Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Hjertesvikt

Du har fått vite at du har hjertesvikt. Hva betyr det? Er det så dramatisk som det høres ut?

Hjertesvikt kan være både lett og alvorlig. Lett hjertesvikt medfører ingen problemer for vanlig aktivitet, men harde anstrengelser kan by på problemer. Ved alvorlig hjertesvikt skal det lite anstrengelse til før kroppen melder fra. De som er mest plaget, kan bli tungpustet når de er i ro eller ved små anstrengelser, som det å kle på seg.

Det kan være vanskelig å akseptere at man har fått hjertesvikt. At hjertet svikter, er et alvorlig sykdomstegn som ubehandlet forkorter livet. Samtidig er det greit å vite at hjertesvikt er en tilstand du selv kan bidra til å bremse utviklingen av, slik at du blir bedre. Din egen innsats, som å følge legens råd og ha en hjertevennlig livsstil, er viktig. I dag finnes det behandling som lindrer plager, øker livskvaliteten og utsetter videre sykdomsutvikling.
Omtrent 100 000 nordmenn lever med diagnosen hjertesvikt.

Hva er hjertesvikt?

Hjertet er en livsviktig muskel som sørger for å pumpe blod med oksygen og næringsstoffer til alle kroppens organer. Ved hjertesvikt er hjertets pumpeevne nedsatt, og hjertet klarer ikke lenger å forsyne kroppen med nok oksygen. Blodforsyningen til kroppen blir endret slik at oksygen til de viktigste organene, som hjernen og hjertet selv, prioriteres. Dette går ut over blodsirkulasjonen til blant annet lever, nyrer og hud, og kan gi ulike plager. Enkelte er bekymret fordi de har hørt at hjertet er stort eller voksende. Et stort hjerte skyldes enten en utvidelse av ett eller flere hjertekamre eller at hjertemuskelen er blitt tykkere. Et utvidet hjertekammer inneholder mer blod enn normalt. Dette kan være hjertets måte å kompensere for at pumpeevnen ikke lenger er god nok. Det kan være gunstig i startfasen, men skadelig på lenger sikt. God behandling med hjertesviktmedisiner kan føre til at hjertet blir mindre igjen.

Årsaker til hjertesvikt

Trange kransårer (åreforkalkning) er den vanligste årsaken til hjertesvikt. Avleiringer på innsiden av kransårene gjør dem trange og stive, og hjertemuskelen får for lite blod ved anstrengelse. Dette gir vanligvis brystsmerter (angina pectoris). Dersom kransåren blir helt tett, får man et hjerteinfarkt. Ett eller flere mindre infarkter er den vanligste årsaken til hjertesvikt.

Høyt blodtrykk som ikke behandles, fører til at hjertet må jobbe mot økt motstand. Over tid blir hjertemuskelen tykkere og til slutt klarer ikke hjertets kransårer å levere nok blod til den tykke hjertemuskelen. Dette kan føre til hjertesvikt.

Klaffefeil er en annen viktig årsak til hjertesvikt. Hjertet har fire klaffer som sørger for at blodet hele tiden beveger seg i riktig retning. Ved klaffefeil kommer blodet enten ikke fort nok videre (trang klaff) eller lekker tilbake. Pumpingen blir ineffektiv, og resultatet blir hjertesvikt.

Dilatert og hypertrofisk kardiomyopati er sykdommer som rammer selve hjertemuskelcellene. Mange undergrupper finnes. Årsaken kan være en genfeil. Dette er vanligste årsak til hjertesvikt hos unge mennesker. Sjeldnere årsaker til hjertesvikt er betennelse i hjertemuskelen, ubehandlede rytmeforstyrrelser og stoffskiftesykdommer. Medfødte hjertefeil kan gi hjertesvikt. Det samme kan alvorlig blodmangel (anemi) og langvarig alkoholmisbruk.

Hvordan føles hjertesvikt?

Tung pust er den vanligste plagen ved hjertesvikt. Når hjertets pumpeevne avtar, blir mer blod stående igjen i blodårene i lungene. Trykket i blodårene blir høyere, væske kan sive ut i lungevevet, og dette gir pustebesvær. Noen hoster i forbindelse med hjertesvikt. Dette kan skyldes selve sykdommen eller være en bivirkning av medisinene. Er du plaget av tung pust om natten, kan et par ekstra hodeputer hjelpe.

Hovne bein er også en vanlig plage. Når hjertets pumpeevne er svekket, kan det føre til væskeansamlinger i kroppen (ødemer). Væske samler seg i bena og i indre organer som leveren. Du kan selv teste om du har ødemer ved å trykke en finger litt hardt ned i huden i 10 – 15 sekunder. Hvis fingeravtrykket blir stående en stund etter at du har sluppet, er dette et tegn på væskeansamling. Men, ikke alle ødemer skyldes hjertesvikt!

Hjertebank er ikke uvanlig ved hjertesvikt. Den vanligste rytmeforstyrrelsen er forkammerflimmer (atrieflimmer) med rask og uregelmessig puls. Dette kan gi ubehag som brystsmerter og økte pustevansker.

Vektendringer kan komme av væskeopphopning eller redusert matlyst. Rask vektøkning i løpet av noen få dager er alltid et uttrykk for væskeansamling (ødem). Ved hjertesvikt bør du derfor veie deg regelmessig og kontakte legen ved rask vektøkning. Avmagring over måneder skyldes manglende matlyst eller at det er slitsomt å spise. Dette er sjeldnere og skjer bare ved alvorlig hjertesvikt.

Tretthet og tiltaksløshet kan også melde seg. Mange vil føle et økt behov for hvile og søvn. Andre blir urimelig slitne etter anstrengelse. Når slike plager melder seg sammen med tungpustethet, er det naturlig å bli redd og engstelig. Søvnproblemer og tunge tanker kan lett bli resultatet. Altfor ofte biter en i seg slike plager, men det er viktig å fortelle familie og helsepersonell hvordan du har det. Du må ta vare på deg selv og ta dine reaksjoner på alvor.

Andre plager som magesmerter, kvalme og svimmelhet kan også skyldes hjertesvikt.

Har du fått diagnosen hjertesvikt, er det mye du selv kan bidra med for å bedre situasjonen. Det er viktig å legge om til en hjertesunn livsstil. Tobakksfrihet, sunn mat og fysisk aktivitet er noen av de aller beste tiltakene for helsen din. Det kan virke overveldende å skulle forandre livsstilen, men selv små forbedringer er av stor verdi. I tillegg er det viktig å sørge for nok hvile og søvn.

Fysisk aktivitet

For mange hjertepasienter kan enhver fysisk anstrengelse virke uoverkommelig. Pustevansker og tanken på et sykt hjerte minsker lysten til å bevege seg. Dette er forståelig, men hjertet blir ikke bedre av å være i ro. Nyere undersøkelser viser at det går bedre med hjertesviktpasienter som trener. En daglig spasertur har alle godt av. Daglig mosjon kan redusere tretthetsfølelsen din. Det er likevel viktig at du trener i samråd med de anbefalinger legen har gitt deg. Mange hjertesviktpoliklinikker tilbyr egne treningsopplegg. Ikke bare hjertet, men også de andre musklene i kroppen har godt av regelmessig trening. I tillegg har fysisk aktivitet god innvirkning på både blodtrykket, fordelingen av blodfett og kroppsvekten.

Tobakksfrihet

Ingenting har sterkere innvirkning på leveutsiktene og helsen din enn å slutte å røyke. Tobakk påvirker hjertet negativt på flere måter. Plagene ved hjertesvikt er nært knyttet til blodets nedsatte evne til å transportere oksygen. Kullosen i røyken reduserer oksygenopptaket i blodet, og nikotin påvirker blodplatene slik at de lettere kleber seg til åreveggen og får også selve blodårene til å trekke seg sammen. Dette øker risikoen for hjerteinfarkt og blodpropp. Tobakksrøyk påvirker kolesterolet ditt i negativ retning og gjør åreveggen mer utsatt for åreforkalkning. Røyking øker også risikoen for lungesykdom, som er ekstra uheldig dersom du er hjertesviktpasient.

Sex og samliv

Mange hjertepasienter merker at sykdommen går ut over seksuallivet, men synes det er vanskelig å snakke med helsepersonell om dette. Undersøkelser viser at de fleste reduserer samleiefrekvensen, og noen gir opp all seksuell aktivitet. Det er sjelden nødvendig. For de fleste er det viktig å ha et godt seksualliv, og belastningen på hjertet er ikke større ved seksuell aktivitet enn ved annen anstrengelse. Noen kan få hjertekrampe eller bli tungpustet under samleie. Da gjelder det å tilpasse tempo og stillinger slik at dette unngås. Nitroglyserin kan tas på forhånd for å forebygge smerte. Enkelte hjertemedisiner kan virke hemmende på potensen. Potensmidler som Viagra må ikke brukes sammen med nitroglyserin, heller ikke langtidsvirkende nitropreparater. Nitroglyserinets virkning forsterkes av Viagra, og resultatet kan bli livstruende blodtrykksfall.

Hjertesunn mat

Hjertesviktpasienter anbefales det samme hjertesunne kostholdet som nordmenn flest. Spis mindre fete meieriprodukter og blandede kjøttprodukter. Spis mer fisk, frukt og grønnsaker. Er du overvektig, spør legen din om råd. Overvekt øker belastningen på hjertet.

Vær forsiktig med salt i maten. Mesteparten av saltet vi får i oss, kommer fra ferdiglaget mat. Salt binder væske i kroppen, og kan gi væskeansamling og tung pust. Spekeskinke eller salt sild er ikke sjelden årsak til akutt sykehusinnleggelse.

Hvis du vil vite mer om hjertesunn kost, kan du henvende deg til Hjertelinjen, telefon 23 12 00 50, eller lese artikkelen ”Kosthold og hjerte- og karsykdommer”.

Kirurgisk behandling

Noen av årsakene til hjertesvikt kan bedres ved operasjon. Dersom hjertesvikten skyldes en hjerteklaffefeil, kan skifte av hjerteklaff være den beste behandlingen. Det er viktig å ikke vente for lenge med å la seg operere. Etter klaffebyttet kan hjertet igjen arbeide effektivt.
Hjertesvikt som skyldes kransåresykdom, kan bli bedre etter en bypassoperasjon. Kirurgen syr inn årer som gir ny blodforsyning til hjertemuskelen, så den igjen orker å pumpe. Hos noen kan det samme oppnås med blokking (ballongutvidelse av en trang kransåre). Legene vurderer hva som er den beste løsningen etter at det er gjort kontrastundersøkelse av kransårene (angiografi). Noen ganger er hjertemuskelen så skadet etter tidligere infarkter, at legene ikke tror operasjon eller blokking vil bedre pumpeevnen. Da er behandling med hjertesviktmedisin viktig.
Ved svært alvorlig hjertesvikt kan hjertetransplantasjon være aktuelt. De som transplanteres, kan ikke ha andre alvorlige sykdommer, og må resten av livet bruke medisiner som svekker kroppens naturlige forsvar mot infeksjonssykdommer og kreft.

Resultatene ved hjertetransplantasjon er likevel så gode at dette er et meget bra tilbud til den lille gruppen det gjelder. Et nytt behandlingstilbud er å sette inn en biventrikulær pacemaker. Dette kan hjelpe enkelte alvorlig syke hjertesviktpasienter når ulike områder i hjertet ikke lenger pumper i takt.

Medisinsk behandling

Akutt hjertesvikt preges av tungpustethet og er ofte dramatisk. Medisiner som kan være god førstehjelp, er nitroglyserin under tungen eller som spray. Eventuelt kan en halv tablett langsomtvirkende nitropreparat tygges. Oksygen på nesekateter og injeksjoner av morfin eller vanndrivende medisiner er andre hjelpemidler som først kan gis når legen kommer.

Kronisk hjertesvikt medfører at pasientene oftest trenger flere typer hjertemedisin. Det er vanlig med en grunnbehandling med vanndrivende medisin (diuretika), ACE-hemmer og betablokker. De to siste medikamentene motvirker uheldige reaksjoner i kroppen, som over tid forverrer hjertesvikten. Medisinene bedrer plagene og forlenger levetiden. Det er vanligvis nødvendig å starte med lave doser som gradvis trappes opp. Noen reagerer på ACEhemmere med tørrhoste. Da kan ACE-hemmer erstattes med en AT-1-blokker, som er et tilnærmet like godt alternativ. Alle som har hatt hjerteinfarkt eller kransåresykdom får også acetylsalisylsyre og kolesterolsenkende medisin. Ved alvorlig hjertesvikt eller rytmeforstyrrelse som forkammerflimmer (atrieflimmer), er risikoen for blodpropp økt, og det er vanlig å gi warfarin i stedet for acetylsalisylsyre som blodfortynnende behandling. Aldosteron-hemmere i små doser har vist seg å være effektiv og livsforlengende ved alvorlig hjertesvikt, spesielt høyresidig svikt. Ved atrieflimmer gis digitalis for å redusere pulsen. Også andre hjertesviktpasienter kan ha nytte av digitalis.

Medikamenter

Legen din foreskriver de medisinene som passer best i ditt tilfelle. Det er svært viktig å ta de medisinene du er blitt foreskrevet. Medikamentene vil dempe symptomer og hindre videre utvikling av sykdommen. De beskytter med andre ord hjertet ditt. Opplever du ubehagelige bivirkninger, er det viktig å ta kontakt med legen. Ofte finnes det andre typer medikamenter du kan bytte til, men dette må bare gjøres i samråd med legen. Her følger en kort oversikt over de vanligste hjertesviktmedikamentene og enkelte av deres bivirkninger:

ACE-hemmere: Capoten, Captopril, Enalapril, Gopten, Lisenopril, Renitec, Triatec, Vivatec, Zestril. I kombinasjon med vanndrivende: Enalapril Comp, Renitec Comp, Vivatec Comp, Zestoretic. ACE-hemmere avlaster hjertet ved å utvide blodårene, både vener og arterier. Høyt blodtrykk senkes. Fordi hjertet avlastes, bedrer pumpeevnen seg, så blodtrykket kan stige litt hos de med svært lavt blodtrykk før behandling. Vanligste bivirkninger: Tørrhoste hos 5-10 prosent. Dårlig nyrefunksjon kan forverres. Behandlingen må i så fall avbrytes.

AT1-blokkere: Aprovel, Atacand, Cozaar, Diovan, Micardis, Teveten
Disse medikamentene virker på samme system som ACE-hemmere, men på et litt annet trinn. Blodårene utvides, og hjertet avlastes for arbeid. Bivirkningene er omtrent de samme med et viktig unntak: ingen tørrhoste.

Betablokkere: Carvedilol, Emconcor, Kredex, Selo-Zok.
Betablokkere senker puls og blodtrykk. Hjertet arbeider mer effektivt, og oksygenbehovet reduseres. Betablokkere forebygger hjertekrampe (angina) og har vist seg å beskytte mot hjerteinfarkt. De beskytter også mot alvorlige rytmeforstyrrelser. Ved hjertesvikt startes det med små doser som trappes langsomt opp til måldosen. Mulige bivirkninger er tretthet, impotens, konsentrasjonsproblemer, kalde fingre og tær og dårlig søvn. Enkelte pasienter med lungesykdom (KOLS, astma) tåler betablokkere dårlig.

Diuretika: Burinex, Diural, Furix, (Retard), Furosemid, Lasix Retard.
Vanndrivende medisiner reduserer væskemengden i kroppen og avlaster dermed hjertet. Hevelse (ødem) avtar. Diuretika kombineres ofte med andre hjertemedisiner. Bivirkninger: Vanligste er forstyrrelser i kroppens saltinnhold (måles i blodprøve). Diuretika kan utløse urinsyregikt (podagra).

Aldosteron-hemmere: Spironolakton (Aldactone, Spirix) Epterenon (Inspra)
Dette er en annen type vanndrivende medisin. Medisinen brukes helst ved høyresidig hjertesvikt med ødem i lever og beina, og da i små doser i kombinasjon med ACE-hemmer eller AT1-blokker.
Bivirkninger: Diaré, kvalme, hodepine, mageplager og tretthet forekommer. Spironolakton (men ikke eplerenon) kan gi brystutvikling og impotens hos menn og blødning etter overgangsalder hos kvinner.

Digitalis-preparater: Digitoxin, Lanoxin. Digitalis ble tidligere utvunnet fra revebjelleplanten og er den eneste hjertemedisin som har vært i bruk siden oldtiden. Digitalis brukes for å regulere hjerterytmen ved atrieflimmer og for å styrke hjertets pumpekraft. Medisinen må tas etter nøye anvisning fra lege for å unngå alvorlige bivirkninger som rytmeforstyrrelser og hjertebank. Overdosering kan gi synsforstyrrelser og forvirring.

Langtidsvirkende nitroglyserinforbindelser: Imdur, Ismo (Retard), Isosorbid, Monoket OD, Sorbangil, flere nitroglyserin depotplastere.
Nitroglyserin bedrer pusten fordi den utvider samleblodårer (vener) slik at hjertet avlastes. En tablett eller spray under tungen er effektivt ved akutte pustevansker, men effekten går fort over. Langtidsvirkende tabletter gir virkning mesteparten av døgnet. En del pasienter plages med hodepine ved oppstart, men denne plagen forsvinner så godt som alltid etter en uke. Det kan hjelpe å starte med halv dose. Svimmelhet forekommer, især ved hurtigvirkende nitroglyserin, og skyldes blodtrykksfall. Det er lurt å sitte første gang man prøver dette.

Blodfortynnende midler: Albyl-E, Aspirin, Dispril, Plavix, Marevan. Det finnes flere typer og grupper blodfortynnende midler. Hensikten med dem er å forebygge blodpropp. Acetylsalisylsyre (Albyl-E, Aspirin, Dispril) virker på en annen måte enn Marevan, men er riktig for mange pasienter. Viktigste bivirkning er blødning fra mage eller tarm, og medisinen tåles ikke alltid av pasienter med tidligere magesår eller sure oppstøt.

Pasienter med allergi for acetylsalisylsyre og enkelte med mageproblemer får Plavix isteden. Marevan brukes ved alvorlig hjertesvikt og til alle med atrieflimmer. Det er svært viktig å ta tablettene nøyaktig etter legens anbefaling, og møte til blodprøvekontroller (INR-måling) så ofte som legen bestemmer. For tynt blod gir blødningsfare, for tykt blod gjør at blodpropper kan dannes. Du må alltid si fra om at du bruker blodfortynnende medisin ved besøk hos tannlege og andre leger, spesielt før operasjoner, (også små-inngrep), tanntrekking og undersøkelser som innebærer stikk.

Statiner: (kolesterolsenkende medikamenter). Lescol, Lipitor, Mevacor, Pravachol, Zocor. Kolesterolsenkende medikamenter har vist forebyggende effekt på utvikling av hjertesvikt hos pasienter med kransåresykdom (angina pectoris, hjerte infarkt). Medisinene hjelper også hos dem med normalt kolesterolnivå før oppstart. Statiner tåles vanligvis godt, men smerter i muskulatur må rapporteres til legen. Enkelte kan få magesmerter eller treg/ løs avføring, søvnproblemer eller hodepine.

Noen gode råd til slutt

Med god egeninnsats kan hjertesvikt bli en tilstand du kontrollerer og ikke en tilstand som kontrollerer deg. Disse oppsummerende rådene kan hjelpe deg et viktig stykke på vei.

• Husk å ta alle medisiner du er blitt foreskrevet
• Vær fysisk aktiv
• Slutt å røyke dersom du gjør det
• Forsøk å gå ned i vekt dersom du er overvektig
• Spis variert og hjertesunt
• Vær forsiktig med salt
• Snakk med noen dersom du synes situasjonen er vanskelig
• Tenk godt om deg selv

Både Nasjonalforeningen for folkehelsen og en rekke andre organisasjoner tilbyr kurs dersom du har problemer med å slutte å røyke på egen hånd. Snakk med legen din eller ring Røyketelefonen 800 400 85 og be om råd.

Hvor kan jeg få vite mer?

Hver enkelt pasient har krav på muntlig og individuell informasjon. Hvis du har problemer som ikke er omtalt i denne teksten, bør du spørre legen direkte. Da er det ofte praktisk å ha skrevet ned spørsmålene på forhånd. Trygdekontoret hjelper deg med spørsmål om sykepenger og trygderettigheter.

Nasjonalforeningens Hjertelinje - 23 12 00 50 - er et telefontilbud for hjertesyke, deres pårørende og andre med spørsmål om hjerte- og karsykdommer. På Hjertelinjen svarer helsepersonell med taushetsplikt på spørsmål om kosthold, trening, mentale reaksjoner og samliv i forbindelse med hjerte- og karsykdom. Tilbudet er ikke erstatning for legebesøk, men en gratis telefontjeneste som er betjent mandag til fredag fra kl. 10 til 14.

Tekst: Overlege dr. med. Cecilie Risøe, Det norske råd for hjerte- og karsykdommer, Charlotte Lunde og Nasjonalforeningens sekretariat.

Publisert: 2005

Nasjonalforeningen for folkehelsens Hjertelinje er et tilbud til alle som har spørsmål om hjerte - og karsykdommer.

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook