Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Hjerteinfarkt-symptomer

- Når smerten hogger til i brystet og stråler opp i halsen og ut i armene bør alarmklokkene ringe, for dette er de klassiske symptomene på hjerteinfarkt. Varer anfallet mer enn få minutter og i tillegg medfører angst, kvalme, kaldsvetting og åndenød bør det ringes Akuttsentralen  snarest - nummeret er 113, sier seksjonsoverlege dr. med. Arild Mangschau ved hjerteovervåkningen på Ullevål sykehus.

Bakgrunnen for smertene er surstoffmangel som igjen skyldes blodmangel når en trang åre i hjertet plutselig lukker seg på grunn av en blodpropp. Denne proppen gjelder det å fjerne før vevet dør. Jo raskere du kommer til lege, desto større er sjansen for å redde liv og helse.

- Hvert minutt teller. Jo mer av hjertemuskelen som dør, desto alvorligere er prognosen. Ved behandling innen to - tre timer etter at de første symptomene dukker opp er sjansene gode for at vi kan drive infarkt helt eller delvis tilbake, sier dr. Arild Mangschau. - Er du under 60 år bør du være ekstra på vakt. Det dødelige infarktet kommer gjerne raskt, brutalt og uventet hos yngre. Eldre mennesker blir oftere forberedt på kommende hjerteinfarkt ved en gradvis utvikling av trange årer og angina pectoris - som er den medisinske betegnelsen på smertefølelsen som følger med.

Ta varslene på alvor

Smertevarslene fra hjertet kan være klare eller mer diffuse. Mild angina trenger ikke ha andre symptomer enn at du blir tungpustet og kjenner litt ubehag i brystet. De klassiske anginasignalene er vondt midt i brystet bak brystbenet og et tyngende bånd av smerte tvers over brystet. Smerten stråler ofte opp i halsen og kjevene og ut i armene, særlig den venstre; av og til ned i mellomgulv og rygg. Angst, kvalme, kaldsvetting og åndenød følger ofte med. Smertene kan utløses både av fysiske anstrengelser og psykiske påkjenninger.

Mye av oppmerksomheten og forskningen rundt hjerteproblemer har hittil vært rettet mot menn. Men kvinner er like utsatt. Den eneste forskjellen er at de blir angrepet 10 år senere. Det største problemet når det gjelder kvinner er at de venter for lenge med å søke hjelp. De tenker rett og slett ikke på at smertene kan ha forbindelse med hjertet fordi de i begynnelsen ofte ligner på vanlige aldersplager.

Gå til legen

Smerter i brystet kan skyldes en rekke lidelser, for eksempel muskelsmerter i brystveggen, plager fra ledd og skjelett, gallesten eller katarr i mage/tarm. Store psykiske påkjenninger kan også føre til angst og muskelsmerter i brystet. Uansett bør du alltid til lege hvis du har brystsmerter. Graden av hast avhenger av symptomer og sunt vett.

Har flere i din slekt dødd tidlig på grunn av hjertet bør du alltid gå til lege og be om en undersøkelse. Kanskje tilhører du en slekt med ekstra høy risikoprofil på grunn av et arvet høyt kolesterol. Delvis er disse slektene kartlagt, men noen lever fortsatt i uvitenhet om faren. Det finnes i dag gode medisiner som senker kolesterolnivået.

At du har fått hjertesykdom betyr ikke at livet nærmer seg slutten. Med en omlegging av livsstilen og korrekt medisinering kan du leve et like aktivt og tilfredsstillende liv som tidligere. Mange lever også i årevis med en hjertemuskel som er delvis død etter et infarkt. Men hvis store deler av muskelmassen går tapt, er risikoen stor for å få hjertesvikt. Belastningen på den resterende delen blir ganske enkelt for stor.

Behandling

Blodpropp-oppløsende midler har inntil nylig vært den beste behandling ved akutt hjerteinfarkt. Men nå er utblokking av den tette åren allerede i akuttfasen blitt ganske vanlig. Fra et innstikk i håndleddet eller lysken blir en wire og et kateter med en ballong ført opp gjennom blodårene og inn i hjertet til det trange stedet der blodproppen sitter. Der blir ballongen blåst opp så åren vider seg ut og proppen sprenges løs. Det hele er gjort på noen minutter og under lokal bedøvelse. På Ullevål sykehus er denne behandlingen prøvd ut fra 1996 med dr. Mangschau som prosjektleder. Resultatene er svært gode. Det er bare universitetssykehusene som har kompetanse og utstyr til å foreta utblokking i akuttfasen. Pasienter med mer enn 60 minutters transport til en universitetsklinikk, får derfor i forkant blodproppoppløsende midler for å vinne tid.

Angina blir behandlet med nitroglyserin for å redusere smertene. Nitroglyserin utvider blodårene og virker etter få minutter.

Legg om livsstilen

Hjerte- og karsykdommer er de farligste sykdommene som finnes. Før eller senere ender det med døden for 45% av befolkningen. Hvert år dør flere tusen  fordi de ikke rekker å komme under behandling. Selv blant dem som når frem til sykehuset, går det galt for 20 prosent. Mange av hjertepasientene dør for tidlig og mange kunne fått et lengre og friskere liv dersom de hadde passet bedre på seg selv.

Hører du til den store gruppen som sitter mye stille, har høyt blodtrykk, røyker, spiser fet mat og mye salt er du garantert i faresonen. Medisiner, utblokking og operasjon kan redusere risikoen for infarkt og død, men fjerner ikke årsaken til problemene. Grunnen til at kransårene i hjertet blir trangere er avleiringer av fettstoffer i åreveggen. Når den første lille varselklokken ringer har utviklingen som regel gått sin gang i mange tiår. En utvikling du selv har stor mulighet til å forebygge og forsinke. Store undersøkelser har vist at personer som legger om livsstilen i en sunnere retning, halverer risikoen for å få hjertesykdom. Fysisk trening bedrer blodsirkulasjonen og hjertevennlig kost motvirker avleiringen av fettstoffer. Halvparten av alle med høyt blodtrykk profitterer på å redusere saltforbruket. Å stumpe røyken er selvsagt også viktig. Nikotin fører til at årene trekker seg sammen og gjør trange årer enda trangere.

Middelhavskost

Hva er så en hjertevennlig kost? Dr. Mangschau anbefaler ganske enkelt middelhavskost. Den som har vært på Sydenferie vet hva det betyr: rikelig med frukt og grønnsaker, brød, ost, olje, fisk og annen sjømat. Spis variert og avvekslende.  Animalsk fett, salt og røkt mat bør du være forsiktig med. Meierismør, fete oster og fløte har ingenting på et hverdagsbord å gjøre.

Mosjoner regelmessig

Norges befolkning blir tykkere og tykkere. Problemet er at vi lever et mye mer stillesittende liv enn før. Særlig er det grunn til å rope et varsku til ungdommen. Hjertespesialister nærer en velbegrunnet frykt for at fedme i fremtiden kan bli den store årsaken til hjertesykdom og for tidlig død.

- En slank og veltrent kropp holder deg både frisk og glad. Mosjoner regelmessig, minst en halv time tre ganger i uka, og velg en aktivitet du trives med, anbefaler Arild Mangschau. - Hjertepasienter har ekstra stor nytte av å være fysisk sterke, og at trening nytter er det ingen tvil om. Undersøkelser har vist at systematisk trening i gjennomsnitt øker hjertepasientens fysiske yteevne opp imot femti prosent.

Etter et infarkt bør du holde deg i ro de første 2-3 ukene. Oppsøk deretter legen din og få en skikkelig undersøkelse. Når legen har gitt deg klarsignal er det bare å sette i gang. I den første tiden bør du helst trene under et visst tilsyn. Mange steder finnes det spesielle opplegg for hjertepasienter. For hard trening kan være farlig, i verste fall utløse et nytt infarkt. Anginasmerter og utslitthet er varsler om at du har vært litt for ivrig.

Intervjuer: Gerd Korbøl.

Publisert: 2005

Nasjonalforeningen for folkehelsens Hjertelinje er et tilbud til alle som har spørsmål om hjerte - og karsykdommer.

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook