Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Guide til et vellykket legebesøk

  • Når bør du oppsøke lege, og hvem skal du gå til?
  • Hvordan kan du forberede deg til et legebesøk?
  • Hvordan bør du opptre under konsultasjonen og hva kan du forvente av legen?
  • Hvordan skal du greie å huske det legen sa til deg?

Når du går til lege, forventer du at vedkommende skal lytte, forstå, og hjelpe deg. Men skal resultatet bli tilfredsstillende, kreves det visse ting av deg som pasient også.

- Mange av de problemene folk søker lege for i dag, ordnet man opp med selv i gamle dager, sier Kirsti Malterud, professor i allmennmedisin ved Universitetet i Bergen. - Mange plager har løsninger som ikke behøver å være medisinske; det kan være lidelser man kjenner årsaken til og som går over av seg selv.

- Når bør jeg søke lege?

- Når det er noe du plages med, eller noe du bekymrer deg for - og du ikke finner ut av på egen hånd eller i samarbeid med noen som står deg nær.

Timebestilling

- Hvilken lege skal jeg gå til?

- Gå alltid til fastlegen i første omgang.

- Når skal jeg be om å bli henvist til spesialist?

- Pasienter skulle ikke behøve å be om slik henvisning, det er fastlegens oppgave å vurdere når hun/han kommer til kort - og sende deg videre. Men vil du gjerne komme til en spesialist, så forklar legen hvorfor. Ikke slå deg til ro om du føler at noe er feil.

Den første du vanligvis møter på et legekontor er legesekretæren. Når du bestiller time, spør hun gjerne hva det gjelder, og hun spør fordi legen skal kunne prioritere tiden best mulig og være forberedt når du kommer. Du behøver ikke gå i detalj, det holder at du for eksempel sier: Jeg trenger en gynekologisk undersøkelse.

Har du en plage du selv synes det haster med, skal du ikke behøve å vente i flere uker. Fortell legesekretæren hvorfor du tror du trenger å komme til tidligere, for eksempel at det gjelder en sykemelding eller at du ikke orke å gå med dette lenger. Er det ikke mulig å få time innen rimelig tid, så spør hvor du kan henvende deg for å komme raskere til.

Forbered legebesøket

For å utnytte tiden hos legen best mulig, er det fint om du er forberedt på hva legen vil spørre deg om - og hva du vil spørre legen om. Kommer du til en ny fastlege, vil legen ofte spørre om følgende:

- Navn, adresse, telefon og personnummeret ditt.

- Om du bruker noen medisiner, og i tilfelle hvilke og hva du har fått dem for. Det beste er å ta med eventuelle medisiner. Å si at du bruker noen små, hvite tabletter for dette eller hint, hjelper ikke legen noe særlig. Husk at p-piller også er medisiner.

- Om du har hatt langvarige og/eller alvorlige sykdommer du har vært behandlet for - enten av lege eller på sykehus, eller om du har hatt noen operasjoner.

- Om du har allergier, eller har reagert allergisk på noen medisiner.

- Om du har vært hos en annen lege med det du nå søker hjelp for, og om du eventuelt har tatt noen prøver. Det er helt i orden å bytte lege, og den siste legen kan godt be om utskrift av journalen hos din forrige lege hvis du ønsker det.

- Hva som er problemet ditt, om det har vart lenge eller det er noe nytt, hvilke symptomer du har, hva du selv mener er årsaken - og hva du eventuelt bekymrer deg for.

Skriv gjerne opp på en lapp spørsmål du ønsker å stille legen så du ikke glemmer noe.

En time hos legen er ikke en time

Du må av og til regne med noe ventetid før du slipper inn til legen, for et legebesøk kan av forskjellige grunner komme til å ta litt lengre tid enn de 12-20 minuttene som vanligvis er avsatt. Blir ventetiden mer enn 15-30 minutter, vil legesekretæren sannsynligvis komme ut på venteværelset og gi beskjed om det.

I løpet av besøket skal legen hilse på deg og bli kjent med deg hvis du er ny, finne ut hvorfor du kommer, eventuelt planlegge og gjennomføre en undersøkelse, informere om plagene dine og kanskje diskutere et behandlingsopplegg med deg. Kanhende trenger du en resept eller en henvisning. Legen skal til slutt gjøre journalnotat.

Hører du til dem som sjelden oppsøker lege, og som når du endelig har samlet deg til å gå, har mange problemer eller problemer som har vart lenge? I så fall bør du sammen med legen legge opp en plan slik at du kan ta opp ett og ett problem i den rekkefølge som du prioriterer. Ofte kan det da være lurt å dele opp saklisten og komme tilbake så du kan få skikkelig tid til hvert problem.

Bruk dine egne ord

Vel på plass foran legen, har du krav på full oppmerksomhet. Det er derfor viktig at legen ikke tillater forstyrrelser som telefoner eller andre avbrytelser mens konsultasjonen pågår. Hvis dette er noe som hender ofte, og som sjenerer deg, så snakk med legen om det kan unngås.

Bruk dine egne ord når du skal forklare hva som er i veien. Fortell hva du tenker om plagene dine, hvordan du mener du har fått dem og hva de skyldes. Legen behøver ikke å være enig i vurderingene dine, men det gjør det lettere for vedkommende å forstå deg. Forsøk ikke å tillempe fremstillingen din til det du tror legen forventer at du skal si. Hvis legen spør deg om noe du ikke forstår, så be henne/han forklare spørsmålet.

Legen skal informere

Du kan forvente at legen forteller deg hva hun/han finner ut eller mistenker når det gjelder plagene dine, ikke at vedkommende bare er taus med uutgrunnelig mine. Det er legens oppgave å gjøre ting begripelig for deg, og å forsikre seg om at du har forstått det. Vær ikke redd for å spørre, det er ikke du som er dum om du ikke forstår. Stopp opp og be legen forklare om igjen om det er noe du er usikker på. Legen vet at det er mange situasjoner hvor man ikke får med seg alt, særlig når det gjelder alvorlige og bekymringsfulle tilfeller, og at tingene derfor kanskje må sies flere ganger.

Er du usikker på hva som er blitt avtalt, så spør igjen før du går. Skriv ned det du gjerne vil huske, eller be legesekretæren notere ned det viktigste for deg. Synes du ikke at du har fått svar på alle spørsmålene dine, eller kommer du på noe mer, så bestill en ny time.

Kanskje føler du deg usikker på noe etter at du er kommet hjem, for eksempel bruk av medisiner. Da kan du ringe tilbake. Men vent ikke at du får snakke med legen med det samme; legesekretæren vil sannsynligvis be legen ringe deg igjen, det er en del av det systemet som skal beskytte også DEG når DU sitter inne hos fastlegen din.

Fysiske eller psykiske plager?

Mange ganger kan det være vanskelig for legen å finne ut om det handler om fysiske eller psykiske plager - eller kanskje en kombinasjon av begge deler. I så fall vil vedkommende gjerne be deg komme igjen for å bli bedre kjent med deg.

- Enkelte problemer er så følsomme at pasienten trenger tid og trygghet for å våge å komme frem med dem, sier Malterud. - Det er legens oppgave å skape tillit slik at opplysninger kan komme på bordet, og har du ikke tiltro til legen, bør du ikke gi slik informasjon.

Det er flest kvinner som søker lege, og fordi menn lenge var toneangivende innen medisinen, har kvinners måte å fortelle om sine problemer på ofte blitt oppfattet av helsevesenet som hysterisk eller sytende. I dag ved de fleste leger at dette har å gjøre med at kvinner og menn uttrykker seg på forskjellig måte, og gode leger oppfatter ikke kvinner som hysteriske eller sytete. For en god lege er det viktig å ta seg av hele mennesket.

Hvis du ikke er fornøyd med legen

Hører ikke legen på det du sier, bør du minne deg selv om at det er du som er hovedperson og oppdragsgiver, og at det ikke er din skyld at legen ikke følger med. Si fra hvis du føler at legen er på villspor, og forsøk å komme inn på rett spor om du skjønner at dere snakker forbi hverandre. Du har selv medansvar for helsen din; legen er en fagperson som er ekspert på medisin, men du er ekspert på deg selv. Om du for eksempel ved ettertanke kommer til at du ikke vil bruke tablettene som er foreskrevet, så ta kontakt med legen om din tvil - i stedet for å justere medisinen på egen hånd.

- Det er alltid en grunn hvis du føler deg skeptisk, og ofte ligger det misforståelser bak. Ta det opp med legen, og skaff deg en annen leges mening om den første ikke hører på deg, råder Malterud. Hun peker på det faktum at den feilen som oftest ligger i bunnen av pasienters misnøye og klagesaker, er at konsultasjonen har handlet om noe annet enn det pasienten kom for. - Nøl ikke med å bytte fastlege hvis du ikke har tillit til den du er kommet til, eller dere ikke greier å skvære opp. Det er ingen grunn til å nære en overdreven respekt og autoritetsskrekk overfor legen, og det er ingen skam om pasient og lege ikke passer sammen. Men vit også at det eksisterer sykdommer og tilstander som det ikke finnes behandling for. Vil du klage på en lege eller på behandling du har fått, kan du be en annen lege hjelpe deg. Klagesaker sendes Fylkeslegen, og over denne står Statens Helsetilsyn.

Intervjuer: Gudrun Vinsrygg

Publisert: 2005

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook