Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Unngå helseplager ved databruk

Fysioterapeut Inger Helene Gudding intervjuet av Eli Gunnvor Grønsdal

- I tidligere tider fikk vi ”skrivekrampe”, nå får vi muskel- og skjelettplager etter å ha jobbet fremfor dataskjermen. Jeg er opptatt av god tilrettelegging av dataarbeidsplassen og er tilhenger av variert arbeid. Jeg tror det er viktig å fastholde på de ”verneverdige oppgavene”, sier fysioterapeut Inger Helene Gudding.

- Utstyret på kontorarbeidsplassen vår har vært gjennom en rivende utvikling i løpet av få år. Skrivemaskin, arkivskap, skriveblokk og kulepenn er byttet ut med tastatur, skjerm, programvare og mus. Dette har skapt nye utfordringer for den enkelte arbeidstaker, sier Gudding som er ansatt som rådgiver ved Statens arbeidsmiljøinstitutt.

Nærmere halvparten av alle norske arbeidstakere har nå sitt arbeid knyttet til en dataskjerm. Det er ikke lenger bare tradisjonelle kontorarbeidsplasser som har data utplassert. Nå finnes datamaskiner på lageret, på storkjøkken, på trucken, ombord i båten og så videre.

- Dette er i utgangspunktet arbeid som ikke gir store belastninger på verken rygg eller armer, men om ikke arbeidsplassen er tilrettelagt og du ikke er bevisst på hvordan du jobber, kan det på sikt føre til ulike helseplager.

Fra billedrørskjerm til flatskjerm

- Ny teknologi gir stadig nye utfordringer med hensyn til tilrettelegging. Overgangen fra store tunge billedrørskjermer til flate skjermer med flytende krystaller, såkalt LCD-skjermer, ga konsekvenser i kontorhverdagen. Flatskjermer er lettere å plassere inn i et kontormiljø på grunn av størrelsen, i tillegg er de mindre sårbare for reflekser enn billedrørskjermer. Dette skyldes at dekket over selve skjermbildet er av plast og ikke glass. I tillegg dukket den bærbare PC`en opp (laptop). På en slik PC er mulighetene for regulering svært mye dårligere enn på den stasjonære PC`en. Vi ser at i mange tilfeller har den bærbare erstattet den stasjonære. Tidligere ble laptopen først og fremst brukt av forretningsmenn som satt og skrev på tog og båt, nå er den bærbare i bruk av alle kategorier mennesker, gammel som ung. Når regulerbarheten på en laptop ikke oppleves som god nok, er det viktig at vi husker på at vi kan kombinere laptop`en med en frittstående skjerm og vanlig tastatur.

Ulike helseplager

De mest vanlige plagene som kan være relatert til databruk, er smerter i nakken, senebetennelser i skulder og underarm, tennisalbue; en betennelse i muskelfestet i albuen eller uspesifikke smertetilstander.

- Hva med den såkalte ”musesyken”?

- Det finnes ikke etter min mening noen muskelplage som heter musesyken, musearmen hører dyreriket til. Derimot finnes det plager som kan være relatert til ensidig bruk av musen, i kombinasjon med en dårlig tilrettelagt arbeidsplass. De fleste husker vel tilbake til tilsvarende plager den gang de skrev mye med penn. Den gang het det ”skrivekrampe”. Enda lenger tilbake het det ”yrkesnevrose”.

- Hvilke mus skal en velge?

- Bruk av mus kan invitere til en dårlig arbeidsstilling. Når en bruker tastatur, samspiller høyre og venstre arm, mens ved bruk av mus belastes kun den ene armen. Det er derfor viktig at en velger en datamus etter håndens utforming og størrelse. Musa skal være bekvem å holde i og tillate vekselbruk mellom høyre og venstre hånd. Det kan være lurt å flytte musen til venstre side av tastaturet med jevne mellomrom, på denne måten reduserer du ensidig belastning på høyre hånd. Tastene på musen skal tåle vekten av fingrene og invitere til avlastning mellom tastetrykkene. ”Kulemus”, hvor kula er synlig og skal beveges med fingertuppen er et alternativ til vanlige modeller, der kula er skjult og ruller mot bordplaten. Det kan også være en god ide å lære seg funksjonstastene, slik at en unngår å bruke musen. Glemmer du funksjonstastenes funksjon kan du henge en liten huskelapp på siden av skjermen.

Praktiske tiltak på din arbeidsplass

I ”Forskrift om arbeid ved dataskjerm § 7” heter det:
”Arbeidsgiver skal tilrettelegge arbeidstakernes aktiviteter slik at det daglige arbeidet ved en dataskjerm regelmessig avbrytes av andre former for arbeidsoppgaver, eller hvor dette ikke er mulig, avbrytes av tid til nødvendig hvile og restituering slik at helseskadelige påvirkninger unngås.”

- Du er opptatt av at vi skal ha varierte arbeidsoppgaver?

- I løpet av en arbeidsdag bør arbeidsoppgavene varieres. Dersom dette ikke er mulig må det legges opp til regelsmessig hvile eller at du kan strekke på deg. Jeg er opptatt av variasjon og bruker begrepet ”verneverdige oppgaver”. Disse oppgavene bringer deg opp av kontorstolen, får blikket ditt vekk fra skjermen og gir deg kontakt med dine kollegaer. Eksempel på slike ”verneverdige oppgaver” kan være: å hente posten, gå til kopimaskinen, hente deg kaffe, te eller vann. Og sist men ikke minst ; gi muntlige beskjeder til dine nærmeste kollegaer, ikke via e-mail. Den fysiske tilretteleggingen av arbeidsplassen din er bare en bit av helheten. En del muskelplager kan være knyttet til andre faktorer som mistrivsel, negativt stress, følelsen av ikke å mestre, for stor arbeidsmengde, lite utfordrende arbeidsoppgaver og så videre.

- Hva bør en tenke på når en skal utforme arbeidsplassen?

- Du bør sørge for:

  • å plassere skjermen, tastatur og mus direkte på bordet
  • rydde bordplaten slik at du har plass til å støtte underarmene
  • regulere arbeidshøyden slik at du kan få stolen din godt inn under skrivebordet og samtidig sette deg godt tilbake i stolen
  • bytte ut musematter som har egen støtte for håndleddet, det er armen som skal ha støtte
  • ha god belysning som verken blender eller gir reflekser på skjermen

- Hvem kan være behjelpelig med å tilrettelegge?

- Bedriftshelsetjenesten bør kontaktes i forhold til å organisere arbeidet og tilrettelegge en best mulig arbeidsplass for den enkelte arbeidstaker. I de bedrifter hvor det ikke finnes bedriftshelsetjeneste kan du henvende deg til verneombudet som igjen skal kontakte rette instans.


Relaterte intervjuer/artikler:

Publisert: 08.10.05

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook