Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Forebygg hjerteinfarkt og type 2 diabetes

Professor dr. med. Kristian F. Hanssen intervjuet av Gudrun Vinsrygg

Personer med type 2 diabetes har opp til seks ganger øket risiko for hjerteinfarkt, og dobbelt så stor risiko for å dø om de får sykdommen, som personer som ikke har diabetes. Risikoen for begge sykdommene øker med arv og alder, men også med en rekke livstilsfaktorer som vi selv kan påvirke.

Type 2 diabetes er den vanligste formen for diabetes. Det finnes ikke eksakte tall for hvor mange som rammes, men sannsynligvis har mellom 90 000 og 120 00 personer her i landet denne diagnosen, og tallet er økende. Flere undersøkelser tyder nå på at like mange kan ha uoppdaget diabetes.

- Tidligere kaltes type 2 diabetes også for aldersdiabetes fordi de fleste fikk diagnosen etter 40 års alder. Men i dag utvikler stadig flere yngre sykdommen, man tror det skyldes at flere er overvektige og beveger seg for lite, sier professor dr.med. Kristian F. Hanssen, Endokrinologisk avdeling, Medisinsk klinikk, Aker universitetssykehus.

Høye og svingende sukkernivåer

Symptomene på type 2 diabetes kan være diffuse og snikende som tretthet og svekket allmenntilstand, noe som også kan forekomme ved mange andre sykdommer. Tørste, hyppig vannlating og vekttap er også vanlig. Noen får kløe nedentil og økt tendens til urinveisinfeksjoner og hudinfeksjoner som kviser.

- Hva er det som skjer når man får sykdommen?

- I bukspyttkjertelen som ligger bak og under leveren, dannes insulin, et hormon som regulerer blodsukkerinnholdet i blodet. Normale sukkernivåer varierer fra 4 til 8 mmol/l, de er lavest om morgenen før vi har spist, og høyest et par timer etter måltidene. Diagnosen type 2 diabetes stilles om man har over 6,7 mmol/l om morgenen før man har spist, eller 11 mmol/l et par timer etter at man har spist.

Ved type 2 diabetes skjer ett av to. Enten kommer ikke tilstrekkelig mengde insulin inn i blodet når man spiser. Eller så er kroppens følsomhet for insulin mindre slik at den ikke kan nyttiggjøre seg insulinet. Resultatet blir det samme: høye og svingende blodsukkernivåer, opp til 15 – 20 mmol/l om man er dårlig regulert. Dette kan over lang tid føre til forkalking i blodårene, noe som bla kan gi hjerteinfarkt, nedsatt sirkulasjon i armer og bein og dermed dårligere sårheling, øyeskader og nyreskader.

Metabolsk syndrom

De fleste med type 2 diabetes har det vi kaller metabolsk syndrom eller insulinresistens. Det er karakterisert ved overvekt, ev. høyt blodtrykk, lite av det gode kolesterolet (HDL-kolesterol) og høye triglyserider (en annen fettsyre i blodet som det er uheldig å ha for mye av.)

- Har noen større risiko for å få type 2 diabetes enn andre?

- Arvelighet spiller en stor rolle, de fleste som har type 2 diabetes har nære slektninger med sykdommen. Men de viktigste faktorene ved siden av arv er overvekt og lite mosjon. Risikoen øker også med økende alder.

- Jeg har hørt at kvinner og innvandrere har øket risiko?

- Man mener at type 2 diabetes har noe med kvinnelige hormoner å gjøre, for gravide og kvinner i overgangsalderen har øket risiko. Det er også påvist at barn med mødre som hadde høye blodsukkernivåer under graviditeten, har øket risiko for å utvikle type 2 diabetes. En del innvandrere har en arvelig disposisjon som kan slå ut når de kommer til Norge – fordi mange overtar en mer sedat livsstil med mer fet og søt mat enn de var vant til fra hjemlandet. For eksempel vet vi at personer fra landsbygda i Pakistan der de var vant til mye fysisk arbeid og mager, fiberrik kost, får øket forekomt av type 2 diabetes etter at de flytter til Norge.

Hjerteinfarkt

- Diabetikere utgjør en stor gruppe med høy risiko for hjerteinfarkt og for tidlig død, og det viser seg at det er betydelig flere som har diabetes og forstadier til diabetes blant hjerteinfarktpasienter enn man tidligere kjente til, sier professor Hanssen. Han forteller at kvinner har 3 – 6 ganger så stor risiko, og menn 2 – 4 ganger så stor risiko for å få hjerteinfarkt - sammenlignet med ikke-diabetikere. Og type 2 diabetikere som får hjerteinfarkt, har dobbelt så høy dødelighet som ikke-diabetikere. Det er viktig at personer med type 2 diabetes fanges opp tidlig slik at de kan behandles som høyrisikogrupper når det gjelder hjerteinfarkt. De viktigste søk-lege-signalene er tretthet, tørste og hyppig vannlating.

- Hva er symptomer på hjerteinfarkt?

- Vanligvis sterke smerter sentralt i brystet, ledsaget av tung pust og kvalme. Men symptomene kan være annerledes og mer ”stille” hos kvinner enn hos menn. Såkalt stumt hjerteinfarkt er ikke uvanlig hos kvinner. I ettertid kan de ikke peke på en bestemt episode. De blir bare lettere andpustne, fortere trette og orker ikke så mye som tidligere. Hos personer med diabetes forekommer oftere stumme infarkt som gir andre symptomer enn vanlig hjerteinfarkt.

- Hva skjer ved et hjerteinfarkt?

- Som vi hørte kan høye og svingende blodsukkernivåer over lang tid føre til forkalking i blodårene. Og når blodårene blir tette slik at hjertet ikke får nok surstoffholdig blod, dør hjerteceller i løpet av kort tid og det oppstår et sår i hjertemuskelen som etter hvert erstattes av arrvev. Et hjerteinfarkt kan være lite og skade bare en liten del av hjertet, eller det kan vært stort og skade så stor del at det fører til øyeblikkelig død.

- Hvor mange får hjerteinfarkt i vårt land?

- Det har vi ikke nøyaktig tall på, for vi har ikke noe nasjonalt register som gir oss løpende informasjon om utviklingen når det gjelder hyppighet. Men tall fra Norsk Pasientregister fra 1991 til 2000 viser at antall sykehusinnleggelser for hjerteinfarkt var fallende i denne perioden, mest for menn og litt mindre for kvinner. Det synes som om den gunstige utviklingen med redusert sykelighet og dødelighet knyttet til hjerte- og karsykdommer allerede fra 1970-årene har forskjøvet forekomsten av hjerteinfarkt til høyere alder.

Sammenhengen mellom diabetes og hjerteinfarkt

- Hva er sammenhengen mellom diabetes og hjerteinfarkt?

- Personer med type 2 diabetes har ofte flere av de kjente risikofaktorene for hjerteinfarkt: overvekt (midjemål over 85 cm for kvinner og 90 cm for menn), høyt kolesterol og høyt blodtrykk (over 140/85). Både type 2 diabetes og hjerteinfarkt har en arvelig faktor, og risikoen for å få disse sykdommene øker med økende alder. Røyking øker også risikoen både for diabetes og hjerteinfarkt, så jo flere av disse risikofaktorene en person med diabetes har, desto større er risikoene for fremtidig infarkt. Fra store befolkningsstudier er det kjent at blodsukkerverdiene er en risikofaktor for hjerteinfarkt – men også at risikoen ikke starter ved en viss blodsukkerverdi, den begynner å stige allerede under de blodsukkerverdiene som regnes som grenseverdier for diabetes. Tidlig oppdagelse av forhøyede blodsukkernivåer er derfor viktig for å forebygge hjerteinfarkt. Om man allerede har hatt et infarkt, er det viktig å få sjekket blodsukkerverdiene for å få forebyggende behandling.

- Som vi har hørt, har hyppigheten av hjerteinfarkt minsket i løpet av de siste tiårene, mens hyppigheten av type 2 diabetes er stigende. Kan denne positive trenden snus fordi stadig flere får aldersdiabetes?

- Det vet vi ikke enda, men det er vel dessverre sannsynlig.

Livsstil er en fellesnevner

- Hjerteinfarkt og type 2 diabetes kalles livsstilssykdommer eller velstandssykdommer. Hvorfor?

- Fordi de har noe med måten vi lever på å gjøre. I en del samfunn der man spiser mer fiberrik kost og beveger seg mer, er type 2 diabetes mye mindre vanlig. Men i vår vestlige verden har mange et stillesittende liv med mye fet og søt mat og lite mosjon – noe som øker risikoen.

- Betyr det at begge sykdommene kan forebygges?

- Ja, vi kan selv gjøre mye for å forebygge både type 2 diabetes og hjerteinfarkt. Arv og alder vår kan vi ikke gjøre så mye med, men de andre faktorene har vi mulighet for å påvirke. Og det er de samme helseforebyggende rådene som gjelder både for å unngå type 2 diabetes og hjerteinfarkt – og for å behandle om man alt har fått dem. Det handler om livsstil – og krever både motivasjon og utholdenhet.

- Kan hjerteinfarkt forebygges om diabetessykdommen er godt regulert?

- Ja, jo bedre blodsukkerkontroll og kontroll av de andre risikofaktorene (høyt blodtrykk og høyt kolesterol) hos diabetikerne, desto lavere risiko for hjerteinfarkt.

Kosthold og mosjon

Undersøkelser fra bl.a. USA og Finland har vist at risikoen for å utvikle type 2 diabetes minsker ved vektminsking og regelmessig mosjon. Det betyr at hjørnesteinen i all forebygging og behandling av type 2 diabetes er sunt kosthold og fysisk aktivitet.

- Hvorfor er dette så viktig?

- Først og fremst for å gjøre det lettere for kroppen å håndtere matens sukker- og fettinnhold. En annen ting er at personer med type 2 diabetes bør heller spise flere og mindre måltider enn få og store.

- Hva er det lurt å spise?

- Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet (SEF) anbefaler minst mulig sukker og mettet fett som finnes i kjøtt og melkeprodukter – og mer fiber- og stivelsesholdige matvarer som fullkorn og fullkornprodukter, grønnsaker, frukt, ris, fisk og magert kjøtt.

- Hvorfor er fysisk aktivitet så viktig?

- Mosjon øker opptaket av sukker fra blodet til musklene, og det øker følsomheten for insulin – og dermed også sukkeropptaket i musklene. I tillegg påvirker mosjon både blodtrykk og blodfettmønsteret i gunstig retning.

- Hvor mye må man mosjonere?

- Vi anbefaler minimum 30 minutters daglig mosjon. Det er fint om man kan komme frem til en mosjonsform man liker og kan holde fast ved: en rask spasertur, sykling, svømming eller lignende.

Kunnskap og medisiner

Gode kunnskaper om type 2 diabetes og hjerteinfarkt, og å opprettholde en livsstil som gjør at helseskadelige langtidsvirkninger kan hindres, er viktig både for å forebygge og behandle disse to sykdommene. Har man mistanke om en av dem, er det av stor betydning å søke lege for å få en tidlig diagnose. Og får man medisiner, må man ta dem slik legen har foreskrevet.

Oppnås ikke en god blodsukkerkontroll med endrede kost- og mosjonsvaner, finnes det medisiner som virker på litt ulike måter, og regelmessige blodsukkermålinger er veiledning for medisineringen. De kan stimulere kroppens egen insulinproduksjon, hemme leverens dannelse av blodsukker, øke musklenes sukkeropptak og minske tarmens sukkeropptak ved å hemme nedbrytning av bla rørsukker til blodsukker.

De nyeste diabetesmedisinene øker bl.a. sukkeropptaket i musklene og kan også påvirke kolesterolet. Kommer man ikke i mål med tabletter, må man gå over til behandling med insulininjeksjoner, ev i kombinasjon med tabletter. I tillegg trenger mange med type 2 diabetes kolesterol- og blodtrykkssenkende medisiner.

Hjerteinfarkt behandles med ulike typer hjertemedisiner, bl.a. ACE-hemmere som nedsetter blodtrykket og letter hjertets arbeid, kolesterolsenkende midler, og iblant også blodfortynnende midler.

- Kan omega-3-kapsler eller antioksidanter hjelpe?

- Legemiddelet omega-3-kapsler påvirker ikke kolesterolet, men reduserer triglyseridene, og dermed en av risikofaktorene for hjerteinfarkt. Studier har ikke vist noen beskyttende virkning av antioksidantene vitamin E, vitamin C eller betakaroten.

Røyking

Kost og mosjon er viktigst for å forebygge diabetes, men slutte å røyke har også betydning – og er særlig viktig når det gjelder å forebygge hjerteinfarkt.

- Hvorfor er røyking så farlig?

- For det første er det påvist at røykere får oftere både type 2 diabetes og hjerteinfarkt enn ikke røykere. Årsakene er mange; tobakksrøyk inneholder en rekke stoffer som er skadelige både for blodårene (øker risikoen for åreforkalkning) og for blodet (gjør blodet mer ”klistrete” og øker dermed risikoen for blodpropp).

Undersøkelser har også vist at røyking øker insulinresistensen. Får man behandling mot høyt blodtykk, virker røyking slik at man får mindre effekt av medisinene.

Vektreduksjon

Ikke alle, men de fleste med type 2 diabetes er overvektige. Undersøkelser har vist at selv et så moderat vekttap som 5 – 6 kg er knyttet til markert reduksjon når det gjelder insulinresistens, og bedring av kroppens evne til å håndtere sukkeret.

Myndighetenes ansvar

- Politikerne våre har vel også et visst ansvar for å tilrettelegge for et sunnere kosthold, så hva kan de gjøre?

- De gjør jo allerede en god del, og folkehelsemeldingen som kom i 2003 er et skritt i riktig retning. Stortinget har nå bedt om en diabetesplan som er iferd med å lages.Men jeg tror man er nødt til å se på markedsføringspolitikken av usunne matvarer på samme måte som vi har gjort når det gjelder røyking – og lage en kombinasjon av opplysning og restriktive tiltak. Og vi må begynne i barneskolen – gode mat- og mosjonsvaner grunnlegges i barneårene. Rent konkret betyr det at sukkerholdige drikker, boller og annet søtt bakverk og slikkerier bør i større grad bli vanskeligere tilgjengelig og avgiftbelegges høyere. Alle elever bør få bedre opplæring i sunt kosthold, og lære om konsekvensene av å spise og drikke for mye sukkerholdige matvarer. Frukt, friske grønnsaker og smørbrødpakker med grovt brød og godt pålegg bør kunne selges på alle skoler. Slikt salg bør subsidieres i mye større grad enn det som er tilfelle i dag. Barna våre blir stadig tyngre, noe som kan skyldes både mer stillesitting foran TV- og dataskjermer, mindre fysisk aktivitet og mer fet og søt mat – med den risikoen dette representerer når det gjelder fremtidig diabetes type 2 og hjerteinfarkt senere i livet, sier professor dr. med. Kristian F. Hanssen.

Relaterte intervjuer/artikler:

Publisert: 2008

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook