Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Når halsen svir og brenner...

Er du ofte plaget av sure oppstøt? Får du halsbrann etter at du har spist? Da kan det tenkes at du lider av "gastroøsofageal refluks", en fordøyelsessykdom som slett ikke er uvanlig. Det som da skjer er at surt mageinnhold kommer opp fra magesekken til spiserøret der det kan irritere.- Vanlige symptomer på denne tilstanden er sure oppstøt og svie i spiserøret eller halsbrann, forteller Anne Gjøen. Hun er klinisk ernæringsfysiolog ved Medisinsk klinikk, Ullevål sykehus. Gjennom sin jobb kommer Anne Gjøen stadig i kontakt med pasienter som har denne og lignende fordøyelsesplager. - Men mye kan rettes på gjennom justeringer av kosten, sier hun.

 Mange av oss har en og annen gang opplevd halsbrann og sure oppstøt. Dette er en vanlig, men ubehagelig lidelse. Det føles som om det nærmest svir og brenner nedover i halsen og spiserøret. "Jeg har nok for mye magesyre", tenker vi gjerne. Eller: "Det kommer nok av noe jeg har spist."

Som regel oppstår disse plagene like etter et måltid, og de er som regel helt ufarlige. Men oppstår de hyppig og regelmessig, kan de lett gå utover dagliglivet.

- Noen mennesker får sure oppstøt både på dagen og nattestider, sier Anne Gjøen. - Hyppige oppgulp av magesaft kan lett bidra til irritasjoner av den nederste delen av spiserøret. Resultatet kan bli sårhet og store smerter.

Slapp lukkemuskel

- Hva er årsaken til slike oppgulp?

- Når vi spiser, går den ferdigtygde maten ned gjennom spiserøret til magesekken. På innsiden av spiserøret finnes muskellag som hjelper til med å føre maten nedover. Fungerer disse musklene dårlig, kan rester av mat bli liggende nederst i spiserøret og irritere. Dette kan føre til fordøyelsesproblemer. Mellom spiserøret og magesekken finner vi en lukkemuskel hvis oppgave er å hindre at mageinnholdet går tilbake til spiserøret. Normalt åpnes denne lukkemuskelen i det vi svelger maten. I magesekken finfordeles maten og blandes med magesaft - og herfra føres den bearbeidede maten videre til tynntarmen der næringsopptaket foregår. Magesekken produserer saltsyre som vi bruker til å fordøye maten med. Av den grunn vil mageinnholdet alltid være mer eller mindre surt.

Hvis den lukkemuskelen - som altså befinner seg mellom magesekken og spiserøret - er slapp, kan dette føre til at det sure mageinnholdet presses opp i spiserøret, noe som resulterer i sure oppstøt og halsbrann. Har man mye luft i tarmene, er risikoen enda større for at mageinnholdet vil "flomme over". Det samme kan skje hvis man inntar et større måltid slik at magesekken blir svært full. Da kan mageinnholdet komme opp. Samtidig tar det lengre tid før magesekken blir tom, noe som kan føre til lengre perioder med sure oppstøt og lengre perioder hvor spiserøret har kontakt med surt mageinnhold. Av den grunn er det uheldig med større måltider.

- Betyr dette at man har for mye magesyre?

- Nei. Det er sjelden snakk om for mye magesyre, slik mange tror. Det er heller snakk om magesyre på feil sted.

- Er det spesielle matvarer som kan gi halsbrann og sure oppstøt?

- Vi vet at noen matvarer og drikkevarer kan gjøre lukkemuskulaturen slappere og gi økte plager med halsbrann og sure oppstøt. Slike matvarer og drikke er sjokolade, peppermynte og peppermynteolje, kaffe, te og koffeinholdige leskedrikker samt alkohol. Røyking gir også slappere lukkemuskel. Syrlige drikker som appelsinjuice og tomatjuice og likeledes krydder kan irritere et allerede sårt spiserør. Mange opplever at hardstekt mat forverrer plagene. Fet mat forsinker magesekktømmingen og forlenger tiden spiserøret eksponeres for surt mageinnhold.

- Hvem er det som først og fremst rammes av slike fordøyelsesplager?

- 20% av den voksne befolkningen har milde eller moderate plager. Ca. 10% har såpass mye plager at de har behov for medisinsk behandling. Selv om alle i prinsippet kan rammes av halsbrann og sure oppstøt, er det noen som er ekstra i risikosonen. Dette gjelder gravide og personer som er overvektige. Når gravide kvinner får halsbrann, kan dette skyldes at fosteret presser på magesekken og dermed fører til at det skvulper over. En annen årsak kan være at lukkemuskelen er blitt slappere grunnet hormonforandringene i svangerskapet. Mennesker med forsinket magesekktømming er også utsatt. Her kan maten bli liggende lengre tid i magesekken, noe som øker risikoen for sure oppstøt.

Søk lege-signaler

- Når bør man søke lege?

- Hvis det skjer gjentatte ganger, og oppleves som en plage, særlig om natten, bør man søke lege. Vanligvis kan en allmennpraktiker ta seg av slike fordøyelsesproblemer. Legen bør avklare om det virkelig dreier seg om halsbrann eller om det er en annen lidelse som kan gi tilsvarende symptomer. Ved sure oppstøt og halsbrann vil opplysninger om livsstilvaner -røyking, alkoholinntak og kostholdsvaner - være viktige opplysninger og gi grunnlaget for et behandlingsopplegg. Plagene kan variere mye, fra små symptomer til ganske sterke smerter. Hvis plagene er lette eller moderate, vil en kost- og livstilendring ofte gi gunstig effekt. Dette prøves gjerne før en eventuell medikamentell behandling iverksettes. Ved sterkere plager vil man starte med medikamentell behandling sammen med kostråd og livstilendring

- Hvilke kosthold skal man velge?

- Legen eller ernæringsfysiologen vil gjerne anbefale vanlig hverdagskost. Dette kan være for eksempel grovt eller mellomgrovt brød, pålegg som ost, fisk eller kjøtt, melk eller eplejuice som drikke og fisk, magert kjøtt eller kylling som middagsmat. For noen er det bedre med kokt mat enn stekt. Velger man allikevel å steke, bør man unngå for sterk stekeskorpe. Maten skal ikke være fet og heller ikke for sterkt krydret. De fleste grønnsaker kan spises.

Men dersom man har lett for å bli oppblåst i magen av grønnsaker, bør man være forsiktig med gassdannende grønnsaker som erter, kål og bønner. Velger man allikevel å spise kålgrønnsaker, bør de forvelles godt på forhånd. Det er likeledes viktig å spre matinntaket over 4 til 5 måltider. Ved å spise mindre til hvert måltid, unngår man å få sure oppstøt. Samtidig oppnår man at magen tømmes hurtigere. Man bør helst ikke spise for sent på kvelden, da dette kan føre til at man får sure oppstøt nattestid. Middagen bør derfor inntas tidlig på ettermiddagen, og siste måltid ca. tre timer før man går og legger seg. For de som reagerer på mange forskjellige matvarer, er det laget en spesialkost - "lettfordøyelig kost" - som ordineres ved for eksempel sykehusinnleggelse. Om natten bør man ligge med overkroppen noe hevet for å unngå at syre flyter over i spiserøret. Ligger man helt flatt, er det mye lettere å få sure oppstøt.

- Hvilke medikamenter er det mest vanlig å bruke?

- Det finnes to hovedgrupper av medikamenter. Den ene typen er den som forbedrer motorikken i spiserøret og magesekken slik at ikke surt mageinnhold kommer over i spiserøret.

Den andre typen er medikamenter som virker syrehemmende. Disse motvirker syreproduksjonen i magesekken slik at mageinnholdet, som kommer opp i spiserøret, blir mindre surt og dermed mindre skadelig for slimhinnen. Når det gjelder gravide, pleier man av og til å anbefale et gelédannende middel som legger seg øverst i magesekken og oppå maten og gjør at den ikke så lett kastes opp igjen, forteller Anne Gjøen.

- Hvis plagene til tross for alt dette ikke blir borte, hva gjør man da?

- Da henviser man pasientene til videre utredning. Det mest vanlige er gastroskopi hvor man ser ned i spiserøret, magesekken og tolvfingertarmen for å sjekke tilstanden før ny behandling iverksettes. I svært spesielle tilfelle kan man ved kirurgi få strammet inn lukkemuskelen.

Kostråd

Her følger noen kost- og leveråd som kan hjelpe dem som plages av sure oppstøt:

  • Spis variert: Brød, ost, syltetøy, fisk, magert kjøtt, poteter, ris, frukt, grønnsaker.
  • Unngå store og sene måltider. Hovedmåltidet (middagen) bør komme tidlig på ettermiddagen. Fordel matinntaket over 4 til 5 måltider. Siste måltid bør være senest 3 timer før sengetid.
  • Unngå å spise senere enn 2-3 timer før sengetid.
  • Vær forsiktig med fet mat som middagspølser, potetchips og fete sauser.
  • Vær oppmerksom på mat og drikke som påvirker lukkemuskelen i nedre del av spiserøret på en uheldig måte. Dette er mat og drikke som eksempel sjokolade, peppermynte og peppermynteolje - samt koffeinholdige drikker som te, kaffe og cola. Røyking og alkohol gir slappere lukkemuskel.
  • Vær oppmerksom på syrlige drikker, tomat, tomatprodukter og krydder som kan virke irriterende direkte på nedre del av spiserøret.
  • For noen kan stekt mat forsterke plagene. Kokt eller ovnsstekt mat tolereres ofte bedre.
  • Er du plaget av oppblåsthet, er det gunstig å redusere inntaket av gassdannende matvarer som for eksempel nybakt brød, løk, erter, bønner og kokt kål.
  • Unngå mat- og drikkevarer som erfaringsmessig gir seg utslag i fordøyelsesplager.
  • Ved overvekt er vektreduksjon viktigst.
  • Ligg med hodet høyt om natten. Legg for eksempel 15 cm klosser under hodeenden av sengen.
  • Unngå stramme klær og belter.
  • For øvrig: Hygg deg med måltidet, bruk god tid og tygg maten godt!

Vanligste symptomer ved gastroesofageal refluks:

  • Halsbrann
  • Sure oppstøt
  • Følelse av oppblåsthet

Kan det være farlig?

Halsbrann som sådan er ikke farlig. Men dersom det utvikles til spiserørsbetennelse, kan det gi alvorlige komplikasjoner som blødning og svelgevansker. Symptomene kan også stamme fra magesår og, i sjeldne tilfeller, kreft. Smertene ved halsbrann kan forveksles med annen smerte bak brystbenet, nemlig hjertekrampe (angina pectoris). Legen vil avklare årsak til smertene.

Publisert: 1997

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook