Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Gynekologisk undersøkelse

Seksjonsoverlege Unni Merete Kirste intervjuet av Eli Gunnvor Grønsdal

Det er få kvinner som liker det, men vi må alle før eller siden gjennom det: en gynekologisk undersøkelse (GU).

- Når du vet hva du går til, blir det lettere å slappe av. Da er det ingen grunn for å grue seg, sier gynekolog og seksjonsoverlege Unni Merete Kirste.

Har du underlivsplager, er gravid eller om du skal ta celleprøve - så må du gå til legen for å få utført en gynekologisk undersøkelse. En slik undersøkelse kan gi svar på om alt er som det skal eller om du blant annet har celleforandringer i livmorhalsen, seksuelt overførbare sykdommer som klamydia, kjønnsvorter eller andre plager som skjedekatarr og bakteriell vaginose. Noen ganger finner legen cyster på eggstokkene. Legen kan også sjekke livmorens størrelse, fasong og om den ligger forover eller bakover.

- Hvordan foregår en gynekologisk undersøkelse?

- Legen har en gynekologisk benk eller stol på kontoret sitt. På benkens nedre del er det to benholdere. Etter at du har tatt av deg alle klærne nedentil legger du deg på benken og plasserer bena dine i benholderne. Dette gjør at legen lettere skal kunne se innover i skjeden. Det kan føles ubehagelig, men undersøkelsen tar ikke så lang tid, rundt fem minutter. Det er viktig at du prøver å slappe av. Spenner du musklene kan undersøkelsen føles ubehagelig og smertefull, sier seksjonsoverlege Unni Merete Kiste som arbeider ved Kvinneklinikken, Haukeland Universitetssjukehus. - Legen sitter på en krakk mellom bena dine. For å se inn i skjeden bruker hun et instrument kalt spekulum. Et spekulum er som oftest laget av stål og ser enten ut som en hake eller et nebb. Før det føres inn i skjeden påfører legen gelé for at det skal gli lettere. Når spekelet er på plass i skjeden, åpnes det og legen kan se inn til livmortappen. Midt i livmortappen er det en liten åpning hvor livmorhalsen munner ut. Det er her menstruasjonsblodet renner ut og det er fra denne åpningen at legen tar celleprøve for å se om du har celleforandring. For å ta denne prøven fører legen en liten børste inn i ytterste del av livmorhalsåpningen. Børsten snurres rundt og taes ut for å bli sendt til videre undersøkelse. Det kjennes som lett berøring eller som et lite stikk. Deretter føres et trespatel rundt livmortappen for å fange opp celler fra utsiden.

- Hva med klamydia?

- Klamydia er forårsaket av en bakterie som er svært vanlig hos seksuelt aktive, særlig unge mennesker av begge kjønn. Klamydia kan gi en infeksjon i bekkenet som kan føre til tette eggledere eller sædledere. Resultatet kan bli sterilitet. En klamydiainfeksjon kan være så mild at du ikke har symptomer. For å finne ut om du har klamydia føres en Q-tips inn i livmorhalsåpningen for å ta en prøve. Dette er ikke smertefullt. Hos gutter taes prøven fra urinrørsåpningen og det vil ofte oppstå en kortvarig svie. Noen leger har svært moderne prøveutstyr hvor du kun trenger å ta en urinprøve for å finne ut om du har klamydia. Flere helsestasjoner har også en slik test du kan gjøre selv.

- Blir jeg undersøkt utvendig også?

- Ja. Når legen har gjort sine observasjoner og tatt aktuelle prøver, fører hun to fingre inn i skjeden din og trykker på magen for å kjenne på eggstokkene dine og om livmoren din er forstørret. Hun sjekker også om livmoren ligger foroverbøyd eller bakoverbøyd. Begge deler er normalt, men hos de fleste vender livmoren forover. For at lege skal kunne gjennomføre en slik undersøkelse best mulig er det svært viktig at du klarer å slappe av.

- Hvordan oppdages cyster?

- Store cyster kan kjennes ved utvendig undersøkelse, men er det mistanke om cyster blir du vanligvis undersøkt videre med ultralyd. I den delen av livet hvor du har menstruasjoner, vil eggstokkene modne egg. Denne prosessen foregår inne i cyster. Som regel er disse cystene små
(mindre enn 3cm), men de kan også bli større. Når det påvises cyster i disse årene vil vi i første omgang vente å se om de blir borte av seg selv. Hvis de ikke forsvinner, vil legen vurdere om de er av en slik art, eller størrelse, at de trenger å bli operert bort.

- Hva mer undersøker legen?

- Legen ser etter kjønnsvorter, herpes og vurderer utfloden din. Hun kan også undersøke om du har en soppinfeksjon eller om det kan være bakteriell vaginose (skjedekatarr).  Er det mistanke om sopp eller vaginose kan du få svar straks, derimot må prøver fra klamydia, herpes, celleprøver og i noen tilfeller sopp, sendes til et laboratorium for dyrkning.

- Gjør det vondt å få utført GU?

- De fleste kvinner liker ikke en gynekologisk undersøkelse. De føler seg blottlagt og sårbare. I denne situasjonen er det lett å spenne seg, noe som kan gjøre undersøkelsen mer smertefull enn den behøver å være. Klarer du å slappe av er ikke en vanlig gynekologisk undersøkelse smertefull. Du kjenner små ilinger i de områdene hvor prøvene taes fra. Om du ønsker det har du rett til å ha med deg følge. Dersom du vet at GU gir deg smerter kan du ta noen smertestillende en time før undersøkelsen. Noen ganger kan det være at du blør etter undersøkelsen. Det går som regel fort over.

- Hvem kan gjøre en GU?

- Både fastlegen din og en gynekolog kan gjøre en GU. Det er viktig at du finner en du er komfortabel med. Mange kvinner ønsker å få utført undersøkelsen av en kvinnelig lege. Ønsker du å gå til en gynekolog, trenger du henvisning som til andre spesialister. En slik henvisning må ha en medisinsk begrunnelse. Det holder ikke at du ønsker å gå til en kvinnelig lege. Derimot kan fastlegen din henvise deg til en annen allmennpraktiserende kvinnelig kollega, om du ønsker det. Du kan selvsagt også gå til en privatklinikk, men da må du betale alt selv.

- Om jeg ønsker p-piller må jeg ta GU da?

- Nei, det er ingen grunn til å ta GU for å gi deg resept på P-piller.  

- Hva skjer når jeg skal sette inn spiral?

- Det beste er å sette inn spiral en av de første dagene du har menstruasjon. Da er livmorhalsen åpen og det er lettere å få den på plass. Det er vanskelig å si i forkant om det er smertefullt eller ei, da det varierer svært fra kvinne til kvinne. Som oftest går det greit, men i noen tilfeller må kvinnen sette inn spiral under narkose. Da må dette foregå på sykehus. Skal du gjennomgå en abort kan du be om å få satt inn en spiral under inngrepet. Å fjerne spiralen går som regel raskt og uten smerte.

- Hvor ofte må jeg ta GU under et svangerskap?

- Du kan gjennomgå en GU en gang under et svangerskap for å sjekke at alt er ok og eventuelt for å ta en celleprøve, men dette er ikke obligatorisk etter de nye nasjonale retningslinjene.

- Om jeg har hatt celleforandring må jeg gå oftere til GU da?

- Om du har fått behandling, som laserbehandling, bør du ta en GU etter fire til seks måneder og etter ett år. Deretter kan du gå tilbake til treårs kontrollene. 

- Når og hvor ofte bør vi kvinner gjøre en GU?

- En slik undersøkelse gjøres som oftest om du har en plage. Er du mellom 25 og 69 år bør du få tatt en celleprøve hvert tredje år. Har du uregelmessige blødninger, mye eller illeluktende utflod, kløe, svie og smerte bør dette undersøkes av lege. Har du passert overgangsalderen og får en blødning må du få gjort en GU. Har du problemer med å kontrollere vannlatningen din kan det også være lurt å ta en legesjekk slik at du kan få hjelp med plagene.


Relaterte intervjuer/artikler:

Publisert: 2006

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook