Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Hjerteinfarkt

Hjertet er en livsviktig muskel som sørger for at alle kroppens organer får den nødvendige oksygentilførsel. Siden tidenes morgen er hjertet blitt hyllet som selve «følelsesorganet». «Hjertet har sin logikk som fornuften ikke kjenner,» mente den franske 1600-talls filosofen Blaise Pascal. Både vitenskapsmenn, teologer og kunstnere har til alle tider vært opptatt av både de følelsesmessige og medisinske sider ved et av kroppens mest sentrale organ. Det er ikke tilfeldig at ordene hjerte og smerte er så nært forbundet med hverandre.Et hjerteinfarkt vil av mange grunner være en traumatisk og smertefull opplevelse. Enkelte bagatelliserer det de har vært gjennom. Noen reagerer med depresjon. Andre sliter med angst. Et infarkt kan snu opp ned på livet. Det som før var en selvfølge, kan plutselig oppleves som utrygt og farlig. Men riktig informasjon og kunnskap kan gi trygghet som snur det vonde til noe bedre.Kan jeg leve et normalt liv igjen? Hva slags skade er egentlig skjedd? Mange spørsmål melder seg etter et hjerteinfarkt. Her gir vi deg svar på noen av dem.

Hva er et hjerteinfarkt?

Et hjerteinfarkt innebærer at en del av hjertemuskelen blir ødelagt på grunn av manglende oksygentilførsel. Hjertet er en pumpe som sørger for at kroppens organer hele tiden får det de trenger av oksygenrikt blod. For å gjøre den jobben trenger også hjertet selv blodforsyning. En rekke spesialiserte blodårer – kransarterier – forsyner hjertemuskelen med oksygenrikt blod.Dersom blodtilførselen til en del av hjertet stopper, vil ikke hjertet arbeide som det skal. Da vil deler av muskelvevet i hjertet miste sin pumpeevne og dø. Det er dette som kalles infarkt. Omfanget av skaden er avhengig av flere faktorer: Hvor gammel du er, om du har andre sykdommer, f.eks. diabetes (sukkersyke) eller om du er kvinne eller mann. Hvor stort område av hjertet som rammes, og hvor på hjertet det skjer, har også betydning.

Hvordan oppstår et hjerteinfarkt?

Hovedårsaken til at et hjerteinfarkt oppstår, er at en blodpropp setter seg i åresystemet.Dersom fettinnholdet i blodet er høyt over tid, kan fettet hope seg opp i åreveggen og danne et belegg på innsiden. Åreforkalkningen – på fagspråket kalt arteriosklerose – vil vanskeliggjøre blodstrømmen gjennom årene. I områder der det danner seg mye belegg kan det oppstå betennelse.Åren kan svelle – i enkelte tilfeller sprekke – og blodsirkulasjonen blir hemmet. Blodplater vil strømme til for å reparere skaden i det betente området, og blodet koagulerer – levrer seg. Det levrede blodet danner en klump som tetter igjen åren. Denne prosessen fører til blodpropp og kan finne sted både i årene rundt hjertet og andre steder i kroppen. Resultatet er et infarkt.

Årsakene til åreforkalkning er mange. Vi vet med sikkerhet at røyking, høyt blodtrykk, høyt kolesterol eller fettinnhold i blodet og fysisk inaktivitet er risikofaktorer. Diabetes kan også være en medvirkende årsak til hjertesykdom. Enkelte personer har arvelig anlegg for hjertesykdom. Dersom det er tilfeller av hjerteinfarkt i din nære familie, bør du være ekstra oppmerksom.

Hvordan føles et hjerteinfarkt?

Ring alltid 113 når hjertet slår alarm. Om du opplever kraftige brystsmerter som varer i mer enn fem minutter, skal du kontakte lege straks. Typiske symptomer på infarkt er smerte, vanligvis lokalisert midt i brystet. Smerten kan stråle ut i armer, rygg, mave og opp i kjeven. Den varierer ikke med pusten. Smerten blir karakterisert som klemmende eller sviende, og er ofte sterk og vedvarende. Andre symptomer kan være tungpustethet, kvalme, oppkast, kaldsvette eller angst. Det kan også forekomme «stumme» infarkter, uten symptomer. Graden av smerte er helt uavhengig av infarktets størrelse, små infarkter kan gi store smerter og omvendt. Kvinner kan ha andre symptomer enn menn. Se teksten med overskriften «Kvinner og hjerte- og karsykdommer».Jo raskere du får medisinsk hjelp, jo større er sjansen for å begrense skaden. Sekundene teller! I dag starter ofte diagnostisering og behandling av hjerteinfarkt i ambulansen. Mange får behandling som løser opp blodproppen underveis eller umiddelbart etter ankomst til sykehuset. Andre har kanskje opplevd å få ballongutvidet den trange blodåren umiddelbart. Noen har fått ballongutvidelse eller en bypassoperasjon senere.

Hvordan føles det etterpå?

Etter et hjerteinfarkt kan du føle deg både trett og motløs. En eller annen form for følelsesmessig reaksjon etter et infarkt er helt normalt. Enkelte sliter med smerter både i brystet og hjerteregionen. Dette kommer ofte av at de i ren engstelse går rundt og strammer musklene. Disse smertene er i utgangspunktet ikke farlige, og kan dempes av avspenningsøvelser og eventuelt medikamenter. Infarkt kan senere føre til hjertesvikt. Infarktet kan ha påført hjertet skader som gjør at det ikke klarer å pumpe nok oksygenrikt blod ut i kroppen. Dette kan gi tungpustethet selv ved små anstrengelser. Mange forteller også om unormal tretthet. Noen pasienter har fortsatt hjertekrampe, angina pectoris, eller kan få det etter infarktet. Symptomene er brystsmerter ved anstrengelse på grunn av oksygenmangel til hjertemuskelen. Har du slike problemer, skal du snakke med legen din for å få en vurdering av passende behandling. Mange pasienter strever med angst etter et infarkt. Enkelte er redde for tilbakefall, mens noen fornekter sykdommen. Andre igjen blir søvnløse, deprimerte, passive eller engstelige. Alt dette er naturlige reaksjoner når du opplever alvorlig sykdom. Det er viktig å ta psykiske reaksjoner på alvor samtidig som du fokuserer på å komme videre. Kroppen har vært gjennom en stor påkjenning. Derfor trenger den ekstra omtanke i tiden etterpå, både fra deg og dine nærmeste. Behandling og medisiner vil hjelpe langt på vei, men du kan også selv gjøre mye for å komme i form igjen. Hjerterytmeforstyrrelser kan også oppstå i forbindelse med et infarkt, og oppleves som ujevn puls eller en følelse av å ha hjertebank. Mindre rytmeforstyrrelser kan delvis forsvinne av seg selv eller behandles med medikamenter. For alvorligere rytmeforstyrrelser kan operasjon eller implantering av hjertestarter eller pacemaker være løsningen.

Hva kan jeg selv gjøre for å bli bedre?

Det er viktig å forsøke å komme i normal gjenge igjen så snart du kan etter infarktet. Over 80 prosent av tidligere yrkesaktive vender tilbake til arbeidet igjen. Tidligere lå infarktpasienter på sykehus i flere uker. Nå utskrives de fleste innen en uke, litt avhengig av infarktets omfang. Man kommer seg ikke raskere av å ligge lenge til sengs – snarere tvert i mot. Det er likevel viktig å understreke at du følger anbefalt behandlingsopplegg. Akkurat som menneskers personlighet er forskjellig, reagerer også kropper ulikt på det de har vært gjennom. Det er derfor viktig at du får råd tilpasset ditt behov. Har du først fått et hjerteinfarkt, er det viktig å ta nødvendige forholdsregler for å unngå å få et nytt. I tillegg til å ta i mot behandling og medisiner som legen foreskriver, kan man forbedre sin helse ved å legge om livsstilen. Dette gjelder særlig tobakksfrihet, fysisk aktivitet og kosthold. Stress som risikofaktor har lenge vært omdiskutert. Etter et infarkt er tiden inne for å stoppe opp og tenke på hva som virkelig betyr noe.

Tobakksfrihet

Ingen medisinske tiltak har sterkere innvirkning på leveutsiktene enn det å slutte å røyke. For røykende hjertepasienter bør derfor tobakksfrihet være første prioritet. Pasienter som klarer å slutte å røyke fordobler sine sjanser for å unngå et nytt infarkt. Røyking påvirker hjertet negativt på flere måter. Kolesterolet påvirkes i negativ retning. ”Det gode” kolesterolet (HDL) senkes og ”det dårlige” kolesterolet (LDL) blir mer aggressivt i sin påvirkning av åreveggen. Kullosen i røyken reduserer blodets evne til oksygenopptak. Nikotin påvirker også blodet, slik at det lettere kleber seg til åreveggen, med det resultat at en propp lettere oppstår i åresystemet. Den beste livsforsikring du kan investere i er å slutte å røyke! Passiv røyking kan også skade deg. Alle har rett til et røykfritt miljø! Både Nasjonalforeningen for folkehelsen og en rekke andre organisasjoner tilbyr kurs hvis du har problemer med å slutte på egen hånd. Snakk med legen din eller ring Røyketelefonen 800 400 85, for å be om råd.

Fysisk aktivitet

Menneskekroppen er skapt til å være i aktivitet. Selv om fysisk aktivitet rett etter infarktet kan føles ubehagelig, er det viktig å ikke sitte for mye stille. Aktiviteten må selvfølgelig tilpasses ditt behov i samråd med fastlege eller sykehus, men de aller fleste tåler moderat aktivitet allerede den første tiden etter et infarkt. Det er viktig å bruke god tid på oppvarming. Fysisk aktivitet legger mange år til livet ditt og virker gunstig på alle risikofaktorene for hjerte- og karsykdom. I tillegg til å senke blodtrykket, blir blodfett- og blodsukkerreguleringen bedre. Det blir også lettere å holde vekten, og trening kan redusere opplevelsen av stress. 30 minutters rask spasertur per dag er tilstrekkelig. Aktiviteten kan deles opp i mindre bolker på tre ganger ti minutter. Å gå trapper i stedet for å ta heis, og ta sykkel i stedet for bil, er enkle tiltak du bør forsøke å legge inn i den daglige rutinen. Skaff deg en turkamerat, da blir det lettere å komme seg ut.

Hjertegod mat

Du trenger ikke leve som en asket selv om du skal være forsiktig med å spise for mye fett. Kolesterol er et fettstoff som finnes i blodet og i kroppens celler. Vi trenger noe kolesterol for å fungere, men kroppen produserer selv det vi har behov for. Det kolesterolet vi tilfører gjennom maten kommer i tillegg. Dette overskuddet avleirer seg på innsiden av blodårene og gjør den glatte åreveggen ruglete og trang. Høyt kolesterol forsvinner ikke av seg selv. Det er viktig å kutte ned på det usunne fettet i kjøtt og meieriprodukter. Spis heller mer fet fisk og nøtter som inneholder sunt fett. Spis også mer frukt. Frukt, bær og grønnsaker forebygger åreforkalkning og inneholder viktige antioksidanter, mineraler og vitaminer.

Ernæringsfysiologer ved enkelte sykehus kan være behjelpelige med kostholdsveiledning. Undersøk hvordan tilbudet er på ditt lokale sykehus. Kostveiledning og diettforslag kan du også få ved å henvende deg til Nasjonalforeningens Hjertelinje, eller ved å lese teksten med overskriften «Kosthold og hjerte- og karsykdommer». Det er viktig å ikke bli overveldet av alle gode råd. Du trenger ikke snu opp ned på hele livet med en gang. Ta en ting om gangen og husk at det er hverdagsmaten som betyr mest. Hva du spiser en sjelden gang når det er fest, spiller mindre rolle.

  • Kutt ned på meieriprodukter. Helmelk bør byttes ut med skummet eller ekstra lettmelk. Bruk magre varianter av ost.
  • Smør bør byttes ut med plantemargarin eller oljer. Rapsolje, olivenolje og solsikkeolje har vist seg å ha spesielt heldig virkning på fettsammensetningen i blodet.
  • Spis mer fisk, og bruk fet fisk minst et par ganger i uken – til middag eller som pålegg.
  • Spis mer lyst kjøtt f.eks. kylling eller kalkun.
  • Begrens kjøttmåltidene til 1–2 ganger i uken, og bruk da mest magre kjøttvarer.
  • Grønnsaker og frukt bør du spise mye av, helst 750 gram per dag eller «fem om dagen».
  • Spis mer grovt brød og fiber.
  • Dersom du har høyt blodtrykk bør også saltinntaket begrenses.
  • Drikk vann som tørstedrikke. 

Alkohol

Et moderat alkoholforbruk er ikke farligere for hjertepasienter enn for andre. Misbruk kan derimot være ekstra uheldig for folk med et svakt hjerte. Resultatet kan bli både høyt blodtrykk, hjerterytmeforstyrrelser og hjertesvikt. Rådet er at de som liker et glass vin til maten, gjerne kan fortsette med det. Men det er ikke noen grunn til å begynne å drikke vin som hjertemedisin.

Hva med sex?

Sex er i utgangspunktet noe godt. Men som med all fysisk aktivitet gjelder det å være litt varsom den første tiden etter et infarkt. Mange har, naturlig nok, redusert sexlyst i en slik periode. Hjertebelastningen i forbindelse med samleie er ikke større enn ved annen aktivitet. En tommelfingerregel er at hvis man klarer å gå opp et par trapper, vil man vanligvis ikke få problemer ved samleie. Det kan være både sunt og bra å gjenoppta et normalt sexliv så snart du føler deg i form til det. Hjertekramper kan oppstå ved seksuell aktivitet. Da gjelder det å tilpasse tempo og stillinger slik at du unngår dette. Du kan eventuelt ta nitroglycerin på forhånd for å forebygge smerter. Enkelte hjertemedisiner kan virke hemmende på potensen. Snakk med legen din om dette. Potensmidler som Viagra skal ikke brukes sammen med nitroglycerin og lignende preparater.

Hvordan virker de ulike medikamentene?

Alle som har hatt hjerteinfarkt bruker en eller annen form for hjertemedisin, selv om de føler seg helst friske. Medikamentene beskytter hjertet ditt, forhindrer hjerteinfarkt og bremser utviklingen av åreforkalkningsprosessen. Behandling med blodfortynnende midler, betablokkere og kolesterolsenkende medisiner er nå standardbehandling etter et hjerteinfarkt, selv hos dem som ikke opplever noen plager. Disse medikamentene har nemlig vist seg å minske faren for nye hjerteinfarkt. Jo mer kunnskap du har om medisinene legen har foreskrevet, jo lettere er det kanskje å huske å ta dem? Mange slurver med medisinene, noe som kan være svært uheldig. På apoteket får du kjøpt dosettesker som gjør det lettere å huske når, hvor mange og hva slags piller du skal ta.
Opplever du ubehagelige bivirkninger av de medisinene du tar, er det viktig å kontakte legen din slik at du kan få andre. Som oftest finnes det andre typer medikamenter du kan bytte til. Dersom du ønsker å justere medisinmengden må dette bare skje i samråd med legen. Her følger en kort oversikt over de vanligste medikamenttypene og enkelte av deres bivirkninger:

Nitroglycerin og lignende
Imdur, Ismo, Monoket, Nitromex, Sorbangil
Nitroglycerin virker smertedempende ved å utvide blodårene slik at hjertemuskelen lettere tilføres oksygen, og dermed utsettes for mindre belastning. Langtidsvirkende tabletter tas for å virke beskyttende utover dagen. Tabletter under tungen eller spray tas når man kjenner brystsmerter eller før man skal gjøre noe som av erfaring pleier å gi symptomer. En del pasienter får plagsom hodepine, men det er oftest forbigående. Noen kan også bli svimle, så det er lurt å sitte første gangen man tar nitroglycerin.

CE-hemmere
Capoten, Captopril, Enalapril, Fosinopril, Gopten, Lisinopril, Ramipril, Renitec, Triatec, Vivatec, Zestril. Såkalte ACE-hemmere utvider blodårene og senker derfor blodtrykket. Medikamentet er mye brukt fordi det virker gunstig ved hjertesvikt og bidrar til å bedre hjertets pumpefunksjon. Vanligste bivirkninger er tørrhoste, svimmelhet og tretthet.

AT 1 -blokkere
Aprovel, Atacand, Cozaar, Diovan, Micardis, Teveten
Disse medikamentene ligner ACE-hemmere, men har mindre bivirkninger (bl.a. ikke tørrhoste). AT1 blokkere virker først og fremst på blodtrykket. Lette bivirkninger kan opptre i form av svimmelhet, hodepine og tretthet. Muskelsmerter kan forekomme i noen tilfeller.

Betablokkere
Atenolol, Pranolol, Selozok, Sotacor, Tenormin
Betablokkere senker puls og blodtrykk slik at hjertet arbeider mer økonomisk og oksygenbehovet reduseres. Medisinen forebygger dermed hjertekrampe, og har også vist seg å beskytte mot nye hjerteinfarkt. Mulige bivirkninger er tretthet, konsentrasjonsproblemer, kalde fingre og tær, kvalme, impotens og dårlig søvn. Astma- og lunge pasienter bør være ekstra varsomme med betablokkere.

Blodfortynnende midler
Acetylsalicylsyre (Albyl, Dispril), Hepariner, Marevan, Plavix
Det finnes flere typer og kategorier blodfortynnende midler. Hensikten med dem er å forhindre blodpropp. Bruker du Marevan eller Warfarin, er det svært viktig å følge foreskrevet behandling og følge opp dine INR-verdier. Acetylsalicylsyre kan gi blødninger i tarm og bør brukes med forsiktighet av pasienter med magesår eller sure oppstøt.

INR-verdier
Pasienter som går på de blodfortynnende midlene Marevan eller Warfarin skal følge opp sine INR-verdier (International Normalized Ratio). Det er viktig at pasienter som er utsatt for blodpropp holder blodlevringen i sjakk. INR er et mål på blodets levringsevne. Det er viktig å merke seg at INR-verdiern varierer over tid, blant annet avhengig av fysisk aktivitet og kosthold. Derfor er det helt nødvendig å kontrollere dem regelmessig. Tidligere ble INR målt som TT (Trombotest).

Digitalis
Digitoksin, Digoksin, Lanoxin, Lanacrist
Digitalis ble opprinnelig laget av revebjelleplanten, og er den eldste hjertemedisinen man kjenner til. I dag fremstilles digitalis syntetisk og brukes først og fremst for å regulere hjerterytmen ved atrieflimmer og for å styrke hjertets pumpekraft. Digitalis må tas etter nøye anvisning fra lege for å unngå alvorlige bivirkninger som rytmeforstyrrelser og rask hjertebank. Overdosering kan gi synsforstyrrelser og forvirring.

Kalsiumblokkere
Adalat, Diltiazem, Norvasc, Plendil, Veracard
Kalsiumblokkere utvider blodårene og brukes mot høyt blodtrykk og angina pectoris. Noen typer egner seg ved rytmeforstyrrelser. Bivirkninger kan være hevelser i beina og rødme eller flushing.

Kolesterolsenkende, statiner
Pravachol, Lescol, Lipitor, Mevacor, Simvastatin, Zocor
Statinbehandling reduserer risikoen for tilbakefall ved blant annet å redusere innholdet av ”det dårlige” LDL-kolesterolet i blodet. Statiner tåles vanligvis godt, men smerter i muskulatur må rapporteres til legen. Enkelte kan få magesmerter eller treg/løs avføring, søvnproblemer eller hodepine.

Noen gode tips til slutt!

Livet er ikke slutt selv om du har fått et hjerteinfarkt, men det er viktig å ta nødvendige forholdsregler for å unngå å få et nytt. Lær deg å leve med sykdommen, og la den ikke hindre deg i å glede deg over livet. Ikke glem at dersom du tar de nødvendige forholdsreglene, er hjerteinfarkt en sykdom du blir frisk av. Har du først kommet deg gjennom den akutte hjerteinfarktfasen er leveutsiktene gode.

  • Følg legens anvisninger og ta medisinene dine.
  • Bli røykfri.
  • Vær fysisk aktiv i minst 30 minutter hver dag.
  • Spis mindre fett, særlig mettet fett. Erstatt noe mettet fett med umettet fett.
  • Spis mer fisk, gjerne fet fisk. Ta tran.
  • Spis mer frukt, grønt og fiberrike matvarer.
  • Unngå stress, tidspress og unødvendige konflikter.
  • Tenk positivt om deg selv.

Fagansvarlig: Professor Per Omvik, Nasjonalforeningen for folkehelsen, Det norske råd for hjerte- og karsykdommer.
Tekst: Charlotte Lunde

Publisert: 2005

Nasjonalforeningen for folkehelsens Hjertelinje er et tilbud til alle som har spørsmål om hjerte - og karsykdommer.

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 3 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?
  • Vegviseren: Vi kvalitetsvurderer fortløpende andre norske helsenettsteder og legger ut pekere til informasjon vi anbefaler - informasjon som supplerer den du finner hos oss.

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook