Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Graviditet og arbeidsmiljø

- Det er vanligvis ikke noen risiko forbundet med at gravide er i jobb så sant de ellers føler seg friske og opplagte. Det er først og fremst de kvinnene som tidligere har hatt vanskelige svangerskap og som jobber med farlige kjemikalier eller skadelig bestråling som bør få arbeidet spesielt tilrettelagt. De befinner seg nemlig i risikosonen når det gjelder å pådra seg svangerskapsproblemer. Det samme gjelder gravide som er utsatt for høy grad av statisk belastning i form av mye gåing og ståing, sier overlege og forsker Petter Kristensen ved Statens arbeidsmiljøinstitutt.

Statens arbeidsmiljøinstitutt får mange henvendelser fra gravide som vil forhøre seg om mulige risikofaktorer i arbeidsmiljøet. Det er overlege Petter Kristensen som driver instituttets spesialtjeneste vedrørende forplantningsskader og arbeidsmiljø. Denne tjenesten er forankret i dokumentert kunnskap, dels fra hans egen forskning, dels fra andres. På bakgrunn av en grundig arbeidsmiljøvurdering gir Petter Kristensen gravide og bedriftshelsetjenester råd når det gjelder arbeidsmiljø og svangerskap.

- Hvilke yrke er mest risikofylte med tanke på svangerskapsproblemer?

- Det er jobber som innebærer mye ståing og gåing. Eksempler på dette er jobber innen frisøryrket, jobber innen helsesektoren og enkelte jobber innen industrien. Disse jobbene innebærer høy statisk belastning på muskler og skjelett som igjen kan føre til for tidlig nedkomst. Dette gjelder særlig når belastningen er stor siste del av svangerskapet.

En norsk undersøkelse viste at det også er en økt risiko for komplikasjoner når den gravide ikke kan styre sitt eget arbeidstempo.

Vi er spesielt opptatt av å forebygge for tidlige fødsler. Når kvinnen nedkommer for tidlig, er risikoen for dødfødsler, spedbarnsdød og senere sykdommer/funksjonshemninger hos barnet større enn ellers. Derfor anbefaler vi at gravide som har jobber som innebærer mye ståing og gåing, får arbeidet sitt spesielt tilrettelagt i siste del av svangerskapet - både av hensynet til den gravide selv og til det ufødte barnet.

Kjemikalier og bestråling

- I dag har vi heldigvis et regelverk når det gjelder gravide og deres arbeidsmiljø. Her heter det blant annet at gravide ikke skal utsettes for røntgenstråler, ioniserende bestråling eller cellegifter på jobb. Arbeidsgiveren pålegges også å ha en streng praksis når det gjelder gravides omgang med bly og narkosegasser - og gravide bør i størst mulig grad skjermes mot høy fysisk belastning og eksponering for løsemidler. Disse forskriftene er hjemlet i arbeidsmiljøloven. De gjelder forhold som kan føre til økt abortrisiko eller fare for for tidlige fødsler og misdannelser.

Vi regner med at høy eksponering for løsemidler kan føre til økt abortrisiko. Av den grunn bør alle gravide som på jobben omgås løsemidler, det være seg laboratoriearbeid, malerarbeid eller jobber innen grafisk bransje, være påpasselige.

- Hvor høye må eksponeringene være før de blir farlige?

- I dag finnes det administrative normer for hvor høye eksponeringer av en rekke kjemiske stoffer arbeidstakere kan bli utsatt for. Når det gjelder gravide, sier vi at de ikke bør utsettes for mer enn høyst 10 % av de administrative normene som gjelder for eksempel for løsemidler. Hvis eksponeringen er høyere, kan det være grunnlag for spesielle tiltak som reduserer eksponeringen - f.eks. at den gravide slipper spesielt belastende oppgaver eller at hun omplasseres.

Men det er ikke bare «urbane» jobber som kan medføre fare for svangerskapsproblemer. En landsomfattende undersøkelse som Petter Kristensen og medarbeidere gjennomførte av familier i norsk landbruk, tyder på at både naturlige og kunstige giftstoffer som brukes i landbruket kan utgjøre en risiko for sjeldne fødselsskader og kreft hos bøndenes barn.

- Dette henger trolig sammen med at bønder utsettes for naturlig forekommende soppgifter og plantevernmidler som de benytter for å begrense sopp, skadedyr og ugress. Undersøkelsen viste for eksempel at gravide på gårder med kornprodusere, har en økt risiko for senabort og nedkomst tidlig i svangerskapet samt en overhyppighet når det gjelder sjeldne misdannelser og kreftformer.

Risikogrupper

- Hvem er det som utgjør risikogruppen vedrørende svangerskapsproblemer og for tidlige fødsler grunnet arbeidsmiljøet?

- Det er først og fremst kvinner som har hatt vanskelige svangerskap tidligere. Det er mye som tyder på at høy fødealder kombinert med uheldige arbeidsmiljøbelastninger også kan være en risikofaktor når det gjelder forplantningsskader. En finsk undersøkelse fra metallindustrien viste for eksempel at aborthyppigheten blant de ansatte der hadde økt, men bare for kvinner over 30 år.

- Hva bør den gravide gjøre hvis hun tilhører risikogruppene eller bare er engstelig for at arbeidet er skadelig for svangerskapet?

- Da bør hun i så fall kontakte bedriftshelsetjenesten eller sin egen lege. Dersom bedriftshelsetjenesten eller legen mener det er grunn til bekymring, bør det vurderes hvordan den gravide på best mulig måte kan få jobben sin tilrettelagt. Den beste løsningen er vanligvis å finne en tilpasning på selve arbeidsplassen, eventuelt en omplassering. Er ikke dette mulig, skal arbeidsgiveren skrive under på at en slik omplassering ikke lar seg gjennomføre. I slike tilfeller har kvinnen rett på svangerskapspenger fra trygdekontoret - som kan gi nærmere opplysninger om reglene.

Arbeidsplassen bør risikovurderes

- Det er arbeidsgivers plikt å vurdere om arbeidsmiljøet kan gi risiko for forplantningsskader, påpeker Kristensen. - På forhånd skal arbeidsplassen derfor være risikovurdert. Dette er også slått fast i Arbeidstilsynets forskrift «Forplantningsskader og arbeidsmiljø» fra 1995. Bedriften bør ha en policy på dette. Slike risikovurderinger kan naturlig nok være kompliserte, både fordi man ikke har symptomer å holde seg til og fordi man generelt vet for lite om de aktuelle kjemikaliene. Det er bare legemidler, plantevernmidler og tilsettingsstoffer i matvarer som undersøkes nøye før de slippes ut på markedet. Enkelte land har tatt dette med gravide og deres arbeidsmiljø enda mer alvorlig enn Norge. I Danmark har man eksempler på at arbeidsoperasjonene er delt inn i «rødt» og «grønt» arbeid. Det «røde» angir arbeidsoppgaver som ikke skal utføres av gravide.

Forutsetningen for å komme frem til en gunstig ordning, er naturligvis at kvinnen informerer arbeidsgiveren om graviditeten. Da kan man i fellesskap finne frem til en midlertidig ordning. Det vanligste er da at den gravide for en periode får tilrettelagt jobben av hensyn til svangerskapet. Men noen steder er det upopulært at arbeidstakerne blir gravide. Det hender derfor rett som det er at kvinnen ikke tør å fortelle sin overordnede om graviditeten av redsel for negative reaksjoner. En mulig måte å unngå dette problemet på, er rett og slett å la være å gjøre graviditet til den enkelte kvinnes spesielle problem. I stedet kan man ta opp spørsmålet om gravides arbeidsmiljø på ren prinsipiell basis. Her er det naturlig å bruke de vanlige kanalene som verneombud eller bedriftshelsetjenesten. Men ofte viser det seg heldigvis at kvinnens engstelse er ubegrunnet. Mange arbeidsgivere pleier å finne praktiske løsninger som er gode for alle parter. Det er sjelden nødvendig å gå så drastisk til verks at man tar den gravide ut av jobb. Som regel holder det med en tilrettelegging av arbeidsoppgavene. Dette er også erfaringene fra Danmark og Finland som i flere år har hatt et liknende regelverk som vårt.

Intervjuer: Marianne Næss

Publisert: 2005

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook