Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


HELVETESILD

Professor dr. med. Miklos Degré intervjuet av Marianne Næss.

Stikkende og brennende smerter. Blemmer som sprekker og danner sår. Feber. Dette er symptomer som er vanlige ved helvetesild, en infeksjonssykdom som ofte forekommer blant eldre og andre med svekket immunforsvar og som utløses av det samme viruset som forårsaker vannkopper. Helvetesild varer som regel bare noen dager, men i spesielle tilfeller kan den vedvare over flere måneder og år, sier professor og overlege Miklos Degré ved Mikrobiologisk institutt, Rikshospitalet.

De fleste har hatt vannkopper som barn - virussykdommen som innebærer væskende blemmer som sprekker og danner sår. Arvematerialet, DNA, av dette viruset forblir i organismen vår også etter at sykdommen er over. Virus DNA tar deretter tilholdssted i nervecellene våre, fortrinnsvis i gangliene til de såkalte sensoriske nervene våre. Med andre ord: nerver som har med følelser å gjøre. For de aller fleste medfører ikke dette noe som helst problem. Men hos enkelte personer, spesielt hos personer med svekket immunforsvar, kan dette viruset bli reaktivert. Det som da skjer, er at arvestoffet som er gjemt i cellene våre, produserer nytt virus og at dette nye viruset vandrer ut langs nervetrådene som hører til den aktuelle nerven. Der forårsaker viruset symptomer som utslett med blemmer og sterke smerter på de områdene nervetrådene forsyner, som oftest bare på den ene halvsiden av kroppen.

Svekket immunforsvar – en risikofaktor

- Navnet ”Helvetesild” høres kanskje dramatisk ut. Men ordet henspeiler faktisk på de karakteristiske symptomene som følger med sykdommen, sier overlege Miklos Degré.

- Hvem er det som er særlig utsatt for å få denne sykdommen?

- Den kan i prinsippet ramme alle mennesker som tidligere har hatt vannkopper, men vi ser den mest hos eldre mennesker. Dette skyldes at immunforsvaret vårt ofte svekkes med årene. Da er vi lettere mottakelige for virus. Andre viktige risikogrupper er Hiv-pasienter, kreftpasienter, leukemipasienter og pasienter som har fått transplantert et organ eller celler. Disse har gjerne et undertrykket immunforsvar. Men også pasienter som har gått på store doser kortisonpreparater og andre svekkede pasienter kan få denne sykdommen. Det som er felles for disse gruppene, er at immunforsvaret deres er midlertidig eller varig nedsatt og følgelig ikke i stand til å bekjempe virus og bakterier like godt som før. Dette medfører at disse pasientene også lettere pådrar seg helvetesild.

- Hvordan kan man vite at det er helvetesild man er rammet av?

- Det mest karakteristiske med sykdommen er stikkende og brennende smerter samt blemmer på huden på de områdene som forsynes av den infiserte nerven. Blemmene kan bli grumsete og de sprekker gjerne før de tørker inn. Normalt tar det 6-8 dager før det har oppstått skorpedannelse. Det hender ikke sjelden at blemmene blir infisert med bakterier; da danner det seg i tillegg byller med verk. Ofte blir det en arrdannelse. Når det gjelder smertene, kan disse vedvare i mange dager, ja av og til faktisk i flere år. Når smertene varer i flere måneder eller år, kalles dette zoster- eller postherpetisk nevralgi. Smertene er da skarpe og plutselige og det gjør ofte svært vondt ved berøring.

Uklare årsaksforhold

- Hva er det som forårsaker helvetesild?

- Vi vet i dag lite om mekanismen bak helvetesild, og vi vet også lite om hva det er som reaktiverer sykdommen. Men forløpet er omtrent det samme som ved munnsår. Munnsår oppstår jo, som mange vet, på grunn av reaktivering av herpesviruset som er en nær slektning av vannkoppviruset. Siden de aller fleste av oss en eller flere ganger har hatt herpes, ligger dette viruset, på samme måte som vannkoppviruset, latent i organismen vår. Av den grunn kan vi gang på gang risikere å bli rammet av munnsår. Men forskning har vist at reaktivering av både herpesviruset og vannkoppviruset ofte utløses av den ultrafiolette bestrålingen som vi gjerne finner på høyfjellet. I tillegg viser det seg at vannkoppviruset også reaktiveres av røntgenstråler.

- Hvordan stilles diagnosen?

- Når det gjelder helvetesild, er det ganske lett å stille en klinisk diagnose. Vi kan også påvise viruset i laboratoriet. Det vi gjør, er å skrape litt av pusset på blemmene, tilsette antistoffer merket med et fluorescerende stoff og undersøke dette i mikroskop. Da kan vi ganske raskt finne ut av hvilke type virus det dreier seg om. Genteknologi brukes i økende grad i forbindelse med diagnostikken. Men sykdommen er ikke så lett å behandle. Det mest vanlige er derfor å skrive ut smertelindrende medikamenter. Når smertene og utslettet allerede er dukket opp, har sykdommen gjerne kommet så langt at det er for sent å starte opp noen form for behandling. Kommer pasienten derimot til lege innen de første 48 timer av sykdommens forløp, kan man bruke et medikament som heter Aciklovir. Dette medikamentet hemmer veksten av vannkoppviruset. Dermed blir smertenes varighet redusert. Det er særlig når det er tale om den nervegrenen som er lokalisert til øyet tidlig behandling er viktig. Da kan helvetesild føre til varig øyeskade hvis sykdommen ikke behandles i tide.

- Er det mulig å forebygge helvetesild?

- Den eneste måten å forebygge på er å komme tidlig til behandling og da helst før sykdommen har manifestert seg. Enkelte pasienter får en slags forvarsler i form av prikking og nummenhetsfølelse på bestemte deler av kroppen. Disse forvarslene, som kommer forut for blemmene, kan være en indikasjon på igangsettelse av forebyggende behandling. Men jeg vil ikke akkurat anbefale friske, oppegående mennesker å være så bekymret. For sykdommen er som oftest forbigående og den opptrer vanligvis bare én gang.
Det finnes en effektiv vaksine, og det kan være aktuelt å vaksinere enkelte personer som er spesielt utsatt, det vil si dem med sterkt svekket immunforsvar. Vaksinens beskyttende effekt er relativt kortvarig og bør derfor gjentas, avslutter professor dr. med. Miklos Degré.

Publisert: 2006

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook