Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Gammeldags gulvvask avlegs...

Dårlig inneklima kan føre til helseplager som hodepine, uopplagthet og en følelse av svimmelhet. Andre symptomer er irritasjon i øynene, nesen og i halsen, snue, nesetetthet, hoste og heshet. For å forebygge disse plagene, er det viktig å sørge for godt renhold og god utlufting. Tidligere ble såpe og vann ansett som den mest effektive metoden å gjøre huset rent på. I dag er det kommet til nye og langt mer effektive rengjøringsmetoder. Allikevel er det mange som fremdeles sverger til vann og såpe/rengjøringsmiddel...

- Gammeldags gulvvask er i dag avlegs, sier spesialrådgiver Stein Ekkeren som er utdannet kjemiker. Han jobber på avdeling bygg og innemiljø, seksjon innemiljø, ved Teknologisk institutt i Oslo. Her har han blant annet vært med på å utteste ulike rengjøringsmetoder og hans konklusjon er klar: Tørre rengjøringsmetoder er langt mer effektive enn de våte metodene til å fjerne støv og løst smuss.

- Forsøk her ved TI har vist at gulvvask med vann og såpe ikke er noen godt egnet metode for å fjerne støv. Når vi rengjør med såpe og vann, fjerner vi ikke støvet; vi sprer det ut over gulvflaten. Etter en vanlig gulvvask kan det derfor være like mye støv på gulvet som det var før rengjøringen startet, påpeker Stein Ekkeren. - Dette gjelder vel og merke gulvflater som ikke var sterkt tilsmusset før de ble vasket. Det vanlige idag er å bruke varmt vann og forholdsvis mye rengjøringsmiddel når man vasker. Da tror man at det blir rent og pent. Men dette stemmer ikke. Det mange ikke vet, er at både bakterier og sopp trives og formerer seg i mye fuktighet og varme. Hvis det blir restfuktighet tilbake etter gulvvask, kan dette resultere i at både sopp og bakterier får svært gode vekstforhold. Disse mikroorganismene kan være mye helsefarligere enn støv.

Tørre metoder er best

- Hvilke rengjøringsmetode vil du anbefale?

- Selv ville jeg valgt den rengjøringsmetoden som var lettest for å holde gulvet rent og som ikke ødelegger overflatene. Til harde gulv av tre, parkett, laminat, kork, vinyl og linoleum ville jeg valgt en tørr rengjøringsmetode, for eksempel mopping. Tørre metoder er mye lettere enn de våte, de krever mindre energi og gir færre belastninger på ryggen og armene. Man unngår også håndeksem som kan utvikle seg når hendene er mye i vann. Men det viktigste er at de tørre metodene er langt mer effektive enn de våte. Tørrmopping gjør faktisk gulvene mye renere enn gulvvask. Det finnes mange mopper å få kjøpt. Noen av disse er beregnet på større lokaler, som for eksempel til rengjøring av barnehager, skoler og kontorer. Disse moppene har vanligvis en lengde på 60 cm. I tillegg finnes det en del mindre mopper med en lengde på 40 cm. Disse er godt egnet til rengjøring av vanlige hus og leiligheter. Det som gjør moppene så enkle å bruke er at skaftet er regulerbart. Du kan med andre ord velge den lengde som passer best. Selve moppestativet, hvor kluten er festet, er lett bevegbar og kommer godt til i alle krokene og langs listene. Noen av de moppene som er enklest i bruk er de oljeimpregnerte moppene. Det som kjennetegner disse moppene er at selve klutene er tilsatt olje, noe som gjør smusset lettere å fjerne. Dessuten slipper man å vaske klutene etterpå. Man bruker nemlig engangskluter av papir. En annen type mopper er de syntetiske moppene med elektrostatisk effekt. Disse er også glimrende i bruk. De virker slik at de ved friksjon mot gulvet eller annet ikke-ledende materiale, blir statisk elektriske. Da trekker de lettere til seg støvet. Elektrostatmopper tar vanligvis ikke tyngre partikler som sand og småstein. Disse partiklene må derfor feies opp med en feiekost og et støvbrett etterpå. Når man bruker mopper, er det viktig at klutene rengjøres godt etter bruk. Du kan gjerne bruke rengjøringsmiddel, men unngå for all del skyllemiddel. Problemet med de tørre metodene er at de ikke fjerner flekker. Derfor bør man kombinere moppingen med å bruke en fuktig klut eller en fuktmopp etterpå. Bruk tørre metoder for å fjerne støv og løst smuss, fuktige eller våte metoder for å fjerne flekker og fastgrodd smuss. I enkelte situasjoner kan også rengjøringsmidler være påkrevet. Dette gjelder for eksempel når man skal fjerne inngrodd skitt og fettflekker på kjøkkenet.

Andre rengjøringsmetoder

Det finnes også mange andre rengjøringsmetoder enn de som her er nevnt. Mest vanlig er støvsuging av gulv. Denne metoden kan brukes på alle typer gulv.

- Når det gjelder rengjøring av harde gulv, har mopping vist seg å være en langt bedre metode enn å bruke støvsuger. Når det gjelder teppebelagte gulv, er støvsuger derimot best egnet. Det aller beste er å investere i en sentralstøvsuger. Dette er en støvsuger som har selve motoren og støvsugerposen plassert utenfor oppholdsarealet. Mange velger å bygge støvsugeren inn i en vegg eller kott, noen plasserer den i kjelleren. På denne måten unngår man at utblåsingsluften, som inneholder finstøv, blåses ut i rommet. En sentralstøvsugere koster fra 4 til 6.000 kroner. Det finnes også mobile støvsugere som kan være effektive. De beste er støvsugere påmontert såkalte "HEPA-filtre". Fordelen med HEPA-filtre er at disse filtrene er så finmasket at den utblåsingsluften som går ut i rommet, er like ren eller renere enn romluften. Det eneste problemet med disse støvsugerne er at filteret er dyrt. Det koster vanligvis 400 - 600 kroner og må skiftes hvert annet eller tredje år.

- Hva med støvsugere med "finfiltre"? Er de like bra?

- Her ville jeg være mer skeptisk. Når det bare står "finfilter" på støvsugeren, har man ingen garanti for at filteret faktisk stopper mikropartiklene. Dermed kan man risikere at de minste partiklene går ut igjen med romluften. Det er disse mikroskopisk små partiklene som utgjør den største helsefaren for allergikere og astmatikere. De er så små at de går rett ned i lungene hvor de kan utløse reaksjoner.

- Er damprengjøring en effektiv metode når det gjelder å få det rent?

- Damprengjøring er en metode som jeg absolutt ikke vil anbefale overfor vanlige husholdninger. Riktignok kan vasking med damp være bra nok til sitt bruk. Men det er en mye dyrere metode enn for eksempel mopping. For det andre blir ikke gulvene renere ved å bruke damp enn ved andre rimeligere metoder. Og for det tredje bruker man minst like lang tid på selve rengjøringen. Dampen fjerner nemlig ikke skitten, den bare løser den opp. Deretter er det nødvendig å bruke kluter for å tørke opp smusset. For det fjerde kan dampen, som ofte kommer opp i 120 grader C, bidra til å ødelegge gulvoverflatene.

- Det er kommet en del regjøringsmaskiner på markedet som påberoper seg å kunne brukes til nærmest alt. Hva mener du om disse?

- Det er helt vilt å gå til anskaffelse av disse maskinene. De koster gjerne bortimot 12 -18.000 kroner og er dertil tungvinte i bruk. Allikevel er det en del mennesker som forledes til å kjøpe disse maskinene. Markedsføringen her er svært aggressiv. Man får gjerne høre at maskinene både kan brukes til gulvvask, vask av møbler og tepperens samt til en rekke andre formål. Det som ikke nevnes, er at maskinene må rengjøres grundig etterpå. Spesielt gjelder dette de vannbaserte maskinene. Dette er både tungvint og tidkrevende. Hvis ikke alle delene rengjøres godt etter bruk, kan det komme muggsopp i maskinen som blåses ut igjen ved neste rengjøring. Muggsopp er, som mange vet, mye farligere enn støv.

Valg av kluter og rengjøringsmiddel

Rengjøring innbefatter ikke bare rengjøring av gulv, men også rengjøring av border, benker, baderom og vinduer. Til dette anvender vi gjerne kluter.

- I dag er det kommet til mange nye kluter på markedet som er langt mer effektive enn de mest vanlige, forteller Stein Ekkeren. - Det finnes for eksempel syntetiske kluter av nylon som har en svært god sugeevne når det gjelder støv. Disse kan brukes til vanlig støvtørring. Når man rengjør overflater, er det viktig å bruke minst mulig fuktighet; dette fordi fukt skader de aller fleste overflater. Unngå også å bruke strikkekluter; disse er spesielt dårlig egnet til å fjerne støv. Sats istedet på kluter laget av mikrofiber som er langt mer effektive og som fjerner smuss uten bruk av rengjøringsmidler. Mikrofiber-klutene er spesielt bra til problemrengjøring og fjerner til og med fett. Derfor er de godt egnet til skitne, fettede vindusruter og nedsmussede baderom. Klutene skal være fuktige, men godt oppvridde - før de taes i bruk. Andre typer kluter som skal være effektive er vevete kluter eller "nonwoven"- kluter.

- Hvilke rengjøringsmidler vil du anbefale?

- Reklamen lover oss gjerne rene og skinnende gulv hvis vi bruker det eller det spesielle vaskemidlet. Dessverre er vi i dag helt prisgitt leverandørene når vi velger såper eller andre rengjøringsmidler. Selv ville jeg satset på PH-nøytrale syntetiske midler til den daglige rengjøringen. De er skånsomme for overflatene. Til storrengjøringen, hvor man skal vaske sterkt tilsmussede overflater, ville jeg derimot valgt et alkalisk middel (pH 8,5-11). Til å fjerne rust, irr og lignende ville jeg valgt sure midler. Vær for all del nøye med doseringen! De fleste av oss bruker altfor mye vaskemidler.

- Er det best å bruke god gammeldags grønnsåpe?

- Grønnsåpe ville jeg i allefall ikke anbefale. For det første er grønnsåpen skadelig for de fleste overflater - fordi den er alkalisk. For det andre kan såpen lett omdannes til kalksåpe som danner et uløselig belegg. Dette forekommer gjerne på badet i boliger med hardt og kalkholdig vann. Når man bruker vann og såpe kan man lett få håndeksem. Derfor er det viktig å bruke hansker. I dag finnes det også egne "allergihansker" å få kjøpt. Innenfor disse hanskene bør man bruke bomullshansker. Det er viktig at hanskene vrenges før de vaskes og tørkes, avslutter Ekkeren.

Publisert: 1997

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook