Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Eldre og hjemmeulykker...

Over 30.000 eldre over 65 år skades hvert år så alvorlig i hjemmeulykker her i landet at de må behandles av lege. Rundt 900 dør. En stor del av ulykkene skyldes fall. Med enkle midler kunne mange av skadene vært unngått, og mange leveår vært spart. Rådgiver Johan Lund i Statens institutt for folkehelse kommer her med gode råd om hva folk selv kan gjøre for å unngå hjemmeulykkene.

- Svekket balanse og dårligere muskelkraft kommer ofte gradvis. Mange merker ikke at de ikke mestrer alt like godt som før, inntil de plutselig ramler.

Særlig trappen er farlig for eldre. Med dårligere syn og mindre balanse er eldre utsatt for fall selv om de har gått opp og ned av trappen uten uhell i årevis.

Andre snublefeller er løse ledninger og overmøblerte rom. Mange eldre flytter fra et hus inn i en mindre leilighet, men har problemer med å kvitte seg med ting. Da blir det lett å snuble i alt som står omkring.

- Vær litt hardhendt med sorteringen, og sørg for at det er god plass til å bevege seg på, råder Lund.

Sikrere trapp

I forhold til den tiden man oppholder seg der, er trappen det farligste stedet i huset.

- Sett opp rekkverk på begge sider av trappen. Det er viktig for å kunne ta seg for hvis man holder på å falle

- Ha på lys både oppe og nede

- Merk det øverste og det nederste trinnet, enten med en annen farge eller med sklisikker tape. Tapen kan om ønskelig festes på alle trinnene for å gjøre trappen mindre glatt, men da bør øverste og nederste trinn merkes på annen måte.

Telefon ved godstolen

Mange eldre hører dårligere. De er redd for at telefonen skal slutte å ringe før de kommer frem og raser opp fra stolen. Da er det lett å falle.

- I dag er det enkelt å sette opp ekstra telefonkontakter. La noen i familien hjelpe til, og skaff deg eget telefonapparat ved godstolen.

Telefon på nattbordet er også lurt å ha, slik at man ikke behøver å skynde seg ut av senga for å nå den, mener Lund.

En del eldre har anskaffet seg trådløs telefon. Problemet kan da være å huske at man må trykke på av-knappen etter en samtale - ikke bare legge fra seg telefonen slik man er vant til.

Glemmer man å trykke på av-knappen, vil telefonlinjen være blokkert. Det kan være et problem der trygghetsalarmen er knyttet til telefonen.

Løse ledninger og tepper

Det er ikke få lårhalsbrudd og andre skader som kan tilbakeføres til snubling. Løse ledninger eller tepper har ofte skylden.

- Få vekk alle løse ledninger fra gulvet. I en undersøkelse fra Stavanger viste det seg at sammen med bedre sikring av trappen og installering av telefonapparater der man oppholder seg, er det å fjerne løse ledninger noe av det beste man kan gjøre for å forebygge hjemmeulykker.

Løse tepper må også ta skylden for mange fallulykker. Legg en tynn gummimatte eller annet sklisikkert underlag under, anbefaler Lund. Kraftig dobbeltsidig tape er et godt hjelpemiddel for å feste teppekanter til gulvet.

Sikkerhetstruse

Lårhalsbrudd er årsak til mange hundre dødsfall hvert år her i landet. Mange flere blir uføre og pleietrengende.

- For å prøve å forebygge en del av lårhalsbruddene, er det nå under utprøving en truse med innsydde plastinnlegg over lårhalsene. Trusene har vært testet i Danmark med godt resultat og blir nå forsøkt i Norge, forteller Lund.

Plastinnleggene som beskytter lårhalsen sørger for å fordele støtet over et større område dersom man faller.

Kvinner er spesielt utsatt for lårhalsbrudd fordi deres benbygning vanligvis er sprøere enn menns.

- Totalt dør 800-900 mennesker i Norge hvert år etter fall.

Hos mange fører fallet til et lårhalsbrudd som kan etterfølges av lungebetennelse når pasienten blir sengeliggende. Noen dør av blodpropp eller andre komplikasjoner etter bruddet.

Medisin sløver

En av de faktorene som øker risikoen for å falle, er medisinbruk, ikke minst beroligende tabletter og sovemedisin.

Når man har tatt en sovetablett og må opp på do om natten, kan det oppstå farlige situasjoner.

- Medisin sløver. Bruk minst mulig sovemedisin, og snakk med lege om fornuftig medisinbruk, oppfordrer Lund.

Ha gjerne en stokk i nærheten for å øke stødigheten hvis man må opp nattestid. En potte eller dostol ved sengen, bør også vurderes.

Raus med lys

Etter som årene går, trenger man mer og mer lys for å se godt. Det er lite lønnsomt å spare på strømmen ved å bruke svake lyspærer.

En tommelfingerregel er at der en 25-åring trenger 25 watt, trenger 40-åringen 40 watt, 60-åringen 60 watt og 75-åringen 75 watt for å se like bra.

Et viktig råd til eldre for å unngå fallulykker, er derfor å sørge for skikkelig belysning i boligen. Det gjør det lettere å beregne avstander og unngå å snuble i ting.

Lett å få tak i

Kampanjer mot eldreulykker både i Norge og andre land har trukket frem en hel del nyttige tips for å forebygge fall:

  • Plasser daglige bruksting lett tilgjengelig. Kjøkkenutstyr og annet som man bruker hver dag, kan det f.eks. være lurt å ha stående fremme på benken hvis det ikke står i veien
  • Hvis du må opp i høyden, bruk en stødig trappestol eller gardintrapp med sklisikre trinn og bøyle til å holde seg i
  • Få fjernet dørtersklene der det er mulig
  • Om vinteren, ha alltid en sekk med sand klar til å strø hvis du bor i egen bolig. Bruk brodder
  • Skaff deg mosjon, og hold deg i fysisk form. Da er det lettere å holde seg på bena
  • Bruk godt fottøy, gjerne stødige snøresko også innendørs.
  • Utgåtte tøfler frarådes
  • Unngå lange badekåper som er lette å snuble i, og vide ermer som lett henger fast i dørhåndtak
  • Gummimatte i bunnen av badekaret, håndtak ved badekar, toalett og dusj samt dusjstol er nyttige hjelpemidler på badet. Vær obs på glatte badegulv.

Motvirk svimmelhet

Mange gamle blir lett svimle. Det er derfor viktig å ta seg tid til å roe seg litt før man reiser seg opp fra en seng eller stol, og ikke være for brå i bevegelsene. Sitt gjerne litt på sengekanten før du står opp.

Når man lager mat, kan det være lurt å sitte, i stedet for å stå ved benken. Da blir man mindre trett og reduserer risikoen for å bli svimmel og falle.

- Sørg også for å få i deg nok og næringsriktig mat og rikelig med drikke. Spiser og drikker man for lite, blir man lettere svimmel.

Brannulykker

Selv om fall er årsak til de fleste ulykkene blant hjemmeboende eldre, utgjør brann også en risiko.

- Jeg tror branndøden blant hjemmeboende eldre vil øke fordi det er flere og flere eldre som kommer til å bo hjemme. Det blir dermed flere som ikke kan ta vare på seg selv og glemmer å slå av et eller annet.

Lund opplyser at det er særlig eldre, alkoholiserte menn som røyker på senga, som omkommer i brannulykker hjemme. Siden røyking og alkoholbruk blir stadig mer utbredt blant kvinner, vil risikoen øke også blant dem.

Røyking på senga må unngås. Det er fort gjort å sovne fra sigaretten eller miste den i sengetøyet.

- Dårlige elektriske apparater kan utgjøre en brannfare, men innebærer ikke noe stort problem i Norge i dag, mener Lund.

Forbrenning er en annen risiko for hjemmeboende eldre. Ofte er varmtvannet i kranene skåldende hett.

- Termostatstyrte batterier på badet og skåldesperrer på kraner kan forhindre forbrenning. En rørlegger kan også hjelpe til å justere termostaten på varmtvannstanken eller regulere varmtvannet på annen måte.

Et nyttig tips for å unngå å brenne seg ved komfyren, kan være å ta poteter og grønnsaker opp med en hullsleiv og la kokevannet kjøle seg ned litt før man prøver å buksere det over i vasken.

En sikkerhetsbryter på komfyren som sørger for at platene blir slått av hvis de blir for varme eller står på lenge, er en viktig investering, mener Lund.

Fall og brudd

- Til tross for at 50-60 mennesker hvert år omkommer i branner her i landet, derav en god del eldre, er tallet lavt sammenlignet med dem som dør i fallulykker. Det er derfor her den største innsatsen må gjøres for å forebygge ulykker i fremtiden, understreker Lund.

En registrering av hjemmeulykkene blant folk over 65 år i Stavanger og Drammen for få år siden, viste at blant de som måtte til behandling ved sykehus, poliklinikk eller legevakt, var så mye som 594 av 748 blitt skadet ved fall. 60 prosent av dem ble behandlet for brudd. Halvparten av de skadede måtte innlegges på sykehus.

I en artikkel i Tidsskrift for Den norske lægeforening ble det pekt på at omregnet på landsbasis tilsvarer det over 17.000 skadede eldre som årlig må behandles etter fall i hjemmet. 8.600 av disse må innlegges på sykehus.

- I tillegg kommer de som oppsøker allmennpraktiserende lege eller ikke kontakter lege. Det er også over 5.000 eldre som hvert år må behandles av lege etter å ha blitt skadet ved fall eller på annen måte på aldersinstitusjon eller sykehjem, opplyser Lund.

Sikkerhetsplaner

Forebyggelse av hjemmeulykker har vært gjenstand for flere kampanjer opp gjennom årene.

- Ulykkesdødeligheten blant de eldste var lenge den samme.

Etter 1991 har vi imidlertid registrert en oppsiktsvekkende nedgang i antall dødsfall på grunn av ulykker blant de over 80 år.

- Fremover er det viktig at kommunene følger opp kampanjene med å lage sikkerhetsplaner for sitt område. Personalet i hjemmesykepleien og på institusjon må skoleres, og de eldre må få informasjon om hva de selv kan gjøre for å gjøre hjemmet tryggere, understreker rådgiver Johan Lund.

Intervjuer: Karna Vogt

Publisert: 1997

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook