Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Hjerterytmeforstyrrelser

Intervju med professor dr. med. Ole-Jørgen Ohm

- Alle opplever jevnlig den uskyldige form for hjertebank. Den som kommer av glede, frykt, raseri, sjokkopplevelse, fysisk anstrengelse o.l. Altså hjertebank som hører hverdagen til for oss alle. Men noen opplever også hjertebank som skyldes en sykdom i hjerte- og karsystemet, sier professor dr. med. Ole-Jørgen Ohm, overlege ved Hjerteavdelingen, Haukeland Sykehus.

- Hva er det normalt som styrer hjerterytmen og sørger for at hjertet trekker seg sammen og derved pumper blod rundt i kroppen?

- Hjertet har et eget elektrisk ledningssystem. Dette styres av sinusknuten - en liten nerveknute som sitter i hjertets høyre forkammer. I hvile sender sinusknuten ut 60-80 impulser i minuttet. Impulsene brer seg via et eget elektrisk ledningsnett ut i hjertets to forkamre og ledes så til de to hjertekamrene. Derved trekker disse seg sammen og pumper blod rundt til kroppens forskjellige organer. Både psykiske påkjenninger og fysiske anstrengelser virker inn på sinusknuten slik at du kan få hjertebank i form av mer eller mindre kraftige og regelmessige dunk i brystet. Ved store fysiske anstrengelser kan et friskt hjerte banke med en frekvens på bortimot 200 pr. minutt. La meg også nevne at stimulerende stoffer - som alkohol og kaffe - virker inn på nervesystemet og blodårene og fører til at hjertet arbeider hurtigere.

- Det du har beskrevet hittil er altså å betrakte som en normal reaksjon fra hjertet. Hva annet kan føre til at det oppstår hjertebank?

- Det kan foreligge elektriske ledningsbaner utenom det normale ledningssystemet i hjertet. Dette er medfødte tilstander, og kan føre til at det oppstår anfall av hjertebank på et hvilket som helst tidspunkt i livet - ofte i barne- og ungdomsårene. Anfallene kommer gjerne uten noen spesiell foranledning på grunn av at de to deler av det elektriske ledningssystemet har forskjellige egenskaper. Slike anfall kan vare fra sekunder og minutter til flere timer og dager. Hjertekamrene kan i enkelte tilfelle slå med over 200 slag i minuttet.

- Kan dette være farlig?

- De fleste som har denne type rytmeforstyrrelser, har et ellers normalt hjerte. Derfor vil de tåle anfallet godt. Under anfallene kan den rammede være fullstendig invalidisert og må holde seg helt i ro eller legge seg ned. Hvis anfallene er langvarige, kan det utvikles hjertesvikt selv når hjertet ellers er helt normalt. I verste fall kan hjertefrekvensen øke ytterligere. Dette kan føre til bevissthetstap og plutselig død.

- Atrieflimmer er en annen type hjerterytmeforstyrrelse som ofte fører til kraftig og uregelmessig hjertebank som både kan være skremmende og ubehagelig. Hva er det som skjer med hjertet når det løper løpsk på denne måten, professor Ohm?

- Atrieflimmer er den mest vanlig forekommende hjerterytmeforstyrrelse. Det er særlig eldre mennesker som rammes. Ved atrieflimmer settes sinusknuten ut av funksjon. Det dannes elektriske impulser i hjertets forkamre med en frekvens på 400-600 pr. minutt.

- Hva kan dette føre til?

- Heldigvis er vi fra naturens side utstyrt slik at bare halvparten eller tredjedelen av disse impulsene slipper gjennom til hjertekamrene. Ellers ville hjertets pumpefunksjon opphørt hver gang det oppsto et anfall av atrieflimmer. Likevel - ikke sjelden når hjertekamrene opp i en frekvens på 200 pr. minutt. Fordi hjertets forkamre ikke lenger trekker seg sammen og hjertekamrene samtidig arbeider uforholdsmessig fort og uregelmessig, utvikler det seg ofte hjertesvikt som arter seg ved åndenød og blodansamling i lungene. Dette gjør seg særlig gjeldende ved anstrengelser.

- Ikke rart at en som rammes på denne måten føler ubehag og sikkert også blir redd. Det må jo føles som om hjertet kjører hurtigtog. Hva kommer denne formen for hjerterytmeforstyrrelser av?

- Siden atrieflimmer først og fremst rammer en del eldre mennesker, er det rimelig å tro at den skyldes den naturlige aldringsprosessen som rammer alle organer.

- Så sinusknuten blir gammel og trett og slutter å virke..

- Det kan man si. Men atrieflimmer rammer også som følge av andre årsaker: Forsnevringer i hjertets pulsårer, hjerteinfarkt, forhøyet blodtrykk, sykdommer i hjertemuskelen, hjerteklaffefeil, forhøyet stoffskifte og tidligere gjennomgått giktfeber. Alt dette kan forårsake atrieflimmer. Forbigående atrieflimmer kan oppstå i forløpet av en infeksjonssykdom, f.eks. urinveisinfeksjon og lungebetennelse. Artrieflimmer kan oppstå som følge av elektriske signaler som kommer fra områder rundt innmunningen av lungevenene i venstre forkammer. Denne tilstanden oppstår hos yngre individer, noen ganger i slutten av tenårene, og uten at det ellers foreligger hjertesykdom. Tilstanden karakteriseres av anfallsvis atrieflimmer, ofte flere ganger daglig og kan kureres.

- Du har hittil informert om rytmeforstyrrelser som oppstår i hjertets forkamre. Kan lignende forstyrrelser oppstå hjertekamrene?

- Ja, dette er en annen og ofte mer alvorlig form for rytmeforstyrrelser som først og fremst oppstår ved akutt hjerteinfarkt og som følgetilstand etter gjennomgått hjerteinfarkt. I sistnevnte tilfelle på grunn av stor hjertemuskelskade. På grunn av at det har dannet seg arrvev endres de elektriske egenskapene i overgangssonene til friskt vev. Derved ligger forholdene til rette for at det kan dannes elektriske sløyfer som fører til at hjertet plutselig begynner å arbeide med en frekvens på 160-200 eller mer pr. minutt. Fordi hjertemuskelen er skadet, reduseres blodtilførselen og dermed oksygentilførselen (surstofftilførselen) til selve hjertet. Mangel på oksygen til hjertemuskelen fører til at hjertefrekvensen øker ytterligere. Samtidig faller blodtrykket og den som rammes mister bevisstheten. Ikke sjelden fører en slik tilstand til plutselig død.

- Hvilke råd vil du gi til dem som rammes av rytmeforstyrrelser i hjertet?

- Først og fremst må det stilles en sikker diagnose. Noen ganger kan dette gjøres ved en enkel registrering av den elektriske aktivitet i hjertet - et såkalt elektrokardiogram. Imidlertid oppstår rytmeforstyrrelsen - som nevnt - ofte tilfeldig. Da kan det være nødvendig med registrering av hjerteaktiviteten over flere døgn. Dette kan gjøres ved at man tilkobles en båndspiller som bæres i et belte over skulderen. Båndspilleren registrerer hjerteaktiviteten over hele døgnet. De fleste sykehus her i landet har slikt utstyr. Siden det kan gå dager mellom hver gang anfallene oppstår, kan det være tilfeldig om et anfall registreres med denne metoden.

- Hvordan skal man da kunne stille en sikker diagnose?

- Det finnes også utstyr på størrelse med en fyrstikkeske som festes i huden på brystet. Dette registrerer hjerteaktiviteten kontinuerlig over en uke, og kan eventuelt aktiveres manuelt ved anfall. Hjerteaktiviteten som hele tiden lagres i apparatet, kan så spilles av på en egen enhet på sykehuset. Det finnes også enheter noe større enn sukkerbit som implanteres under huden i brystregionen. Denne registrerer hjerteaktiviteten fortløpende og har en levetid på ca. 11/2 år. Selv hos de som har sjeldne anfall, vil vi i løpet av denne tiden ha store muligheter til å registrere unormal hjerterytme.

- Men hva om disse metodene ikke fører frem?

- Da bør pasienten henvises til et sykehus hvor man ved hjelp av elektrofysiologiske undersøkelser kan kartlegge det elektriske ledningssystem i hjertet. Da føres det inn én eller flere tynne ledninger i hjertet. Disse kobles til en elektrisk stimulator. Ved hjelp av denne kan en utløse og bryte hjerterytmeforstyrrelsen og via ledningene, som er plassert forskjellige steder i hjertet, kan en kartlegge de elektriske ledningsbanene og derved finne den beste egnede behandling.

- Finnes det gode behandlingsmetoder for de forskjellige tilstandene vi har snakket om?

- De fleste behandles med medikamenter. For rytmeforstyrrelser som oppstår i forkamrene - og særlig ved atrieflimmer - er det vanlig å bruke digitalispreparater, kalsiumblokkere eller betablokkere. I mindre omfang benyttes kinidinpreparater, amiodarone og flekainid. Den suverene behandling i dag er den såkalte radiofrekvensablasjon. Behandlingen kan særlig tilbys pasienter med ekstra elektriske ledningsbaner som forbinder hjertes forkamre og hjertekamre. Behandlingen foregår i lokalbedøvelse ved at man fører en ledning inn i hjertet via en samleåre eller pulsåre i lysken. Når man så er på rett sted i hjertet, sendes radiobølger fra en generator gjennom ledningen. Derved varmes spissen på ledningen opp til en temperatur på ca. 50 grader, og de elektriske ledningsfibrene koagulerer over et område på 2-4 mm. Det er mer enn 90 % suksess med første gangs behandling. Atrieflimmer som skyldes signaler som oppstår rundt innmunningen av lungevenene kan også behandles med denne metoden. Ledningene må da føres gjennom hjerteskilleveggen i forkamrene. Behandlingen går ut på å isolere signalene fra det øvrige hjertevevet. Behandlingen egner seg ikke for de som har kronisk flimmer.

- Hva med rytmeforstyrrelser som oppstår i hjertekamrene?

- Det finnes ingen medikamenter som vi med sikkerhet kan si vil beskytte mot nye anfall. Betablokkere kan være et godt alternativ for noen. Likeledes benytter vi kinidinpreparater og amiodarone. Andre medikamenter som kan benyttes er disopyramid, prokainamid, flekainid og mexiletine. Den mest effektive behandling er såkalt elektrokonvertering eller defibrillering. Man sender da et likestrømsstøt gjennom brystet. Metoden kan bare brukes under anfall og beskytter ikke mot nye anfall. Behandlingen må foregå i narkose hvis ikke rytmeforstyrrelsen medfører bevissthetstap.

- Hva med kirurgisk behandling...

- Både ved rytmeforstyrrelser som oppstår i forkamrene og hjertekamrene kan dette være et alternativ, men behandlingen benyttes i svært liten grad.

- Rett som det er hører vi at mennesker har falt bevisstløse om på grunn av en hjerterytmeforstyrrelse. Hva er det som skjer i slike tilfelle?

- Grunnen er som regel de tidligere omtalte rytmeforstyrrelser som oppstår i hjertekamrene. Hvis man ikke øyeblikkelig starter gjenopplivning med hjertemassasje og kunstig åndedrett med munn-til-munn-metoden og får defibrillert hjertet, vil de fleste av disse menneskene dø.

- Hvordan skal vi bedre kunne beherske slike situasjoner?

- En viktig oppgave vil være å bygge ut den akutte medisinske beredskap. Vi må få installert defibrillatorer i ambulanser, helsesentra og på større arbeidsplasser. Et norsk firma, Lærdal i Stavanger, har utviklet en "Hjertestarter" som etter en enkel instruksjon også kan betjenes av ikke-medisinsk personell. Denne Hjertestarteren benyttes nå over hele verden. Alle som har overlevd et slikt anfall, bør gjennomgå en undersøkelse av hjertets elektriske ledningssystem med sikte på å finne behandlingsmetoder som kan redusere risikoen for nye anfall. Basert på avansert medisinsk-teknologisk forskning er det utviklet en hjertestarter i miniformat. Den veier ca. 80 gram og kan opereres inn under huden i brystregionen på samme måte som en pacemaker. Den er å sammenligne med en datamaskin som hele tiden overvåker hjerteaktiviteten. Hvis en alvorlig rytmeforstyrrelse oppstår i hjertekamrene, starter den øyeblikkelig et behandlingsprogram.

Intervjuer: Terje Fugelli

Publisert: 2000
Revidert: 2006

Nasjonalforeningen for folkehelsens Hjertelinje er et tilbud til alle som har spørsmål om hjerte - og karsykdommer.

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook