Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Gravides og barns kosthold - hvordan forebygge sykdom?

- Det er viktig for fosterutviklingen at moren har et variert og godt kosthold allerede før hun blir gravid. Kvinner som planlegger å få barn, bør derfor være oppmerksom på kostholdet, råder ernæringsfysiolog Bjørg Berge Skåra. I tillegg til morens ernæring før graviditeten har kost og spisevaner under svangerskapet, ammeperioden og småbarnsalderen vesentlig betydning for barnets helse og utvikling.

- De fleste norske kvinner er heldigvis i god ernæringstilstand når de blir gravide. Men ikke alle er klar over at også hva de spiser i tiden før de blir gravide, kan være av betydning.

Stikkord for kostholdet er at det skal være balansert og variert - ikke ensidig eller med inntak av store doser av ulike preparater eller kosttilskudd, sier førstekonsulent Berge Skåra i Statens helseundersøkelser.

- Grunnlaget for fosterutviklingen og barnets senere helsetilstand legges i de første ukene og månedene av svangerskapet. Det er derfor viktig at man får i seg alle de nødvendige næringsstoffene også i tiden før graviditeten. Fosteret henter de stoffene det trenger fra moren.

- Etter at moren er blitt klar over at hun er gravid, er hun ofte svært motivert for å forbedre kosten, og dette er viktig, både under svangerskapet og mens hun ammer. På den måten vil hun kunne være med å redusere risikoen for sykdom og skader hos barnet.

- Jo mer variert mat man spiser, jo større er sjansen for å få i seg alle vitaminene og mineralene som er nødvendig i forbindelse med svangerskap og amming.

Fisk og tran

Med et vanlig sunt, norsk kosthold, vil de fleste behov for næringsstoffer være dekket. Berge Skåra råder imidlertid kvinner i fruktbar alder til å være oppmerksom på at kosten inneholder nok Omega 3 og andre essensielle flerumettede fettsyrer og nok av B-vitaminet folat.

Omega 3 og andre essensielle flerumettede fettsyrer som er viktige for fosterutviklingen, får vi først og fremst fra fisk og tran.

- Kvinner som planlegger å få barn, som er gravide eller ammer bør spise mer fisk, gjerne flere fiskemåltider pr. uke, og ta tran daglig.

- Fiskefett inneholder fettsyrer som er med på å bygge opp hjernevevet og ryggmargen hos fosteret. Hvis man ikke spiser fisk, må man i hvert fall ta tran, sier Berge Skåra.

Professor Tore Henriksen ved Institutt for ernæringsvitenskap på Universitetet i Oslo forteller at for tidlig fødte barn har nytte av å få tilført flerumettede fettsyrer som Omega 3. Fettsyrene hjelper på utviklingen av synet.

På samme måte har flerumettede fettsyrer trolig betydning for utviklingen av synssansen hos fostere.

Fettsyrene finnes også i noen vegetabilske oljer, men fisk og tran er de viktigste kildene i vårt kosthold.

Selv om de fleste kvinner vil få tilført nok av disse fettsyrene gjennom det de spiser, vil enkelte grupper kunne få for lite, for eksempel unge jenter med ensidig kosthold og spiseforstyrrelser, påpeker Henriksen.

Folat og ryggmargsbrokk

Ett av de næringsstoffene som har vist seg å ha stor betydning i begynnelsen av et svangerskap, er B-vitaminet folat (også kalt folsyre eller folinsyre). En arbeidsgruppe nedsatt av Statens ernæringsråd mener folatinntaket blant kvinner i fruktbar alder og gravide i dag er for lavt og bør økes. Det anbefales at gravide kvinner og de som planlegger graviditet, tar kosttilskudd på 0.4 milligram pr. dag av folat.

Folatmangel kan medvirke til dannelsen av ryggmargsbrokk og andre nevralrørsdefekter. Dette er alvorlige medfødte misdannelser som oppstår de første 30 dagene av svangerskapet, altså før de fleste kvinner er klar over at de er gravide.

Hvert år fødes rundt 60 barn med slike misdannelser i Norge.

- Daglig inntak av folat blant kvinner i fruktbar alder bør ligge på 400 mikrogram (0,4 milligram).

På grunn av betydningen i første del av svangerskapet bør kvinner ta kosttilskudd med 0,4 milligram folat med en gang mensen uteblir og tre måneder fremover, råder Tore Henriksen.

- Det gjelder også spesielle anbefalinger om folattilskudd før og under svangerskap for kvinner som tidligere har født barn med nevralrørsdefekt, samt for dem som behandles med visse epilepsimedisiner, og folk som har nevralrørsdefekt i nærmeste familie.

Gode kilder til folat i kostholdet er grovt brød, grønnsaker, frukt og poteter, særlig grønne grønnsaker som brokkoli, spinat og rosenkål og sitrusfrukt. Paprika, lever og nøtter er andre kilder til dette B-vitaminet.

A-vitamin

Behovet for næringsstoffer i riktig mengde viser seg ikke minst når det gjelder A-vitamin.

- A-vitamin er veldig viktig for fosterutviklingen, men det kan gi fosterskader i for store mengder. Vitaminet er fettløselig og lagres i kroppen. Det er derfor viktig at man heller ikke inntar for store doser med A-vitamin før og tidlig under graviditeten.

Det er svært liten risiko for å få for mye A-vitamin gjennom kosten, påpeker Berge Skåra, men gjennom kosttilskudd med høyt A-vitamininnhold kan man komme opp i skadelige doser.

Undersøkelser har vist at et inntak fire ganger over det som anbefales som daglig inntak, øker risikoen for fosterskader. Anbefalt dose er 800 mikrogram A-vitamin pr. dag, eller rundt 2.700 internasjonale enheter.

- Vi får vitamin A blant annet fra lever, meieriprodukter og grønne og gulgrønne grønnsaker. Gulrøtter inneholder mye betakaroten som er et forstadium til A-vitamin, men det vil aldri være noen fare for å få for mye A-vitamin ved å spise for mange gulrøtter.

Dagsbehovet dekkes f.eks. av en gulrot, to skiver brød med leverpostei eller en teskje med tran.

A-vitamin har betydning for syn, hud, slimhinner, bendannelse og immunforsvar.

Kalsium og D-vitamin

Under svangerskapet er det viktig å passe på at man får i seg nok kalsium, blant annet av hensyn til barnets benbygning.

Anbefalt inntak for gravide er 900 milligram pr. dag, ifølge nordiske næringsstoff-anbefalinger som Statens ernæringsråd har vært med på å utarbeide.

- Kalsiumbehovet kan dekkes med to-tre glass melk og 50 gram gulost pr. dag. Hvis man ikke drikker melk, må man sørge for å få dekket kalsiumbehovet på annen måte, f.eks. gjennom ost, yoghurt eller eventuelt kalsiumtabletter.

For at kroppen skal kunne nyttiggjøre seg kalsium, må vi også ha D-vitamin. Det er en annen grunn til at det er viktig å ta tran daglig, fremholder Berge Skåra.

Hun peker også på betydningen av C-vitaminer. De er viktig for alt liv, og gravide bør være ekstra påpasselige med å spise mye frukt og grønt.

Jern

Jern er trolig noe av det som er vanskeligst å få nok av gjennom kosten. Gravides jernbehov er satt til 18 milligram daglig.

- For lite jern kan være skadelig for fosterets utvikling og ha konsekvenser på lang sikt, påpeker Berge Skåra.

I en artikkel i Tidsskrift for Den norske lægeforening blir det fremholdt at jernmangel i fosterlivet kan ha negative langtidseffekter på helsetilstanden hos barn helt opp i voksen alder.

- Fosteret får jern fra morens blod og jernlager. Gode jernkilder er grovt brød, grønne bladgrønnsaker, kjøtt, lever og i noen grad fisk som også øker opptaket av jern, sier Berge Skåra.

For å øke jernopptaket i tarmen bør man drikke appelsinjuice eller spise en appelsin eller noe annet C-vitaminrikt til brødmåltidene. Unngå å drikke te sammen med maten. Te og kaffe reduserer jernopptaket.

En skive grovt brød med leverpostei inneholder to milligram jern. Det samme gjør en brødskive med geitost.

Jerntilskudd?

Behovet for jerntilskudd under svangerskapet er omdiskutert. De andre nordiske landene anbefaler jerntilskudd til alle i siste del av svangerskapet. I Norge har man ikke vært fullt så kategorisk.

De norske anbefalingene har vært å måle kvinnens jernlagre i begynnelsen av svangerskapet og gi råd om jerntilskudd etter behov. Undersøkelser viser at rundt 20 prosent av kvinnene har behov for å ta jerntabletter gjennom hele svangerskapet, 50-60 prosent trenger tilskudd den siste halvdelen av graviditeten, mens 20 prosent ikke har behov for noe tilskudd.

- Jerntablettene bør vanligvis ikke inneholde mer enn 30-50 milligram jern pr. dag. Hvis kvinnens jernlagre er veldig lave, kan det være nødvendig med inntil l00 milligram daglig, går det frem av en veiledning fra Statens helsetilsyn fra 1995. For store doser kan gi bivirkninger.

- Nyere forskning viser at jerninnholdet i morens blod ikke bør bli for høyt. Kroppen regulerer selv ned jerninnholdet, og blodet blir fortynnet, sier Berge Skåra.

Hun råder gravide til å følge anbefalingene de får på svangerskapskontroll.

For høyt jerninntak kan redusere opptaket av andre viktige mineraler, f.eks. zink.

Hva man bør unngå?

At gravide helst bør holde seg helt borte fra alkohol, blir nå anbefalt mer og mer både av alkoholforskere og helsepersonell. Alkohol kan gi både fysiske skader og påvirke barnets konsentrasjon og læringsevne senere i livet.

Hvor store mengder som skal til for å gi skade, er usikkert. Gravide blir derfor rådet til å unngå alkohol totalt. Risikoen for skade er størst de første månedene.

Men også enkelte matvarer kan påføre fosteret skade, og gravide må være mer forsiktig i matveien enn de ellers er.

- Gravide bør blant annet unngå rått kjøtt som biff tartar og roastbiff, rå fisk som gravet fisk og blåskimmelost. Disse matvarene kan inneholde bakterier som kan gi toxoplasmose og føre til fosterskader, sier Berge Skåra.

Statens næringsmiddelkontroll har dessuten rådet gravide her i landet til å avstå fra å spise gjedde og til å ikke spise abbor over 25 centimeter. Dette av hensyn til det høye kvikksølvinnholdet i slik innsjøfisk.

I Sverige har man gått enda lengre og rådet gravide og ammende til å avstå helt fra abbor, gjedde, gjørs, lake, ål og kveite.

Kvikksølv og andre tungmetaller kan være skadelig for fosteret. Tungmetaller lagres i kroppen og kan også komme over i morsmelken. Selen kan motvirke kroppens opptak av tungmetaller.

Fett og svangerskapsforgiftning

Gravide blir i likhet med andre anbefalt å spise mer frukt, grønt, fiber og fisk og mindre fett og sukker. Det er imidlertid usikkert hvor stor betydning andelen av de ulike næringsstoffene har for fosterets utvikling.

Professor Tore Henriksen ved Institutt for ernæringsvitenskap forteller at det er påvist at kvinner som får svangerskapsforgiftning, har en viss forandring i fettstoffskiftet allerede tidlig i svangerskapet. De har et høyere nivå av fettstoffer som triglycerider og frie fettsyrer i blodet.

- Vi vet foreløpig ikke om det skyldes kostholdet, arv eller annet. En undersøkelse som er igangsatt blant 4.000 gravide ved Aker sykehus, vil se nærmere på kostholdet og forhåpentlig gi svar på om kosten har betydning for komplikasjoner som inntreffer i svangerskapet, sier Henriksen.

Svangerskapsforgiftning er et relativt utbredt problem og regnes som en ganske alvorlig komplikasjon fordi den kan skade fosteret og i verste fall føre til dødfødsel.

Kvinner med diabetes har økt risiko for å få svangerskapsforgiftning. Det er imidlertid ikke påvist noen sammenheng mellom svangerskapsdiabetes og kosthold. Svangerskapsdiabetes kan skyldes arvelige faktorer eller sviktende insulinproduksjon.

Allergi

Mange er bekymret for at barnet skal utvikle allergi og lurer på om det er matvarer de bør unngå i svangerskapet.

- Gravide bør holde seg unna matvarer de selv reagerer allergisk på, men kan spise alt annet. Det er bare en fordel at fosteret blir eksponert for ulike stoffer mens det er beskyttet av moren, sier Berge Skåra.

Etter fødselen vil amming være viktig for å forebygge allergi.

Morsmelken beskytter, og barn med risiko for å utvikle allergi, bør helst ikke få annet enn morsmelk de første seks månedene.

- Når man begynner å gi barnet fast føde, er det lurt å la dette skje mens man fortsatt ammer. Barnet får da en mulighet til å bygge opp sitt eget immunforsvar mens det fortsatt er beskyttet av stoffer i morsmelken.

Av allergihensyn anbefales det ofte å begynne med ris- og maisgrøt før man introduserer grøt basert på hvete eller andre matvarer som inneholder gluten. Også glutenholdig kost bør imidlertid gis mens moren fortsatt ammer, råder Berge Skåra.

Blant de matsortene som hyppigst gir allergi er kumelk, egg, erter, nøtter, skalldyr og fisk. I risikofamilier er det anbefalt å vente med disse matvarene til barnet er minst ett år. Sitrusfrukter kan gi hudirritasjon. Det finnes også en rekke andre matvarer som kan gi større eller mindre grad av allergi og overfølsomhet.

Av såkalt trygge matsorter kan nevnes kjøtt, poteter, mais og ris.

Har barnet en allergisk reaksjon, bør man kontakte lege.

- Dersom barnet reagerer på noe, f.eks. med diare, magesmerter, oppkast eller utslett og kløe, kan man prøve å kutte ut matvaren man tror forårsaker reaksjonen, et par uker, og så prøve igjen og observere hvordan barnet reagerer.

Rådfør deg med lege eller helsesøster for å være sikker på at barnet får den næringen det trenger.

Tran og C-vitaminer

Tidligere ble det ofte anbefalt å gi barn med allergirisiko Biovit i stedet for tran eller Sanasol fordi Biovit verken inneholder fiskefett eller sitrusfrukt. I dag rådes foreldre til å gi spedbarna tran.

- Barna bør få en teskje tran daglig fra de er mellom fire og seks uker gamle. Gjennom tran får de både A- og D-vitamin og viktige flerumettede fettsyrer, sier Berge Skåra.

D-vitamin er ikke minst viktig for å kunne nyttiggjøre seg kalsium til benbygningen. De senere årene har det vært en del tilfelle av rakitt, såkalt engelsk syke, både blant innvandrerbarn og enkelte norske barn på grunn av D-vitaminmangel.

Utenom i tran finnes D-vitamin i fet fisk og i en del vitaminpreparater, og vitaminet dannes i huden ved sollys. Berge Skåra advarer mot å gi Biovit i tillegg til tran. Det vil gi barna dobbel dose A- og D-vitamin.

I Statens ernæringsråds hefte om spedbarnsernæring heter det at for å få i seg de nødvendige fettsyrene er det trolig spesielt viktig at spedbarn som får morsmelkerstatning, får tilskudd av tran. Morsmelk inneholder slike fettsyrer.

Mangel på essensielle fettsyrer kan gi svekket vekst, hudforandringer, redusert funksjon i hjerne- og nervevev og muligens redusert synsfunksjon.

Siden A- og D-vitamin lagres i kroppen, kan man istedenfor en daglig teskje gi to teskjeer annenhver dag, hvis det er lettere å få til. Ved å gi tranen om kvelden, hindrer man stadig trangulping i løpet av dagen, påpeker Berge Skåra.

Barna trenger også C-vitaminer, men både morsmelk og morsmelkerstatning inneholder nok C-vitaminer til å dekke barnets behov. Frukt kan vente til barnet er seks måneder.

Hjemmelaget godt nok

Jern er viktig for barnet ikke bare under fosterutviklingen, men også etter fødselen. Så lenge de får morsmelk, får de nok jern, og både morsmelkerstatning og jernberikete grøter har høyt jerninnhold.

- Det er unntak å se barn med jernmangel i første leveår. Vi ser det oftere i annet leveår når barna har sluttet å spise grøt.

For de som ønsker å lage grøten selv og har nødvendig kunnskap, er det fullt mulig å dekke barnets jernbehov ved å lage grøt av f.eks. havregryn, hirse og sammalt mel, i stedet for å bruke industrifremstilt og jernberiket grøt.

- Jeg tror vi har gjort oss selv en bjørnetjeneste ved å satse så mye på jernberiket grøt. Vi må flytte selvtilliten tilbake til foreldrene og vise dem at ungene kan overleve på det de kan gi dem.

Etter hvert skal de over på vanlig norsk kost. Det er viktig å bygge opp et kosthold fra første leveår som gir nok jern og som ungene trives med. Når barna kan spise noe mer solid enn grøt, er grovbrød med leverpostei en god jernkilde, gjerne med litt juice eller noe annet C-vitaminrikt til.

For å unngå jernmangel i annet leveår, er det nødvendig at foreldrene sørger for at barna får rikelig med kornvarer og holder igjen på melken. De skal spise før de drikker - i motsetning til første leveår.

Overforing

Berge Skåra legger vekt på at melk er barnets viktigste ernæring i første leveår. De første seks månedene - og kanskje mer - klarer barna seg som regel bra på bare morsmelk.

- Mange mødre er utålmodige etter å gi fast føde. Når de så begynner med grøt, gjør mange den feilen at de gir grøten først og avslutter med amming eller flaske.

Barn under ett år skal først drikke seg så mett som mulig på morsmelk eller morsmelkerstatning. Så kan de få grøt til slutt.

Noen unger danner allerede tidlig et fettvev som ser ut til å vare livet ut. Men det er vanskelig å si om dette skyldes overforing eller arvelige faktorer.

- I dag er det en viss skepsis til å overfore unger, og at de skal vokse for fort. Det henger likevel en del igjen av gamle forestillinger om at en lubben unge er beviset på en flink mor.

Unger som får bare morsmelk, vil ta det de trenger.

Amming mot sykdom

Amming har en viktig funksjon også på lengre sikt.

- Det kan se ut som om barn som ammes, har en viss beskyttelse mot senere utvikling av kroniske sykdommer som cøliaki, diabetes og leddgikt, men her er det mye som det må forskes videre på.

Forskning tyder på at kroppens reaksjonsmåter kan programmeres det første leveåret. Barn preges ikke bare psykisk, men også fysiologisk tidlig i livet, sier Berge Skåra.

Undersøkelser har for øvrig vist at barn som har fått morsmelk, har redusert risiko for å få blant annet øreverk, diare og andre infeksjoner lenge etter at ammingen er avsluttet.

Kresne unger

Ettersom barnet vokser til, kan det bli et problem at han eller hun blir veldig kresen.

- Blir utvalget av mat veldig ensidig, kan det skade barnets utvikling. Ungen kan bli underernært eller feilernært. Noen barn vil f.eks. bare ha melk lenge etter spedbarnsstadiet. De kan da få jernmangel og etter hvert mangle D-vitamin.

- Foreldrene må sørge for å tilby ernæringsriktig kost, men barnet må selv få bestemme hvor mye det vil spise, understreker Berge Skåra.

Hvis barnet sier nei til maten som serveres, råder hun foreldrene til å sette frem den samme maten med tre timers mellomrom. I mellomtiden må barnet ikke få noe annet å spise og bare vann å drikke.

- Når ungen blir sulten, vil han eller hun oppleve at maten er god.

- Det går an å snu kresne unger til å like det de ikke liker ved å tilby maten på en positiv måte - nå skal vi kose oss.

Men det er veldig lett å gjennomskue hvis foreldrene tilbyr noe de selv ikke liker, med holdningen "stakkars deg, dette er ikke godt, men det er bra for deg".

Respekt for barnet

Selv om det er foreldrene som skal bestemme hva barnet skal få å spise, må de respektere at barn har forskjellig smak og forskjellige ønsker.

- Så lenge barnet får de næringsstoffene de trenger, kan man gjerne godta at noen unger foretrekker brød i stedet for middag, varmmat i stedet for brød eller at noen vil ha søtt pålegg til frokost. Det er også greit at barn bare vil ha ett pålegg en periode, f.eks. bare leverpostei, så lenge de skifter ønsker etter hvert.

Foreldre må passe på at det på sikt blir variasjon i pålegg, og at barna får nok grønnsaker og fiber. Barna kan gjerne få rå grønnsaker før eller under middagen hvis de foretrekker det fremfor kokte grønnsaker.

Bare melkemat som pannekaker og grøt eller bare spaghetti gir lett forstoppelse. Bare pølser blir også altfor ensidig kost.

- Bruk sunt vett, og sørg for variasjon. Begynn å variere alt fra ettårsalderen, slik at barna blir vant til det, råder ernæringsfysiologen. Har barna fått spise bare noen få matvarer frem til to-årsalderen, er det mye vanskeligere å få til gode kostvaner senere. Barnemat på glass ser f.eks. likt ut og smaker likt.

Sørg også for å begrense sukkerinntaket. Sukker metter og opptar plass for nødvendige næringsstoffer. Godterier og annen søtmat inneholder ofte også mye tilsetningsstoffer som barna ikke bør ha for mye av.

Spiseproblemer

Bjørg Berge Skåra er opptatt av at gode kost- og måltidsvaner har en videre betydning enn bare å medvirke til at barna får i seg de næringsstoffene de trenger for å bli sunne og sterke.

- Amming og mating legger grunnlaget for all samhandling mellom barn og foreldre. Får barnet overtaket under mating, får vi også lettere problemer i andre samhandlinger mellom foreldre og barn. Grensesetting er derfor viktig også på dette område.

Gode rutiner for kosthold og måltider kan være med å skape samhold og trivsel og forhindre problemer senere, mener hun.

- Maktkampen rundt mating kan bli så sterk at barnet nekter å spise, sier Berge Skåra.

Samtidig understreker hun at foreldre må respektere at barnet sier fra under måltidene hvor mye det vil spise og om det vil ha mat.

Kost for fremtiden

- Mange barn og unge vokser i dag opp på et altfor ensidig kosthold - ofte med mye fett og sukker og lite frukt, grønt, fisk og fiber, fremholder Berge Skåra. Det er usikkert hvilke konsekvenser det vil få for utviklingen av sykdom senere i livet.

En stor andel av krefttilfellene blant voksne blir satt i sammenheng med kostholdet. Også ved hjerte- og karsykdommer og en rekke andre lidelser har kostholdet stor betydning.

- Det er derfor viktig at foreldrene innarbeider gode kostvaner alt fra ungene er små. Det vil kunne medvirke til å forebygge sykdom senere i livet, understreker Bjørg Berge Skåra.

Publisert: 1997

Dette intervjuet er underlagt bestemmelsene i loven om opphavsrett. Videre kommersiell utnyttelse er ikke tillatt. Vennligst oppgi kilde ved sitat.

Intervjuer: Karna Vogt

Relaterte intervjuer/artikler:

For den som ønsker mer informasjon, kan nyttige tips hentes i heftet "Mat for spedbarn" som er skrevet av Berge Skåra m.fl. samt i bøkene "Som barn spiser. Kostutvikling og spiseproblemer hos barn" av Maria Thommessen og "Allergiske barn" av Kjell Aas. Statens ernæringsråd og Statens helsetilsyn har laget brosjyren "Ernæring i svangerskapet".

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook