Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Møte med helsestasjonen

- Foreldre er fremdeles opptatt av om barnet har lagt på seg eller ikke, men vi på helsestasjonen fokuserer ikke lenger så mye på vekt og lengde. Vi er mer opptatt av om mor og far har det bra, og om det er noe vi kan gjøre for å hjelpe dem til å mestre foreldreoppgaven på en positiv måte, sier helsesøster Torill Økland.

- I 1937 fikk Norge sin første kommunale helsestasjon. Den gang skulle helsestasjonen først og fremst arbeide med å bekjempe spedbarnsdødelighet, tuberkulose og andre infeksjonssykdommer. På dagens helsestasjon har vi flyttet fokus fra risikotenkning til å ha mer oppmerksomhet på foreldrenes ressurser, og hva foreldre er i stand til å utrette, sier Torill Økland.

- Vi vet at det å gi foreldre selvtillit og tro på seg selv, er en av de viktigste oppgaver vi på helsestasjonene har. Et positivt samspill mellom foreldre og barn øker muligheten for en god psykisk og fysisk helse både hos barn og foreldre.

Et barn blir født

- Når et barn fødes på sykehuset, får helsestasjonen som barnets mor tilhører, beskjed om at fødselen har funnet sted. Hjemmebesøk er som oftest den første kontakten foreldrene har med helsestasjonen.

- Hva er hensikten med et slikt hjemmebesøk?

- Vår hensikt er at foreldrene på denne måten skal få kontakt med den helsestasjonen de over flere år skal forholde seg til. Vi er en samarbeidspartner og ønsker å fortelle de ferske foreldrene om hva vi har av tilbud. Et hjemmebesøk er frivillig, og alle foreldre får muligheten til å få helsesøster på besøk. De fleste foreldre er glade for besøket og får på den måten mulighet til å stille spørsmål og diskutere emner de er opptatt av som nybakte foreldre. Det kan være amming, kolikk, søvnrutiner, navlestell og lignende. Vi tar også opp mors helse og trivsel, og prøver å oppmuntre foreldrene til ikke å glemme seg selv og parforholdet. At mor og far gir hverandre tid og rom for å ivareta seg selv er viktig. Fornøyde foreldre gir som oftest fornøyde barn.

Fedre

- Vi prøver å få til at både mor og far følger barnet til helsestasjonen. Som oftest er far med i starten, men uteblir etter hvert som barnet blir eldre. Dette henger nok sammen med at det er flest mødre som er i permisjon, og som oftest mor som tar seg fri fra arbeid for å gå på helsestasjonen.

- Er det viktig at far er med?

- Når to mennesker har satt barn til verden er det også et fellesansvar å bidra til barnets beste. Far er i høyeste grad en viktig person i barnets liv, og vi oppfordrer fedre til å være med på kontroller og i grupper på helsestasjonen. Vi opplever ofte at mor ønsker at far er mer med, og uttrykker at hun trenger hjelp til å få far på banen. Vi kan da henvende oss direkte med invitasjon til far, og på den måten gi mor en hjelpende hånd.

Skape nettverk

- Helsestasjonen kan være en viktig arena for å skape nettverk og være et møtested der foreldrene kan skape et fellesskap. I dagens samfunn er det ikke slik at alle har naturlige modeller for foreldrerollen i vårt nærmiljø. Vi flytter mer enn tidligere, og har ikke alltid slekt og familie i rundt oss. Helsestasjonen kan da være med å hjelpe til slik at en kan lage egne nettverk for å utveksle erfaringer og gode råd. Erfaringsmessig ser vi at foreldrene ofte er opptatt av de samme problemstillinger når de har barn på samme alderstrinn. Vi har derfor tatt konsekvensen av dette, og helsestasjonene tilbyr ulike former for grupper, avhengig av kapasiteten til den enkelte helsestasjon.

- Hva gjør disse gruppene ?

- Det er ulike tilbud til ulike grupper foreldre. Helsestasjonen kan tilby :

Fødsel og foreldreforberedende grupper:

Disse gruppene tar opp temaer som graviditet, fødsel, barsel, samliv, barns behov osv.

 
Konsultasjonsgrupper
 
De fleste konsultasjonene på helsestasjonen tilbys i grupper med vekt på helseopplysning, råd og veiledning. Foreldre i samme situsjon møtes, utveksler erfaring, får innsikt, forståelse og hjelp til å mestre foreldrerollen. Den sosiale kontakten kan danne grunnlag for bedre sosialt nettverk - mange grupper blir selvdrevne etterpå.
Barselgrupper:

Barselperioden er ofte en tid sammensatt av mange ulike følelser og spørsmål. I disse gruppene tar en opp temaer som amming, barnets utvikling, parforhold, samspill osv. Treffene går over 2 - 3 møter. Det er ikke uvanlig at deltagerne fortsetter å treffes privat.

Foreldreveiledningsgrupper:

I disse gruppene møtes 4 - 6 par med barn født omtrent på samme tid. Målet med disse gruppene er å styrke samspillet mellom barn og foreldre. Her tar en opp ulike spørsmål som samspill, kommunikasjon, søvnproblematikk, ernæringsspørsmål osv.

Fedregrupper:

Fokuserer spesielt på farsrollen.

Samtalegrupper basert på spesielle behov:

Dette kan være grupper som består av tvillingforeldre, aleneforeldre, foreldre til barn med kroniske sykdommer, barn med søvnproblemer osv.

- Selv om vi har mange grupper er det full mulighet for foreldre å komme på kontroll og til samtale enkeltvis. Hvis de har emner de helst vil diskutere med helsesøster alene, kan foreldrene ta kontakt og avtale tid for et møte.

Hvem arbeider på helsestasjonen?

- På helsestasjonen kan en treffe både helsesøster, fysioterapeut, jordmor, lege, psykolog, logoped og tannpleier. Helsestasjonen samarbeider med en rekke yrkesgrupper. I tillegg kan helsestasjonen hjelpe til om det er nødvendig å henvise til andre instanser som eksempelvis Pedagogisk Psykologisk Tjeneste (PPT) , barnevernstjenesten, ulike spesialister og barne- og ungdomspsykiatri.

- Hva kan psykologen hjelpe med?

- Psykologen er med i gruppen når ulike tema taes opp, og i tillegg kan foreldre få individuell hjelp om problemene har låst seg. Det kan være store søvnproblemer, problemer i parforholdet, skilsmisse og barnefordeling. Psykologen skal først og fremst ivareta barnet, men det kan være nødvendig å gi foreldrene hjelp slik at de kan gi barnet sitt den omsorg det trenger.

- Når skal barnet til legeundersøkelse?

- Legekontroll utføres når barnet er 6 uker, 6 måneder, 1 år, 2 år og 5 år. Ved undersøkelse hos lege er en spesielt opptatt av syn, hørsel, hjerte, hofter, omkrets på hodet, kjønnsorganer, kontaktevne og motorisk utvikling. Har foreldrene ulike typer bekymring med hensyn til barnets helse eller utvikling, er det viktig at helsestasjonen får kjennskap til problemene slik at en eventuelt kan iverksette hjelpetiltak på et så tidlig tidspunkt som mulig.

Skolehelsetjensten

- Skolehelsetjenesten er et tilbud til barn i barneskole, ungdomsskole og videregående skole. I skolehelsetjenesten har vi også et program med rutiner vi skal følge. Dessverre er det slik at den somatiske delen, den delen som går på vaksinasjon og fysisk helse tar så stor del av ressurssene, at det blir for liten kapasitet til annet viktig forebyggende arbeid som blant annet innsats i forhold til psykisk helse, ulykker og skader, ernæring og tobakk og rus. I bydelen vår har vi måttet foreta prioriteringer og har valgt å gjennomføre emnet "Samliv og seksualitet " gruppevis for jenter i 8 klasse, for å forebygge uønskede svangerskap.

På barnetrinnet prioriterer vi foreldresamarbeid og helseopplysning for elevene i grupper eller klassevis der vi tar opp temaer som kosthold og matpakke, mobbing, trivsel og andre psykososiale temaer. Dette er selvsagt i nært samarbeid med lærerne.

- Hvor finner jeg skolehelsesøster?

- Alle skoler har eget kontor for skolehelsetjenesten der elevene selv kan komme til samtale om det de måtte være opptatt av. Som oftest kan helsesøster treffes på bestemte treffetider, og vi har stor pågang på dette tilbudet. Barn og ungdom opplever det ofte som vanskelig å søke hjelp, og nærheten til tilbudet er en viktig faktor til at terskelen for å ta kontakt er lav. Også foreldre kan ta kontakt med skolehelsetjenesten.

Et kraftsenter

- Ønsker for fremtidens helsestasjon er at den blir et utvidet tilbud i form av et kraftsenter der en i tillegg til å møte dagens faggrupper, også møter personale med barnevernskompetanse, førskolelærere og sosionomer. Erfaringer vi har gjort oss er at helsestasjonen stadig får nye grupper å arbeide med. En av de gruppene som blir en utfordring for fremtidens helsestasjon, er foreldre og barn med innvandrerbakgrunn.

- Hvorfor er innvandrere en ressurskrevende gruppe?

- For det første tar konsultasjonen lengre tid fordi vi ofte må bruke tolk. De presenterer ofte flere typer problemområder som trenger kartlegging. Det kan blant annet være problemer med bolig og økonomi. Vi må tenke på hvordan barnet har det oppi dette, og legge forholdene best mulig til rette slik at barna har det bra. Foreldrene har ofte store forventninger til hva vi kan gjøre for dem, noe som til tider blir vanskelig å innfri. Vi opplever at de har stor tillit til oss, og vi bruker en del tid på å motivere til å ta i mot ulike tilbud der barnet kan leke sammen med andre barn og på den måten få utvikle blant annet språkferdigheter, avslutter Torill Økland.

Intervjuer: Gunnvor Grønsdal.

Publisert: 2006

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook