæren. De kan da kile seg fast i gallegangene slik at avløpet blokkeres. Resultatet kan bli sterke sammentrekninger av galleblæren, såkalt gallesteinskolikk. Det kan også oppstå bukspyttbetennelse. Smertene kan bli så kraftige at pasienten krøker seg sammen og kaster opp. Hvis det oppstår galleblærebetennelse eller infeksjon i gallegangene, får pasienten feber. Men har man smerter på grunn av gallestein, bør man helst oppsøke lege før det oppstår slike komplikasjoner. Noen ganger ledsages gallestein av mer uklare magesymptomer som for eksempel luftplager, sure oppstøt eller annet ubehag. Slike uspesifikke mageplager behøver ikke bety at det dreier seg om gallestein fordi symptomene forekommer like hyppig hos mennesker som ikke har gallestein.

Diagnose og behandling

Olav Fausa råder alle som har vedvarende sterke smerter i magen til å ta kontakt med lege. Slike smerter bør man ta alvorlig. Hvis det dreier seg om sterke smerter under ribbensbuen, kan det dreie seg om gallesteinsanfall. Da er det viktig å hindre at anfallet fører til mer alvorlige komplikasjoner.
- Hvis du ved siden av å ha smerter, opplever kvalme, og det samtidig er ømt når du tar på magen, kan det dreie seg om alvorligere tilstander. Det samme gjelder dersom smertene bare vedvarer, huden blir gulaktig og du eventuelt blir rammet av feber. Dette kan indikere at gallegangene er blokkert.

- Hvordan stilles diagnosen?

- Smertene ved et gallesteinsanfall kan være så karakteristiske at diagnosen vanligvis gir seg selv, svarer overlege Fausa. – Men sykdommen er også lett å diagnostisere. Da undersøker vi gjerne galleblæren ved hjelp av ultralyd. Av og til kan det imidlertid være nødvendig med mer kompliserte undersøkelser - som for eksempel MR-undersøkelse eller endoskopi ved kontrast-innsprøytning i gallegangene og røngtenfotograferinger (ERCP).

- Noen leger råder pasienten til å spise lett og fettfattig mat og være i ro for å unngå å utløse plager som skyldes gallesteinen. Hva mener du om dette?

– Selv om disse rådene høres fornuftige ut, finnes det i dag ingen vitenskapelig dokumentasjon på at denne behandlingen virkelig er effektiv og at den bidrar til å forebygge anfall eller komplikasjoner, påpeker Fausa. – Men det går an å forsøke likevel. Noen leger anbefaler også mer fiberrik kost. Dette henger sammen med forskningsundersøkelser som har påvist at fiber kan redusere kolesterolmengden i galleblæren.

- Hvordan behandles gallestein?

- Så lenge pasienten er uten symptomer som skyldes gallesteinssykdom, er det sjelden nødvendig med behandling. Men har pasienten symptomgivende gallestein, bør man absolutt vurdere å behandle vedkommende. Behandlingen vil da som oftest bestå av en eller annen form for inngrep, ikke bare å lindre eller fjerne eventuelle akutte symptomer med for eksempel smertestillende medikamenter. Det finnes i dag enkelte medikamenter som, under gunstige betingelser, kan bidra til å løse opp små gallesteiner. Men denne form for behandling vil bare være aktuell for et lite antall utvalgte pasienter. Som oftest anbefales operasjon for å fjerne galleblærestein. I dag skjer dette vanligvis i form av laparaskopi (kikkhullskirurgi). Kirurgen opererer da gjennom små hull i bukveggen ved hjelp av video-endoskop, og pasienten vil da vanligvis være oppegående uten noen form for besvær etter noen få timer. Stein i gallegangene fjernes også gjerne gjennom endoskop som føres inn gjennom munnen ned til tolvfingertarmen, der gallegangen munner ut. En sjelden gang kan det ligge til rette for steinknusing ved hjelp av ultralyd. Det viktigste er imidlertid at behandlingen er tilpasset den enkelte pasient og den behandlende legens erfaringer, avslutter Olav Fausa.

Publisert: 17.07.02

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 3 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?
  • Vegviseren: Vi kvalitetsvurderer fortløpende andre norske helsenettsteder og legger ut pekere til informasjon vi anbefaler - informasjon som supplerer den du finner hos oss.

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook