Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Om "de skjulte handikap" etter hjerneslag

Dr. med. Torgeir Bruun Wyller, professor ved Geriatrisk avdeling, Ullevål universitetssykehus intervjuet av Eva Fosse

Du har vært rammet av et hjerneslag, og er lettet over at du ikke har så store lammelser. Men du føler deg så klønete og ubehjelpelig. Armene dine vil ikke lystre. Du får ikke gjort det du har bestemt deg for å gjøre. Du klarer ikke å kle på deg, finner ikke åpningen i langbuksen og prøver å trekke genseren oppover bena. Dine små, praktiske gjøremål i hverdagen blir preget av at du er somlete. Ditt hjerneslag har ført til at du har fått kognitive funksjonsforstyrrelser, populært kalt ”skjulte handikap”. For professor Torgeir Bruun Wyller er det viktig at pasienter, pårørende og helsepersonell har kunnskap om denne lidelsen. Det kan gjøre det lettere å takle situasjonen for alle som er berørt.

- Hva er kognitive symptomer?

- De kalles nevropsykologiske forstyrrelser, og forekommer hyppig etter hjerneslag. I motsetning til lammelser er denne lidelsen ofte usynlig for helsepersonell, pasienten selv og de pårørende. Derfor blir kognitive funsjonsforstyrrelser kalt ”skjulte handikap” på folkemunne. Bare afasi, det at den som er rammet av hjerneslag har mistet språket helt eller delvis, er åpenbar for pasienten og omgivelsene. Derfor legger jeg vekt på å informere om ikke-språklige, kognitive symptomer. Hvis du har symptomer på kognitive symptomer, har altså hjerneslaget ditt ført til at det har inntruffet forstyrrelser i din tankevirksomhet, dine intellektuelle prosesser, innlæring eller minne. Men dine følelser og emosjonelle sider trenger ikke være rammet. Og hvis du er uten lammelser, er ditt motoriske system i orden. Dette kan gjøre situasjonen svært problematisk for pasientene. De møter mange slags praktiske vanskeligheter og skjønner ikke hvorfor dagliglivet er blitt så brysomt. De mister selvtilliten og føler at omgivelsene ikke skjønner problemene. For det skjer ofte at pårørende og helsepersonell misforstår situasjonen, og tror at pasienten har vrang vilje og ikke vil oppføre seg normalt. Det blir en ond sirkel, konstaterer Bruun Wyller.

Symptomene

Dessverre er helsepersonellets kunnskap om kognitive symptomer begrenset. Over halvparten av pasientene som blir rammet av hjerneslag, har denne lidelsen i den akutte fasen. Hver fjerde pasient får varige problemer.

– Alle leger som får slagpasienter til behandling, må vite noe om lidelsen. Det er viktig å observere pasienten, kjenne til symptomene og gjennomføre enkle tester som kan avdekke om pasienten er rammet av kognitive forstyrrelser. Raskest mulig etter slaget er det viktig å starte målrettet rehabilitering som kan føre til at mange av pasientene kan klare seg selv, mener legen.

”De skjulte handikap” har flere typer symptomer. Her beskriver dr.med. Bruun Wyller de tre vanligste:

Apraksi er svikt i viljestyrte, målrettede handlinger. De forskjellige bevegelsene som må til for å utføre handlingen, er feilaktige, kommer i gal rekkefølge eller henger seg opp. Samme bevegelse kan bli utført om og om igjen uten at handlingen blir fullført. Eller pasienten klarer ikke å anvende den redskap som brukes til å utføre handlingene på en hensiktsmessig måte. Å skjære brød blir et stort problem. Kniven er klar, men hvordan skal den brukes? Og hvordan skal jeg bruke kammen eller tannbørsten?

Neglekt er halvsidig, redusert oppmerksomhet, oftest den venstre side. Pasienten har mistet kontakten med halvparten av sin kropp (kroppsneglekt) eller har redusert kontakt med den ene siden av rommet (visuell neglekt). Eksempler på kroppsneglekt er at pasienten bare barberer seg på den ene siden av ansiktet og glemmer å kle seg ordentlig på den ene siden av kroppen. Pasienter med visuell neglekt har det med å dulte borti korridorvegger på den ”glemte” siden og de spiser bare maten på den ene siden av tallerkenen. Ofte forekommer begge typer samtidig.

Rom-retnings-vansker er det når pasienten har problemer med å manipulere gjenstander i forhold til hverandre eller ikke klarer å utføre handlinger i rommet. Et eksempel er problemer med påkledningen. Pasienten skjønner ikke plaggets struktur, finner ikke veien inn i jakken eller buksen, prøver å stikke hodet inn i en jakkearm eller armene inn i buksebena. Disse pasientene har også problemer med avstandsbedømmelse. Noen klarer ikke å gripe glasset som står på bordet. Eller de heller kaffe utenfor koppen og setter seg helt eller delvis utenfor stolen. Det skjer også at pasienter med rom-retnings-vansker ikke kjenner seg igjen i nabolaget og går seg vill.

Diagnostisering

Fullstendig diagnostisering av kognitive funksjonsforstyrrelser, krever at pasienten blir testet av en nevropsykolog. Men det finnes bare i de store byene. Dessuten er undersøkelsen tidkrevende og slitsom for pasienten. I mange tilfeller er det tilstrekkelig at pasienten henvises til geriatrisk poliklinikk. Noen ergoterapeuter er flinke til å avdekke lidelsen. De har lært seg symptomene og kan være til god hjelp.

- Det er viktig at diagnostiseringen skjer raskt etter hjerneslaget. Jo fortere pasienten får målrettet rehabilitering, jo større er sjansen for helbredelse eller god bedring. Mange leger kan komme langt med god kunnskap om hvilke observasjoner og tester som må gjennomføres. Legene må også bruke informasjon fra andre som er i kontakt med pasienten. Med opplysninger om pasientens merkelige oppførsel fra hjemmesykepleie og pårørende, bør det ringe en klokke om at det her dreier seg om kognitive symptomer, mener Bruun Wyller.

Trening og rehabilitering

Pårørende, hjemmehjelp og hjemmesykepleie er ofte bare opptatt av å løse problemene som følger av eventuelle lammelser etter hjerneslaget. ”De skjulte handikap”, som skaper så frustrerende og store vanskeligheter for pasienten, får mange ganger lite oppmerksomhet fra hjelperne. Fordi symptomene ofte er diffuse, får disse pasientene mindre hjelp og omsorg enn de har behov for. Ofte oppstår det konflikter mellom pasienten og de pårørende fordi det ikke er blitt gitt god informasjon om følgene av kognitive funksjonsforstyrrelser.

- Legens viktigste oppgave er å informere pasienten, de pårørende og omsorgspersonalet om de store problemene som er forbundet med kognitive funksjonsforstyrrelser. Alle de berørte må få kjennskap til årsakene til at pasienten ikke klarer å utføre sine vanlige, dagligdagse oppgaver, og hva som skal til for å hjelpe, understreker professor Bruun Wyller.

Akuttfasen etter slaget er en viktig periode for rehabilitering. Jo kortere tid det går etter slaget, jo mer er det å vinne. Bruun Wyller fremhever ergoterapeutenes metoder. Deres treningsmåter er mest effektive. Som for alle andre funksjonshemninger etter hjerneslag, blir de fleste pasienter med kognitive forstyrrelser bedre etter hvert. Men for omtrent en fjerdedel av disse slagpasientene, blir lidelsen mer eller mindre varig.

Bruun Wyller er opptatt av at ”de skjulte handikap” skal alminneliggjøres slik at symptomene blir så velkjent at det blir enklere å bedre situasjonen for dem som er rammet. Viktigst er å få pasientene til å trene.

- All aktivitet er trening. Jo mer du forsøker og får hjelp til å gjøre, jo bedre er det. Men det er ikke alltid du skjønner dine symptomer. Du føler deg kanskje klønete og dum. Det er du slettes ikke. Du skal vite at dine plager er et nevrologisk symptom som bare skyldes hjerneslaget.

Publisert: 2006

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook