Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Graviditet og legemidler

Professor dr. med. Britt-Ingjerd Nesheim intervjuet av Gunnvor Grønsdal.

- Blivende mødre er svært bevisste på sitt inntak av medisiner i svangerskapet, og heldigvis er det få av dagens medisiner som er fosterskadelige. Når vi vet at en kvinne tar et medikament som kan gi fosterskade, blir hun godt informert i forkant, sier professor dr. med. Britt-Ingjerd Nesheim som er overlege ved Kvinneklinikken, Ullevål sykehus.

- De fleste kvinnene som blir gravide i dag, får kjennskap til svangerskapet svært tidlig. Allerede 3 uker etter befruktning kan kvinnen få vite om hun er gravid eller ikke, noe som kan resultere i at hun tidlig kan legge om kosthold, røyke- og alkoholvaner eller ta andre forbehold. Det er viktig å være klar over at risikoen for å føde barn med misdannelser etter bruk av medisiner er liten. I et svangerskap hvor mor ikke har brukt noen form for medisiner er det 3% risiko for fosterskade. I tilfeller der mor har brukt noen form for medisin, øker muligheten for misdannelser til 6 prosent.

De store tragediene

- De fleste av oss har vel hørt om medisinen Thalidomid som på 50-tallet ble gitt til kvinner for å redusere kvalme i svangerskapet. Det viste seg å være katastrofale følger av denne typen medisin, da barn av mødre som hadde benyttet seg av dette preparatet, ble født med store misdannelser av armer og ben. Et stort antall kvinner hadde tatt denne medisinen også her i Norge. Inntak av Thalidomid var svært skadelig i den perioden hvor ben og armer dannes, i uke 5 og 6. Et annet klassisk eksempel på en slik skadelig medisin er bruken av dietylstilboestrol, et østrogenlignende stoff som også ble gitt på 50-tallet. Denne medisinen skulle forhindre for tidlig fødsel. Når disse barna ble født, var ingenting galt. Men da jentene ble unge kvinner utviklet de en helt spesiell form for kreft, skjedeslimhinnekreft. Både jenter og gutter hadde nedsatt evne til selv å få barn. Disse tragediene førte til at det kom strenge kriterier for å få godkjent nye medisiner. Når det gjelder fosterskade, skal medisinen nå prøves ut på 3 ulike dyrearter, hvor svangerskap og fødsel alltid inngår. Norge følger EU sine restriktive direktiver når det angår godkjennelse og salg av medisin.

Gir fosterskade

- Et av de preparater vi i dag vet gir slike skader er Retinolsyre, et vitamin A preparat som gis mot alvorlige kviseproblemer. De som får denne medisinen, vil få klar beskjed om alvorlighetsgraden med hensyn til svangerskap. Pasienten blir anbefalt ikke å bli gravid inntil ett år etter avsluttet behandling. Det er ikke mange som får denne medisinen, og den gis kun ved meget alvorlige kviseproblemer. Bruk av cellegift i svangerskapet gir også alvorlige misdannelser. Der hvor det blir nødvendig å gi mor cellegift på grunn av kreft, velger vi ofte å avbryte svangerskapet, enten i form av abort eller fremprovosert fødsel. I de tilfeller hvor den gravide bruker medisin mot epilepsi, vil det være en høyere risiko for fosterskade enn ellers. Det er viktig at kvinnen fortsetter med sin medisin, og i samarbeid med sin lege kan de finne frem til den medisinen som gir minst risiko for slike skader.

- Så gravide skal ikke slutte å ta sin medisin?

- Det er viktig at kvinnen ved kronisk sykdom fortsetter å ta den medisinen legen har foreskrevet. Er det noe kvinnen lurer på, kan hun kontakte legen sin for å diskutere alternative muligheter, eventuelt redusere dosen. Ofte er den gravides sykdom farligere for fosteret enn selve medisinen.

- Finnes det noe mot kvalme?

- Er den gravide kvalm i svangerskapet kan hun prøve de vanlige rådene med å spise et kjeks eller noe annet tørt på fastende hjerte om morgenen. Hjelper ikke dette, kan hun prøve Postafen som er et preparat mot reisesyke som har vist seg effektiv mot svangerskapskvalme. Postafen er det preparatet av samtlige vi gir mot kvalme vi med størst sikkerhet kan si ikke gir fosterskader, fordi det har vært brukt så mye og er undersøkt så grundig.

- Medisin mot angst og depresjon..

- Det er ikke holdepunkter for å si om medisiner som ulike typer beroligende og de såkalte "lykkepillene" kan gi fosterskade. Jeg ville selv være betenkt på alt som virker inn på fosterets hjerne - som jo er det samme som virker på mors hjerne, men vi har ikke holdepunkter for å si at disse preparatene kan gi fosterskader. De fleste som bruker disse preparatene har et bevisst forhold til bruken, og i samarbeid med sin lege kan de finne frem til doser som gir god effekt for kvinnen uten å ha for stor innvirkning på fosteret.

- Hva med kortison?

- I de tilfeller hvor kvinnen trenger kortison på grunn av alvorlig sykdom, skal hun fortsette å ta denne. Sykdommen kan også her være verre en selve kortisonen. Dagens kortisonsalver absorberes lite, og brukes ofte kun i en bestemt tidsperiode. Også her vil jeg anbefale at kvinnen tar kontakt med sin lege.

- Høyt blodtrykk...

- Lett forhøyelse av blodtrykket i svangerskapet er ikke farlig og skal ikke behandles om det da ikke utvikler seg til svangerskapsforgiftning. Dreier det seg om alvorlig svangerskapsorgiftning, vil det som oftest være nødvendig å sette i gang fødselen.
Gravide som har hatt høyt blodtrykk også før svangerskapet, skal fortsette å ta sin medisin.

- Hva med allergimedisiner?

- Kvinnen skal fortsette å ta sine allergimedisiner i samarbeid med sin lege.

Kosthold

- I Norge har vi et så variert og godt kosthold at det ikke skal være nødvendig med noe ekstra tilskudd. Nordmenn spiser ofte tilskudd i form av ulike typer vitamin og mineralpreparater. Dette er selvfølgelig ikke skadelig, men om den gravide har et normalt og variert kosthold, som også består av rikelig med frukt og grønnsaker, så skulle det klare seg også for den kommende mamma.

- Er det nødvendig å ta jerntabletter?

- For noen tiår tilbake måtte alle gravide spise jern i store mengder, noe som førte til både forstoppelse og annet ubehag. Dette er vi nå gått bort ifra, da vi vet at det er helt normalt at blodprosenten synker i svangerskapet fordi blodet under et svangerskap inneholder større mengder blodplasma.

- Hva med folat?

- Det har vært mye skriverier om at alle kvinner bør begynne å ta folat 3 måneder før et eventuelt svangerskap, og fortsette med å ta preparatet 3 måneder etter at hun er blitt gravid. Bakgrunnen for anbefalingen er undersøkelser som viser at ved å ta folat reduseres risikoen for at fosteret skal utvikle ryggmargsbrokk. Nå vet vi at risikoen for å få barn født med ryggmargsbrokk er svært liten. I tillegg er det få kvinner som planlegger sitt svangerskap, og dermed starter å spise folat 3 måneder før en eventuell befruktning. Det er også kvinner, som av en eller annen grunn, ikke får tatt sin folat i løpet av de første 3 månedene. Jeg er redd denne sterke fokuseringen på folat skaper mye frykt hos den gravide som verken har planlagt svangerskapet eller har spist folat. Jeg gjentar - risikoen for at fosteret skal utvikle ryggmargsbrokk er liten....

Røyking i svangerskapet

- Det farligste - og langt farligere enn de fleste medisiner - er røyking i svangerskapet.
Vi kjenner til en rekke farer som lurer når den blivende mamma røyker:

  • Barnet er født med lavere fødselsvekt
  • Nyfødte barn av røykende mødre har større problemer med å legge på seg
  • Økende risiko for tidlig fødsel
  • Økende risiko for spontanabort
  • Økende risiko for krybbedød
  • Lærevansker

- Vi vet også at barn som blir utsatt for passiv røyking, oftere blir syke.

- Hva skal gravide som røyker gjøre?

- Det beste er selvfølgelig at de slutter å røyke, og mange gravide gjør det eller reduserer forbruket. Men undersøkelser viser dessverre at for noen kvinner er det slik at dess mer de blir bedt om å slutte, dess mer røyker de. Noe som kommer av at hun blir redd når hun får høre om risikoen for fosterskade. Så prøver hun å døyve angsten med mer nikotin. Da er det bedre at de som ikke klarer å slutte helt, redusere antall sigaretter til det absolutt nødvendige.

- Hva med alkohol?

- Gravide som har et høyt alkoholforbruk i svangerskapet, føder barn med diagnosen Føtalt alkohol-syndrom. Barnet har da ytre misdannelser og nedsatt intelligens. Kvinner som drikker mer enn 3 alkoholenheter daglig, er i risikosonen for å få barn med skader av ulik grad. Når det gjelder lavere forbruk, har vi ingen sikre holdepunkter for at det er skadelig - det vil si at eventuelle skader ikke er så store at det er lett å påvise dem. Vi pleier å mane til avholdenhet siden risikoen ikke er avklart og fordi det da er best å være på den trygge siden..

- Hva er 3 alkoholenheter?

- En enhet er eksempelvis 1 glass øl i et ølglass, 1 glass vin i et vinglass eller 1 glass likør i et likørglass.

Amming

- Det er generelt liten risiko for at medisiner som går over til barnet via morsmelk gjør skade. Når det gjelder alkohol, tynnes også dette kraftig ut på vei over til barnet. Om det er mulig kan en prøve å unngå og amme om en har inntatt et større kvanta alkohol. En kan da pumpe opp melk på forhånd, eller velge å gi tillegg. Et moderat konsum er ikke farlig. Større kvanta bør man unngå, både på grunn av overgangen til barnet og fordi en alkoholpåvirket mor neppe er den beste til å ha omsorg for et spebarn.

Eksperter på svangerskap

- Kvinner som blir gravid nå til dags, er som oftest svært bevisste og kunnskapsrike. Det finnes jo mye informasjon om hva en bør gjøre og hva en ikke bør gjøre. Tidsskrifter, ukeblader, dagsaviser og Internett er noen av de kanalene som brukes for å spre kunnskap. Ikke all informasjon er like god, og ikke alle undersøkelser det refereres til er godkjent vitenskapelig, men blåses opp til sensasjoner og gode historier. Er du som gravid i tvil, spør jordmoren eller legen din, avslutter professor dr. med. Britt-Ingjerd Nesheim.

Oppdatert: 2006

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook