Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Gentester kan gjøre det lettere å forebygge kreft

Mange opplever kreft som en lumsk sykdom som det er vanskelig å oppdage før det er for sent. - Men i dag vet vi heldigvis noe om hvem som har anlegg for arvelig kreft, sier seksjonsoverlege Pål Møller ved Radiumhospitalet. - Hvis mange i din nærmeste familie har hatt brystkreft, eggstokk-kreft eller tarmkreft, kan du ha økt risiko for selv å få kreft. Dette gjør det mulig å sette inn forebyggende tiltak før kreften blusser opp. Vi bruker nå også gentester i dette arbeidet.

 - Vi kan ofte både forebygge og helbrede arvelig kreft. Ved at sykdommen oppdages i god tid før den gir symptomer, kan behandlingtiltak settes inn allerede mot forstadiene til kreften. I dag begynner vi å ta i bruk gentester som arbeidsredskap for å kunne gi personer med stor risiko for kreft et godt helsetilbud. Gentester er ingen behandling og kan ikke brukes til å helbrede kreft. Det brukes kun for å vurdere risikoen for visse typer arvelig kreft. Inntil videre vil gentester bare kunne brukes innen familier hvor vi allerede vet at det er arvelig sykdom.

 - Hva er gentesting?

 - Gjennom langvarig forskning har vi nå fått innsikt i hvordan genene våre ser ut og hvordan de fungerer. Genetikk er en undersøkelse av våre arveegenskaper. Disse er jo, som mange vet, kodet i genene. Når noen får kreft, er det tale om gener som har gått istykker eller som er kommet ut av kontroll. Kreft betyr nemlig at de genene som regulerer celledelingen, kontrollgenene, ikke lenger fungerer slik som de skal. Vi mennesker er laget slik at de fleste av oss er friske inntil vi blir sytti, åtti år, forklarer Pål Møller. -Etter den tid går vi istykker. For at kroppen skal kunne fungere så lenge, har vi innebygde kontrollmekanismer som styrer celledelingen. Helt fra befruktningen frem til 18-årsalderen er kroppen vår en "maurtue" av celler som vokser og vokser. I løpet av de neste femti årene oppstår det imidlertid mange skader og gamle celler blir erstattet av nye. For at celledelingen ikke skal løpe løpsk, har vi en intern kontroll av celledelingen. Det er helt nødvendig at denne kontrollen er i aktivitet hver eneste sekund. Hvis hver enkelt av våre celler skulle dele seg bare èn gang ekstra, ville vi bli dobbelt så store som vi er i dag. Kreft oppstår når disse kontrollgenene går istykker.

ARVELIG BRYSTKREFT

 Arvelig brystkreft er en av de kreftformene som er aktuell når det gjelder gentesting. Det er i hovedsak to gener som kan gi brystkreft. Det ene genet gir bare brystkreft, mens det andre genet også gir stor risiko for eggstokk-kreft.

- Om lag 5 % av all brystkreft og eggstokk-kreft opptrer i familier hvor slik sykdom er arvelig, påpeker Pål Møller. - Eggstokk-kreft forebygges da ved å fjerne eggstokker når kvinnen er 40 år. Dette reduserer også risikoen for brystkreft. Brystkreft kan helbredes ved tidlig diagnose og behandling.

 - Kan alle som ønsker det bli gentestet?

 - Nei, slike tester er bare reservert for mennesker med spesielle former for arvelig kreft i familien. Hittil har vi her ved Radiumhospitalet prioritert kreftformer der tidlig inngripen kan påvirke pasientens risiko for å dø av sykdommen. Dette gjelder kreftformene arvelig brystkreft, arvelig eggstokk-kreft, arvelig tarmkreft og arvelig skjolbrukskjertel-kreft. Det finnes også noen andre arvelige kreftformer. Vi har i dag ingen gentester som er egnet til å bli brukt i befolkningen som helhet. Det er nemlig viktig at resultatet av en gentest tolkes i sammenheng med sykdom i den nærmeste familie.

 - Hvem kan ta kontakt med dere?

 - Det er personer som har mye arvelig kreft i familien. Det kan enten være en opphopning av en spesiell sjelden kreftform eller alternativt en opphopning av hyppige kreftformer som for eksempel brystkreft, brystkreft kombinert med eggstokk-kreft eller tarmkreft i ung alder. Dette er de tre vanligste arvelige kreftformer, det er her vårt volum ligger.

 - Hva er det som skjer når for eksempel kvinner får brystkreft?

 - I løpet av puberteten starter en veldig aktivitet i brystene til kvinnene. Denne aktiviteten er som regel under kontroll. Men med årene øker sannsynligheten for at denne kontrollen går istykker. Vi regner med at for omlag 10 % av kvinnene vil noe gå galt i løpet av de neste sytti årene. Men for dem som er født med en slik genfeil, vil halvparten utvikle brystkreft innen 50-årsalderen og 70 % før de er fylt sytti år. En annen kreftform som er noe mindre utbredt enn brystkreft, er arvelig tarmkreft. Det er fire kontrollgener som kan gi arvelig tarmkreft når de går istykker.

 MULIG Å FOREBYGGE

 - Hva er fordelene med å bli gentestet?

- Når vi vet at hvilke kvinner som er i risikosonen for å få brystkreft, kan vi passe bedre på dem. Gentesting gjør det også mulig å finne forstadiene til kreft eller å finne kreftsvulsten - før den sprer seg. På denne måten kan vi oppdage kreften - faktisk lenge før kvinnene merker noe til sykdommen.  Inntil videre er situasjonen den at alle friske som blir gentestet, allerede vet at de er i risikosonen. Det er bare i de familier med arvelig sykdom, hvor vi har funnet feilen, at vi kan bruke testene. Når både mor og søsken har hatt brystkreft, regner de fleste med at dette også kan hende dem selv. Det er heller ikke noe nytt av vi innkaller den øvrige familie til undersøkelse.  I flere år har vi hatt et landsomfattende oppfølgingsopplegg for kreftformene arvelig brystkreft, tarmkreft og arvelig skjoldbruskjertel-kreft. Vi har hatt 1194 kvinner inne til undersøkelse. Blant dem har vi funnet 36 kvinner med svulster. 16 av kvinnene var i forstadiet til kreft, 18 hadde fått kreft som ikke hadde spredd seg - mens to kvinner hadde kreft med spredning. Det er et detektivarbeid å finne frem til det ødelagte genet. Hver enkel familie blir på en måte et eget forskningsprosjekt. Hittil har vi funnet genfeilen hos over 1000 norske personer, og vi har nær 5000 unge voksne med risiko for kreft som vi for tiden passer på. Resultatene av denne oppfølgingen har vært så god at det ikke har vært nødvendig å fjerne bryster på unge friske kvinner, sier Pål Møller. - Resultatene har ikke vær like gode hos de som har BRCA1--genfeil, og der bruker vi MR i stedet for mammografi.

 - Hva er årsaken til at dere prioriterer brystkreft, tarmkreft og skjoldbruskjertel-kreft fremfor andre kreftformer?

 - For det første representerer disse kreftformene et betydelig helseproblem i de familiene det er tale om. Dette er også kreftformer som det er mulig å oppdage før de gir symptomer. Dermed blir de lettere å helbrede. Når diagnosen stilles tidlig i sykdomsforløpet, bedres sjansene for helbredelse betraktelig. Her ved Radiumhospitalet har vi som målsetting å helbrede 90 % av de krefttilfellene som opptrer som arvelig sykdom. Dette anser vi i dag for å være et realistisk mål. Men til tross for de gode resultatene seksjonen kan oppvise, er ikke dette området blant de mest prioriterte innenfor helsevesenet. Risikoen er stor, sykdommen deres har stor alvorlighetsgrad og de har mange leveår igjen sett i forhold til behandlingskostnadene ( m.a.o.kostnadseffektiviteten er høy) Dessuten er både pasientene selv og sykehusene innstilt på å overvåke sykdomsutviklingen. Likevel er det vanskelig å finne plass til dem i helsevesenet. Når vi bruker gentester for å utpeke høyrisikogruppene, må vi forutsette at pasienten har pasientrettigheter. Man utreder ikke sykdomsrisiko uten å ha et tilbud å gi. De som har fått beskjed at de er bærer av genet for arvelig kreft, burde etter min vurdering få et godt behandlings- og oppfølgingstilbud. Selv om ikke alle tilfeller kan helbredes, burde pasientene få tilbud om vanlige omsorgstiltak i likhet med dem som lider av andre arvelige sykdommer.

 SKRIFTLIGE HENVENDELSER

 - Hvor skal man henvende seg for å få utført en gentest?

 - Hvis du tilhører en av de risikogruppene vi her har beskrevet, kan du enten sende et brev til oss eller bli henvist hit fra din behandlende lege. Søknaden sendes til Seksjon for kreftgenetikk, Det Norske Radiumhospital, 0310 Oslo. Dersom en av dine slektninger allerede har kontakt med oss, må du fortelle det til oss - da går det fortere for oss å se sammenhengen. Bor du utenfor den del av landet som vi har ansvar for, kan du skrive til ditt regionsykehus. Uansett hvor du bor, vil søknaden din bli vurdert av oss eller bli videresendt dit den skal. Utifra søknadene vil vi vurdere din risiko for kreft. De som faller innenfor våre kriterier, vil bli innkalt til genetisk veiledning. Der vil du få en vurdering av risikoen for kreft og eventuell informasjon om forebyggende tiltak. Når vi utfører en gentesting, må vi først finne feilen hos de syke i familien. Finner vi den, kan vi se hvilke friske som også har fått den. Gentesten foregår ved at det blir tatt en vanlig blodprøve som så sendes til et laboratorium for analyse. Deretter blir personen innkalt til ny samtale. Hvis det er fare for kreft, vil den det gjelder få et oppfølgingstilbud på det nærmeste sykehuset som har den riktige kompetansen for hans/hennes sykdom. Meningen er at vedkommende skal få tilbud om regelmessige undersøkelser og bli passet på gjennom hele livet. De som ikke ønsker gentest, vil selvfølgelig også få tilbud om oppfølging.

 - Hva er det viktigste man selv kan gjøre for å forebygge kreft?

 - Unngå sigarettrøyking, begrense inntaket av alkohol, unngå å bli solbrent og sørge for at kroppsvekten er sånn noenlunde normal. Dette gjelder ikke bare dem som befinner seg i risikosonen, men alle mennesker...

Intervjuer: Marianne Næss

Publisert: 2005

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook