Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Helsesjekk hos legen

Professor Eivind Meland ved Seksjon for allmennmedisin, Universitetet i Bergen, intervjuet av Gudrun Vinsrygg.

Helsesjekk er et mye brukt begrep som ingen har definert, derfor er det viktig at lege og pasient avklarer hva pasienten mener når hun/han kommer for en slik konsultasjon. Legen kan hjelpe med håndgripelige sykdommer, men de utgjør bare en liten del av det folk søker helsevesenet for. Den største utfordringen er ”samsykdommene”, dvs. å finne mening med tilværelsen, takle medmenneskelige relasjoner og mestre angsten for ensomhet, alderdom og død.

- Helsjekk eller helsesjekk er et mye brukt begrep som ingen riktig vet hva innebærer, og som ingen har definert innholdet av, sier professor Eivind Meland. - Noen pasienter har kanskje en forestilling om at de etter en tyve minutters konsultasjon med visse rutineundersøkelser kan gå ut av allmennlegens kontor med et slags garantistempel som lover at de er friske, men slik er det ikke. Troen på helsesjekk er overdrevet; ingen har garanti for annet enn øyeblikket. Hvis vi skal kalle noe helsesjekk, er det verd å ha en samtale om hva den enkelte legger i begrepet. Det er min erfaring at når pasienter bestiller helsesjekk, kan det være en kamuflasje for utrygghet eller for mistanke om sykdom. Da kan en samtale med legen være berettiget. Ofte dreier det seg om at familiemedlemmer eller venner har fått visse sykdommer, og at den som oppsøker lege er redd for å rammes av det samme. Det legen kan hjelpe med er de håndgripelige sykdommene, og de utgjør en minoritet av alt som pasienter søker helsevesenet for. For de fleste dreier det seg om mening i tilværelsen, det å bli sett som individ, det å bety noe for andre mennesker, og det å leve med problematiske medmenneskelige relasjoner. Og det dreier seg ofte om ensomhet, og om redselen for alderdom, hjelpeløshet og død, en frykt for at livet er meningsløst og kanskje derfor gjør så vondt at ingen smertestillende tabletter hjelper. Som leger må vi være bevisst på hvordan vi skal bedre den ”relasjonelle” helse som er så viktig for alle menneskers helse og trivsel.

Forebyggende helsetilbud

En rekke grupper får tilbud om forebyggende helseundersøkelser.

Gravide anbefales 8 – 12 kontroller i løpet av svangerskapet, pluss en etterkontroll etter fødselen. Det er først og fremst blodtrykk, urin, vekt og fosterets vekst som kontrolleres. Ultralydundersøkelse av fosteret tilbys i 17. – 19. uke. Hensikten med svangerskapskontrollene er å forebygge sykdom hos mor og barn.

- Rutineundersøkelse av gravide er berettiget, mener Meland. - Spesielt er det en forventet helsegevinst av å undersøke muligheten for blodtypeuforlikelighet, manglende fostervekst, tegn på svangerskapsforgiftning og tilstedeværelse av bakterier i urinen hos kvinner med hyppig blærekatarr. Rutinemessig ultralyd har ikke vist å kunne forebygge komplikasjoner, men denne undersøkelsen etterspørres av de gravide som et ”must”. Jeg tror det har med tilliten til teknologi å gjøre. De gravide får atskillig flere helsekontroller enn hva det er faglig enighet om. I Sverige har de skåret ned på antall kontroller uten at det har ført til økninger i svangerskaps- eller fødselskomplikasjoner. De nye norske retningslinjene anbefaler også færre kontroller. Det er kanskje relevant å spørre om det store antallet kontroller er en forklaring på den betydelige svangerskapsrelaterte sykelighet vi ser i Norge. Storparten av de gravide er sykmeldt ved uke 32-34. Spørsmålet er om den store interesse den gravide blir gjenstand for forverrer den enkeltes evne til å mestre og forverrer den subjektive helse?

Det tilbys også regelmessige helsekontroller og vaksinasjonsprogram for spedbarn, småbarn og skolebarn. Hensikten er først og fremst å passe på at barnet utvikler seg normalt, sette inn tiltak om så ikke er tilfelle, og sørge for at barnets miljø er bra. Vaksinasjonsprogrammet for barn er åpenbart velbegrunnet. Der det er stor funksjonssvikt hos barnet eller i relasjonene mellom voksne og barn, vil jeg tro at det forebyggende arbeid med iverksettelse av habilitering og støttetiltak er velbegrunnet. Imidlertid mener jeg det finnes et punkt hvor overdreven interesse for funksjonssvikt og iverksettelse av støttetiltak kan fungere mot sin hensikt. Her vil det være avgjørende at helsestasjon og skolehelsetjeneste orienterer sin virksomhet i retning av helsefremmende virksomhet. Vi må lære oss arbeidsmetoder som kan styrke den enkeltes og familienes dialog- og relasjonskompetanse. Slike tiltak er dokumenterte og velbegrunnet.

Bedriftshelsetjenesten er også et forebyggende helsetiltak. Lovverket sier at hensikten med helseundersøkelse av arbeidstakere er å finne ut hvordan deres helse er i forholdet til arbeidssituasjonen, og om de har helseproblemer forårsaket av arbeidsmiljøet. Mitt inntrykk er at bedriftshelsetjenesten fungerer svært forskjellig fra sted til sted. Noen steder er dette en personallege-ordning, andre steder er det en integrert del av bedriftenes HMS-arbeid, som nettopp har et slikt systemisk og ressursorientert perspektiv som jeg tror er viktig å få anvendt i all forebyggende virksomhet.

Screeningundersøkelser

Screeningundersøkelser (masseundersøkelser) kalles det når en hel befolkningsgruppe undersøkes.

Nyfødte screenes for fenylketonuri (Føllings sykdom), lavt stoffskifte og hofteleddsdysplasi. Alle blir undersøkt klinisk av barnelege.

Forsøksvis har det pågått mammografiscreening (undersøkelse av brystene med tanke på brystkreft), og det er for tiden en heftig debatt internasjonalt om nytteverdien av slike undersøkelser, den er nemlig ikke tilstrekkelig dokumentert. Dersom effekten er så stor som norske politikere ble forespeilet, er det allikevel et spørsmål om det er vel anvendte helsetjenesteressurser. Screening for livmorhalskreft med celleprøve er i enda mindre grad enn mammografi dokumentert effektiv. HIV-testing av gravide er frivillig og gjennomføres vel i første rekke som et epidemiologisk overvåkingstiltak. De gravide skal spørres på forhånd.
- Et slikt informert samtykke burde også lagt til grunn for livmorhals- og mammografiscreening, sier Eivind Meland. - Kvinnene som inviteres til slike undersøkelser burde vært informert om forventet nytte. Slik er det dessverre ikke i dag.

Sykdomsrisiko

- Hvis man ikke tilhører noen av de ovenstående gruppene, trenger man likevel en helsesjekk iblant?

- Hvis man føler seg frisk, og ikke har noen spesiell sykdomsrisiko i familien, bør man stole på at man er frisk, sier Eivind Meland.

- Hva mener du med sykdomsrisiko i familien?

- Om flere i den nærmeste familien, først og fremst foreldre og søsken, har eller er døde av en bestemt sykdom før femti-sekstiårsalder. Jeg tenker først og fremst på hjerte- og karsykdommer som hjerteinfarkt eller hjerneslag, sykdommer som langt på vei kan forebygges med medisiner og omlegging av kost- og mosjonsvaner. Jeg tenker også på kreftsykdommer som bryst- og eggstokkreft hvor muligvis noen kan reddes med årlige undersøkelser. Jeg tenker på aldersdiabetes som, om man oppdager sykdommen i tide, ofte kan holdes i sjakk med riktig mat og mosjon. Og jeg tenker på grønn stær som kan forebygges med medisiner.

- Er disse sykdommene arvelige?

- De er arvelige i den forstand at man kan ha en arvelig disposisjon som øker risikoen for å få dem.

Rutineundersøkelser

- Hva innebærer en vanlig rutineundersøkelse?

- Det beror naturligvis på hvem pasienten er og hva vedkommende oppsøker legen for. Men skal vi fastholde begrepet helsesjekk, er der en del undersøkelser som er vanlige å foreta. Hos unge mennesker kan det være nyttig med en klamydiatest, særlig hvis den unge har hatt flere partnere. Klamydia er den vanligste seksuelt overførbare sykdommen i dag. Den kan føre til betennelse i egglederne slik at disse blir tette, og dermed kan det bli problemer med å bli gravid. Symptomene kan være få og milde, og mange vet ikke at de har klamydia. Likevel kan de smitte andre. Klamydia oppdages med en penselprøve fra urinrør eller livmorhals eller en urinprøve, og sykdommen kan behandles med antibiotika. Partnerbehandling er nødvendig.

Test for prostatakreft hos menn gjøres ofte, men vi vet ikke hvor nyttig den er. En blodprøve kan avsløre forhøyde verdier av PSA (et antigen mot prostatavev), men undersøkelser av friske, unge trafikkofre har vist at over en tredjedel hadde kreftceller i prostata. Og ingen vet om det betyr at de kom til å utvikle sykdommen, eller om dette bare var ”sovende kreftceller” som aldri kom til å ”våkne” og utvikle seg til sykdom.

En undersøkelse som ser ut til å være nyttig er måling av blodtrykk og kolesterol (blodfetter). Forhøyede verdier øker risikoen for hjerte- og karsykdom, de sykdommene som fører til mest sykelighet, invaliditet og dødelighet i vårt samfunn. Særlig om man har flere i nærmeste familie som har slik sykdom, er dette undersøkelser som kan være nyttige. Medikamentelle og ikke minst livsstilmessige tiltak er veldokumenterte. Å legge om kostholdet i retning av Middelhavsdiett med rikelig frukt og grønnsaker, grove kornprodukter og matolje rikt på alfalinolensyre som for eksempel i rapsolje eller olivenolje, er god forebyggende medisin.

Undersøkelse av avføring for mikroskopiske mengder blod er muligvis nyttig for personer med flere tilfeller av tarmkreft i nærmeste familie. For andre er det av tvilsom nytte. Blodsukkermåling annethvert år for de som har mange med aldersdiabetes i familien kan være hensiktsmessig. Mange går rundt med diabetes uten å vite det. Med medisiner og en sunn livsstil kan man forebygge komplikasjoner og holde sykdommen i sjakk. Undersøkelse av trykket i øynene er sannsynligvis bra for personer som har mange med grønn stær i familien. Hvis trykket stiger og er høyt over lang tid, kan det føre til synssvekkelse og blindhet. Med en trykkmåling kan en stigning oppdages og behandles med øyedråper.

P.S.
Hvis du ønsker å forebygge grønn stær så godt det lar seg gjøre, bør du gå til kontroll hos lege eller optiker annethvert år hvis du har passert 50 - enten du er arvelig belastet eller ikke.
-red.

Oppdatert: 2007

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook