Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


GRAVID- plager og komplikasjoner

Overlege dr. med. Gro Nylander ved Kvinneklinikken, Rikshospitalet, intervjuet av Eva Fosse

De første, plagsomme tegn på at du er gravid kan være ømme bryst, tretthet og kvalme. Men mange gravide er i fin form den første tiden. Svangerskapet kan også føre til flere andre typer plager som rammer noen, mens andre føler seg friskere enn før. Alvorlige komplikasjoner rammer et mindretall av de gravide. I dette intervjuet med fødselslege Gro Nylander, forfatter av boka ”På vei – unnfangelse, svangerskap, fødsel”, får du informasjon om svangerskapets plager og komplikasjoner.

- Det er ikke uvanlig at starten på graviditeten er mye tøffere enn man hadde drømt om. Men heldigvis er mange gravide i fin form på denne tiden, konstaterer Nylander.
- Ganske vanlig er det at brystene blir svært ømme på en annen måte enn du kan føle før menstruasjon. Andre kjennetegn er hyppig vannlating og plagsom tretthet med behov for en formiddagslur. Noen får også strålende appetitt. Dessuten sløves smak og luktesans litt. Derfor begjærer en del gravide sterkt krydret mat. Andre får aversjon mot mat de ellers liker godt, eller får intenst lyst på noe helt spesielt.

Kvalmen

- Åtte av ti kvinner plages av kvalme tidlig i graviditeten. Vanligvis starter det noen uker etter uteblitt menstruasjon. For annenhver kvinne med kvalme blir det så ille at de kaster opp. For de fleste er kvalmen mest plagsom rundt 11.-12. graviditetsuke. De føler seg elendige og mister interessen for alt annet. Orker ikke noe. De fleste gravide har det verst om morgenen, men for mange varer kvalmen utover dagen. Det kan hjelpe med små, hyppige måltider. Hver femte kvinne plages av kvalme mer enn halve svangerskapet. Men som regel er det verste unnagjort ved 14 uker, trøster Nylander.

Hun har ingen sikker forklaring på kvalmen. Mistenkt er hormonet hCG som lages av graviditeten. Kvalmen kan også ha sammenheng med at magesekken blir ekstra avslappet under graviditeten. Det disponerer for kvalme.

- Kvalmestillende midler hjelper. Det er trygt å ta antihistaminer, som gravide har brukt i årtier uten påvisbar skade. Snakk med legen din om det fremfor å la deg plage av kvalmen, oppfordrer fødselslegen. - Andre metoder er akupunktur, ingefær eller akupressur ved bruk av et armbånd som presser på et bestemt P6-punkt i håndleddet.

Spontanabort

- Mer enn halvparten av befruktede egg går antagelig til grunne. Mange veldig tidlige aborter, f.eks. før fjerde uke, oppleves bare som en forsinket menstruasjon. Før man fikk tidlig-graviditetstester ville ikke disse kvinnene ha rukket å forstå at de var gravide.

Nylander konstaterer videre at rundt 15 prosent av alle graviditeter mellom fire og 20 uker ender i spontanabort. Årsaken er oftest kromosomfeil eller misdannelser hos fosteret.

- Spontanabort er trist, men vanlig. Fordi det er såpass stor risiko for at ethvert svangerskap skal ende med abort, er det ikke usannsynlig at det kan ramme samme kvinne flere ganger uten at det er noe spesielt galt på ferde. Det er vanskelig å akseptere for den enkelte. Men når hun føler seg i form til det, fysisk og psykisk, er det ingenting i veien for å prøve igjen etter et par måneder.

Sviktende livmorhals

Det hender av og til at livmorhalsen åpner seg for tidlig. Det kan skyldes at den er for kort eller svak eller at kvinnen får rier før termin. Følgene kan bli altfor tidlig fødsel av et ørlite barn som ikke overlever. Denne komplikasjonen kan forebygges med tett oppfølging og sengeleie når det er tegn til åpning. I noen tilfeller er behandlingen en tråd som opereres inn rundt livmorhalsen når de første tre månedene er vel overstått.

- Normalt er det ikke skadelig å fortsette seksuallivet under graviditeten. Men i slike tilfeller fraråder vi samleie fordi selve aktiviteten og prostaglandin, som finnes i sædvæsken, kan virke uheldig, siden livmorhalsen er så kort. I slike tilfeller er det viktig å vise hverandre fysisk kjærlighet på andre måter. Det er viktig at også den delen av forholdet pleies i slike sølibate svangerskap, understreker Nylander.

Blødning

Blødning i svangerskapet skal alltid sjekkes raskt. Fødselslegen har opplevet at kvinner ignorerer blødning sent i svangerskapet fordi de regner med at det er normalt å blø. De skal jo snart føde. Men du må alltid søke lege hvis du blør fra skjeden.

- Blødning i siste del av svangerskapet kan ha mange årsaker. Helt på slutten er en såkalt tegningsblødning det vanligste, og et ganske normalt tegn på at fødselen nærmer seg. Livmorhalsen begynner så smått å forandre seg, og små blodårer kan briste. Iblant kan det blø fra åreknuter i underlivet. Alt må vurderes. Blødningene kan nemlig komme fra morkaken og varsle fare, både for mor og barn, advarer Nylander.

- Forliggende morkake, som ligger helt eller delvis foran mormunnen som er åpningen ut, forekommer omtrent i ett av hundre svangerskap. Tilstanden blir oppdaget ved ultralyd, og barnet blir forløst med keisersnitt før blødning inntreffer.
Noen ganger løsner større eller mindre deler av morkaken. Vi kaller det abruptio placenta. Iblant kommer ikke blodet ut, men blir liggende mellom morkaken og livmorveggen. Da vil kvinnen vanligvis få konstante, kraftige smerter, og barnet er truet fordi det ikke får oksygen hvis en stor del av morkaken løsner. Dette er noe av det mest dramatiske vi opplever i fødselshjelpen. På fødeavdelingen er dette en øyeblikkelig-hjelp-situasjon som krever hurtig forløsning. I tilfeller hvor morkaken bare delvis har løsnet er det tid nok til å sette igang vanlig fødsel. Selv om det kan virke skremmende, velger fødselslegen å nevne disse alvorlige morkakeproblemene, fordi de er atskillig vanligere hos røykere.

Rhesus

Når far er Rhesus-positv og mor er Rhesus-negativ kan det være duket for trøbbel hvis barn nummer to slekter på pappaen sin og når også den førstefødte har fars blodtype. Under graviditeten er morens og fosterets blodomløp adskilt, men under fødselen kan blodlegemer fra barnet lett komme over i morens kretsløp. Barnets blodlegemer vil da bli oppfattet som fremmed av hennes organisme, og i hennes blod dannes det antistoffer. Når den Rh-negative moren senere blir gravid og igjen bærer et Rh-positivt foster, vil antistoffene passere morkaken, gå over i fosterets blodomløp og angripe blodlegemene. Det kan føre til store fosterskader, særlig i hjernen.

Nylander forklarer at dette er grunnen til at alle Rh-minus-kvinner, innen tre døgn etter at de har født eller abortert, skal ha en spesiell sprøyte for å nøytralisere fremmede blodlegemer. Hvis det ikke blir gjort, må det ofte skiftes blod på det neste Rh-positive-barnet rett etter fødselen. I alvorlige tilfeller lar det seg gjøre å skifte blod på barnet mens det ligger i livmoren.

- Generelt er det dessverre slik at har det først skjedd antistoffdannelse, så øker risikoen for hver graviditet, så sant ikke fosterert er Rh-negativt. Eller så sant kvinnen ikke finner seg en Rh-negativ mann, så foster og mor garantert er like når det gjelder denne faktoren, fastslår fødselslegen.

Bekkenløsning

Bekkenløsning, som Nylander betegner som en dårlig definert lidelse, er smerter i bekkenbenet og nedenfor korsryggen. I noen tilfeller er smertene og problemene med å gå og løfte så kraftige at den gravide må avlaste med krykker og eventuelt sengeleie den siste tiden av svangerskapet. I noen tilfeller kan plagene fortsette i uker eller måneder etter fødselen.

- Antagelig har ti prosent av norske gravide alvorlige plager på grunn av bekkenløsning, mens nesten halvparten merker bekkensmerter. Lidelsen skyldes hormonet relaxin som sørger for en oppmyking av brusk og bindevev rundt bekkenringen for å gjøre knoklene mer bevegelige under fødselen, forklarer Nylander.

Hennes gode råd er at du bør unngå bevegelser som gjør vondt, men likevel gå så naturlig som mulig, innen smertegrensen, med stødige sko. Når bena skal svinges ut og inn av seng eller bil, gjør det mindre vondt hvis de holdes samlet. I sideleie er det lurt å legge en pute mellom bena. Trappen må du forsere slik små barn gjør det: en fot opp, så den andre etter, men ikke forbi.

- Noen har nytte av støttebelte eller uelastisk sportstape over de vonde stedene. Mange har glede av å bli henvist til en fysioterapeut, som arbeider mye med bekkenløsning og stabiliserende øvelser, samt rekvisisjon til svømming i varmt basseng, anbefaler fødselslegen.

Svangerskapsforgiftning

En komplikasjon som rammer fem av hundre gravide i siste tredjedel av svangerskapet, er svangerskapsforgiftning, preeklampsi. Symptomene er for høyt blodtrykk, eggehvite i urinen og/eller væskeopphopning i kroppen. De fleste tilfellene blir oppdaget ved rutinemessig svangerskapskontroll. Behandling forhindrer at sykdommen utvikler seg til eklampsi med kramper og bevissthetsforstyrrelser.

- Preeklampsi er en rar sykdom som vi ennå ikke kjenner grunnen til. Den er vanligere hos førstegangsgravide enn ved senere graviditeter. Av hundre kvinner som har svangerskapsforgiftning ved første svangerskap, vil bare fem få det igjen neste gang hvis alt er normalt etter fødselen. Dersom kvinnen på forhånd har høyt blodtrykk, nyreproblemer eller diabetes, er det økt risiko for svangerskapsforgiftning. Likeså hvis hennes egen mor hadde det, eller ved lang tid mellom graviditetene. Stort sukkerinntak er nylig påvist som en selvstendig risikofaktor.

Gro Nylander opplyser at behandlingen først og fremst er ro og avlastning. – Du blir sykemeldt og får ofte beskjed om å ligge ned og hvile flere ganger daglig. Hvis du plutselig føler deg uvel og kvalm eller får vondt i hodet eller magen, må du kontakte legen. Du må komme ekstra ofte til kontroll, og barnet blir sjekket omhyggelig med ultralyd. Hvis situasjonen er kritisk, blir barnet forløst før tiden.

Andre plager

Åreknuter, blodpropp og hemoroider er plager som kan ramme den gravide i siste del av svangerskapet. Hjertet pumper blodet utover i kroppen. Men når blodet skal tilbake til hjertet må det jobbes oppover en tung motbakke fra bena og kroppen. Med stor mage øker mottrykket. Og jo større trykk det er i magen, desto tregere går det å få blodet tilbake til hjertet.

- Hjelp blodårene dine litt mens du er gravid. Aldri stå hvis du kan sitte. Aldri sitte hvis du kan ligge. Hvis du må stå lenge, bør du vippe skiftevis opp på tå og ned på hel det meste av tiden. Da pumper musklene blodet oppover. Sleng bena opp når du setter deg ned. Ikke sitt rett opp hvis du kan lene deg godt tilbake. Da blir det lettere for blodet å passere lysken. Hvis bena er hovne må du legge deg ned med bena opp. Anklene skal være høyere enn hjertet.

Dette er fødselslegens gode råd mot åreknuter og blodpropp. Hun har også noen anbefalinger i kampen mot hemoroider: Unngå forstoppelse og trykking. Sitt og stå minst mulig. Jo høyere stumpen er i forhold til hjertet, desto lettere er det å få veneblodet tilbake fra hemoroidene. Dytt hemoroidene inn når du har vært på do. Kulde gjør at de skrumper. Kjølig dusj kan hjelpe. Det samme kan is, pakket inn så den ikke er ubehagelig kald.

Til slutt nevner Gro Nylander problemene med halsbrann som plager to av tre gravide. - Ofte er det verst etter fet eller sterkt krydret mat. Halsbrann skyldes for det første at alt i kroppen slappes litt under graviditeten, også lukkemuskelen mellom magesekken og spiserøret. Dessuten øker trykket inni bukhulen, og magesekken skyves oppover etter hvert som livmoren vokser. Når magen er full og du legger deg ned, er det ikke så rart at litt surt mageinnhold renner opp i spiserøret og gir halsbrann.

Hennes råd er at du bruker en ekstra stor hodepute så overkroppen kommer litt opp. Lurt er det også å ligge på høyre side så maten får sige nedoverbakke mot høyre, for magesekken munner ut der og går over i tolvfingertarmen. Av legemidler anbefaler Nylander Alginat eller Gaviscon, som er en blanding av alger og syrenøytraliserende midler. Det blir til en slags nøytral gelé som legger seg oppå maten og gjør at den lettere holder seg på plass.

Relaterte intervjuer/artikler:

Publisert: 22.09.03

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook