Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Skader forårsaket av motorgressklippere

Hver vår tar tusenvis av nordmenn frem motorgressklipperen - få av oss tenker på at den faktisk kan være farlig i bruk hvis man ikke er påpasselig. Men undersøkelser har vist at skader som er forårsaket av motorgressklippere er langt mer alvorlige enn mange andre hjemme- og fritidsulykker. - De vanligste skadene forårsaket av motorgressklippere er hånd- og fotskader, sier overlege Ulf Bjørnstig ved Kirurgisk klinikk, Norrlands Universitetssjukhus. Sammen med tre legestudenter har han analysert et materiale vedrørende motorgressklipper-skader.

- Den typiske skaden forårsaket av motorgressklipper er en dyp sårskade på høyre hånds pekefinger, sier overlege Ulf Bjørnstig.

- Dette skyldes som oftest at brukerne ikke har slått av motoren når de renser gressklipperen for gress eller annet rask. Da er det lett å komme bort i kniven med hendene og fingrene. Håndskadene utgjorde faktisk hele 60 % av motorgressklipper-skadene som ble innrapportert til Universitetssjukhuset.

- Hvem er det som er mest utsatt for å få slike skader?

- Det er gjerne menn i førti/femtiårsalderen. Det er jo ofte de som tar seg av gressklippingen. Kvinner og barn rammes oftere av "slyngskader", det vil si av skader forårsaket av småsteiner, metallbiter og annet som slynges ut fra gressklipperen. Håndskadene utgjorde nesten 70 % av mennenes skader og 55 % av kvinnenes skader.

- Hvordan oppstår skadene?

- De oppstår gjerne når man skal fjerne noe som har satt seg fast i maskineriet og som vanskeliggjør videre klipping. Hvis man da ikke sørger for at motoren er slått av, kan fingrene lett komme i kontakt med den roterende kniven. Dette kan føre til dype kutt eller avkuttede fingertupper, noe som gjør utrolig vondt. I verste fall kan flere fingre gå tapt, sier Ulf Bjørnstig. Han forteller at slike alvorlige skader ofte krever kirurgisk behandling, en sjelden gang transplantasjon.

- Hvilke fingre er det som er mest utsatt?

- I undersøkelsen vår var det dobbelt så mange som hadde skader på høyre hånd som på venstre hånd. Det er gjerne høyre hånd man bruker når man skal fjerne rask fra knivbladene. På høyre hånd er det pekefingeren som er mest utsatt, på venstre hånd langfinger og ringfinger. Men det er ikke bare fingrene som er i faresonen. Også føttene og tærne er utsatt. Den vanligste ulykkesmekanismen ved fotskader er at man prøver å sparke bort noe som har festet seg til gressklipperen mens motoren er i gang. Men det kan også oppstå skader hvis man snubler eller glir i vått gress og deretter får gressklipperen over foten. Dette skjer gjerne når man drar gressklipperen etter seg opp en skråning. I slike tilfeller kan det godt gå med en eller flere tær. Det er også eksempler på at halve foten er blitt revet av.

Flere fotskader i Norge

I Bjørnstigs undersøkelse utgjorde fotskadene 25 % av ulykkestilfellene. I en annen, norsk undersøkelse utgjorde fotskadene hele 41 %. Faktisk har Norge en langt større andel fotskader enn land som Sverige, Danmark og England, sier Ulf Bjørnstig.

- Hvor vanlig er slike skader forårsaket av motorgressklipper?

- Her i Norrland er de mye mer utbredt enn motorsag-ulykker. Dette til tross for at Norrland er et typisk skogsdistrikt. Vi registrerer gjennomsnittlig mellom tyve og tredve skader i året i en befolkning på ca 120.000 mennesker. Ved små, enkle forholdsregler kunne de vært unngått.

- Du nevnte slyngskader. Hvor ofte forekommer de?

- Skader som skyldes utslyngede gjenstander fra gressklippere er mindre utbredt enn hånd- og fotskader. Men problemet her er at det ofte er små barn som blir rammet. Små barn foretrekker jo som kjent å leke i nærheten av de voksne, også når de klipper gresset. Og de leker gjerne nær bakken. De gjenstandene som blir slynget ut av gressklipperen går sjelden høyt. Derfor kan barn veldig lett bli truffet. Det er eksempler på barn som har fått steiner eller metallbiter inn på øyet, og som er blitt blinde på det ene øyet. Det har også forekommet benbrudd grunnet slyngskader. Det alvorligste tilfellet inntrådte sommeren 1996 her i Sverige. Da døde en seks års gammel gutt på grunn av en gjenstand som ble slynget ut av gressklipperen.

- Du har nå nevnt hånd- og fotskader. Kan det oppstå andre typer skader?

- Det har forekommet at barn har satt seg på den varme motoren og fått annengradsforbrenning.

Forebyggende tiltak:

  • Pass på at barna ikke leker i nærheten av deg når du skal klippe gresset. Du bør også passe på at barna ikke bruker gressklipperen når voksne ikke er til stede.
  • Bruk solide og kraftige sko når du klipper gresset, helst sko med stålhette og sklibeskyttelse. Da reduserer du risikoen for fotskader.
  • Slå av motoren når du fjerner gress mv. fra gressklipperen. Da unngår du håndskader.
  • Unngå å sparke vekk gress og andre ting fra rotorbladene når motoren er i gang.
  • Bruk beskyttelsesutstyr når du bruker motorgressklipperen, (f.eks beskyttelsesbriller.)
  • Gressklipperen bør ha "dødmanngrep". Det vil si at motoren eller rotorbladene stanser så snart du slipper håndtaket på klipperen.
  • Det bør innføres bedre beskyttelse mot de roterende og varme delene av klipperen slik at risikoen for å komme med foten innunder dekslet blir mindre. En bedre beskyttelse kan også redusere risikoen for å komme i kontakt med den varme motoren eller avgassrøret.
  • Gressklipperne bør ha bedre beskyttelse mot utslynging av gjenstander. Det er bedre om prosjektilene rettes nedover mot bakken. Dette vil kunne redusere øyeskadene. En oppsamlingsmulighet inne i gressklipperen ville være det beste.

Intervjuer: Marianne Næss

Publisert: 1997

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook