Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Livsstil og hjertelig helse...

Mange kjenner vel anbefalingene fra våre helsemyndigheter: Spis fem typer grønnsaker og frukt hver dag, reduser inntaket av dyrefett - bruk heller planteoljer, særlig olivenolje. Grove kornprodukter og fisk er bra. Hold deg unna røyking og mosjoner litt hver dag. Vi vet at dette er en livsstil som forebygger bl.a. hjerte- og karsykdommer. Likevel dør annenhver nordmann av sine hjertelidelser.

- Hvis vi alle fulgte disse rådene, ville hjerte- og karsykdommene langt på vei bli utryddet! Hensikten med våre anbefalinger er at folk ikke skal bli plaget av smertefulle hjertelidelser som fører til for tidlig død. Når vi dør skal det helst være av alderdom – mette av dage, sier overlege dr. med. Serena Tonstad ved Ullevål sykehus i Oslo. Hun er spesialist på å gi gode råd til pasienter med hjerte- og karsykdommer og for høyt kolesterol - en farlig risikofaktor som ofte er arvelig.

- Hva er for høyt kolesterol?

- Hvis kolesterolet ditt ligger under 5 mmol/l - helst nær 4 mmol/l - er det fint. For folk flest øker risikoen for forandringer i åreveggen som kan føre til hjerte- og karsykdom hvis kolesterolet er over 6 mmol/l. Hvis du har type 2 diabetes bør kolesterolverdien være enda lavere. Er du spesielt utsatt for å bli rammet av hjertesykdom, for eksempel hvis noen i familien har hatt hjerte- og karlidelser før de var 55 år eller det er arvelig høyt kolesterol i familien, bør du være ekstra på vakt. Få også målt verdiene av "det gode" HDL-kolesterolet og "det onde" LDL-kolesterolet: Et høyt HDL-kolesterol beskytter LDL-kolesterolet mot å bli tatt opp i blodåreveggen slik at det dannes propp.

Du er det du spiser

En av de viktigste arbeidsoppgavene ved Tonstads arbeidssted, Avdeling for preventiv kardiologi ved Klinikk for forebyggende medisin, er å gi gode helseråd til pasienter som er rammet av alvorlige hjertesykdommer som hjerteinfarkt og angina pectoris. Disse pasientene er særlig utsatt for å dø for tidlig fordi blodårene tettes av fettavleiringer. Nesten alle får kolesterolsenkende medisin. Dette legemiddelet virker mye bedre hvis også livsstilen endres.

- Kroppen er konstruert slik at den ikke tåler store mengder med dyrefett. Hvis du spiser mye egg, kjøtt og melkeprodukter, vil kolesterolet i blodet ditt øke. Bruk heller planteoljer. Kolesterolet du har i kroppen, skal holde seg friskest mulig og ikke harskne. Da må kroppen din få alle de helsevernende stoffene som finnes i grønnsaker og frukt. Nøtter er gode kilder. Viktig er det også at disse pasientene får sin daglige, lille trim, sier Tonstad.

Den farlige røyken

Det er godt over 100.000 nordmenn som lider av alvorlige hjerte- og karsykdommer. De vet at de må slutte å røyke. Men to av ti klarer det ikke. Tonstad forklarer det med at de har stengsler, angst og depresjon. Mange har fått en knekk i livet. På grunn av hjertesykdommen har de måttet slutte i jobben, og de plages av fysiske smerter og redsel for et nytt sykdomsangrep.

- I tillegg til å gi psykisk støtte, prøver jeg å gi røykerne spesifikke råd – at de skal bruke nikotinerstatninger som plaster, tyggegummi eller spray. Men det er viktig at de ikke bruker for lite plaster, og at de bruker det lenge nok. Tyggegummien må de bruke som skråtobakk, ha den lenge i munnen slik at nikotinen suges opp der.

Tette årer

Før snakket man om åreforkalkning - noe hardt og farlig i åreveggene - men nyere forskning slår fast at kalk som er innkapslet ikke er farlig. Mye farligere er fettet som kan ese ut i betennelsesreaksjoner hvis fettstoffene blir forstyrret.

- For høyt kolesterol er en gulaktig grøt med en tynn hinne på utsiden som hoper seg opp i blodåren. Hinnen sprekker når den blir utsatt for giftstoffer - f. eks. fra røyk. Dermed er den farlige proppen iferd med å utvikle seg, forklarer Tonstad.

Hun understreker at det er alle de forskjellige giftstoffene fra røyken som er farlige. Selve nikotinen er ikke noe problem i denne sammenheng, men passiv røyking kan være nesten like farlig som aktiv .

Vanligvis bør du få sjekket kolesterolet første gang når du er 20 år, deretter hvert femte år. Hvis du har høyt kolesterolnivå og risiko for å få hjerte- og karsykdom, bør du kontrollere kolesterolet oftere. Hvis noen i familien din har hatt hjertesykdom før de ble 55 år eller hvis det er høyt kolesterol i familien, bør du få undersøkt kolesterolet i barna allerede når de er to år gamle.

Risikogrupper

Prosessen med avleiring av fett i blodårene våre starter tidlig i livet. Så tidlig som i spedbarnsalderen er avleiringer funnet i tilfeller hvor barnets mor hadde for høyt kolesterol i svangerskapet.

Mennesker med for høyt kolesterol, som røyker og/eller har type to-diabetes og et ubehandlet forhøyet blodtrykk, er risikogrupper som er spesielt utsatt.

Avhengig av alder og kjønn – oftest menn i alderen 40 til 70 år og kvinner i alderen 50 til 80 år - gir Tonstad individuelle, praktiske råd til disse pasientene.

- Jeg forklarer dem at hensikten med endringen av livsstilen er at kolesterolet ikke skal bli ødelagt. For i naturlig form er ikke kolesterol farlig. Men når det angripes og ødelegges av giftstoffer fra aktiv og passiv røyking, blir det fortere tatt opp i åreveggene.

Viktig er det at diabetikere har et kolesterol som er godt under den magiske grensen på 5 mmol/l. Det viser seg nemlig at dette er en sykdom som raskt fører til farlige avleiringer på blodåreveggene, men vi kjenner ikke årsaken til at diabetikere er spesielt utsatt.

livsstilsrådene til pasientene med flere risikofaktorer, er de samme som til dem med alvorlige hjerte- og karsykdommer: Helsevernende kosthold, røykekutt og mosjon.

Hun pleier å anbefale det samme som hun selv gjør, 15 minutter på ergometersykkel foran TV hver dag. Eller å gå til og fra jobb i rask gange – minst femten minutter hver dag.

- Det er bedre med litt mosjon hver dag enn en time av og til. De som sier de går på ski, men at det er blitt lite av det fordi det ikke har vært skiføre, bør regne etter hvor ofte de egentlig går på ski. Selv om det er godt skiføre er det de færreste som går så ofte på ski som tre til fire ganger i uken! Mosjoner heller litt hver dag, er trimrådet fra overlege Tonstad.

Hun er ikke så opptatt av at overvektige personer i disse risikogruppene skal gå mye ned i vekt.

- Jeg anbefaler en vektreduksjon på tre til åtte kilo og at de holder seg der. Det er selvpining og omtrent umulig å slanke seg enda mer, og ingen vits i å gå konstant sulten og tenke på mat hele tiden. Det er jo viktig å trives.

Slektninger

Den gruppen som det er vanskeligst for Tonstad å nå frem til med sin livsstilsrådgivning, er slektninger av pasienter som er rammet av hjerte- og karsykdommer.

- Jeg prøver å si til dem at arvelig høyt kolesterol og hjerteproblemer er noe de kan forebygge, og ikke bare ta det som kommer. Og at de vil ha stor nytte av å forandre sin livsstil. Men slektningene av de hjertesyke er ofte ikke motivert nok. Vi tar hensyn til den psykologiske situasjon de er i - vår tilnærming er skånsom. Vi prøver å så noen frø og komme med råd. Noen er engstelige fordi de har disse arvelige anleggene, og vi tilbyr behandling.

Tonstad har ikke tall på hvor mange nordmenn det er som har arvelig risiko for hjerte- og karsykdommer. Men anslår at det må være flere hundre tusen.

- Halvparten av befolkningen rammes av disse sykdommene som altså langt på vei kan forebygges. Jeg kan ikke bestemme livsstilsendringer for noen, men jeg kan gi informasjon og tilpasse mine livsstilsråd til hver enkelt person.

Intervjuer: Eva Fosse

Publisert: 2005

Nasjonalforeningen for folkehelsens Hjertelinje er et tilbud til alle som har spørsmål om hjerte - og karsykdommer.

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook