Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Hoste/heshet - kan det være noe alvorlig?

- Hoste og heshet er velkjente fenomener, særlig om vinteren i en forkjølelses- og influensatid. De vanligste årsakene er forbigående irritasjon og infeksjon i luftveier og stemmebånd, men det finnes også mer alvorlige og uvanlige årsaker. Hvis hoste og heshet varer mer enn 3 uker hos en person som tidligere ikke har hatt slike plager, bør lege kontaktes for å finne ut hva årsaken kan være, sier professor dr. med. Jan Olofsson ved Haukeland Universitetssykehus.

Luftveiene er kledd med små flimmerhår som beveger seg i takt slik at det oppstår en bølgebevegelse mot strupen. Både flimmerhårene og bevegelsene er med på å holde luftveiene rene og friske. Men blir slimhinnene av en eller annen grunn irriterte, utløses hosterefleksen; en støtvis, kraftig utpressing av luft fra lungene for å fjerne det som irriterer.

Akutt hoste

Akutt hoste og akutt heshet skyldes oftest virus- eller bakterieinfeksjoner i luftveiene og på stemmebåndene, som regel sammen med feber og rennende nese. Hosten er gjerne tørr og grov, og forekommer ofte i slutten av en forkjølelse. Får man bronkitt i tillegg, kan hosten vare i flere uker. Akutt lungebetennelse kan også gi hoste, med eller uten slimdannelse, og som regel sammen med feber og vondt i brystet.

Nattlig hoste kan forekomme ved bihulebetennelse, allergi og hos røykere.

Langvarig hoste

Hoste, gjerne ved fysiske anstrengelser og særlig i kulde, kan være første tegnet på astma;

en sykdom som oppleves som åndenød og tetthet i brystet. Årsaken er en kronisk betennelsestilstand i de små luftrørene som sveller opp, snører seg sammen og produserer ekstra mye slim – og alt dette fører til forsnevring av luftpassasjen. Astma utløses og forverres av kald og forurenset luft, harde fysiske anstrengelser, psykiske påkjenninger og ved luftveisinfeksjoner og allergier.

Kronisk bronkitt skyldes kronisk betennelse eller langvarige eller gjentatte infeksjoner i bronkiene, og opptrer ofte sammen med astma. Typisk er hoste med mye seigt slim, særlig om morgenen. Pustebesværet er mer konstant enn ved astma, men utløses og forverres av samme årsaker. Ofte kan de to lidelsene ikke skilles fra hverandre, og sykdommen kaldes da astma-bronkitt.

Når hjertet ikke klarer jobben sin med å pumpe blodet som det skal, kalles det hjertesvikt. Hovedsymptomer er tungpustethet, og væske vil kunne samles opp i lungene, irritere slimhinnene og gi hoste, ledsaget av lyserødt skummende oppspytt.

Tuberkulose er en sykdom befolkningen tidligere ble vaksinert mot. I vårt land har den vært nesten utryddet, men nå øker den igjen, særlig blant innvandrergrupper. Symptomene kan være langvarig hoste, feber som kommer og går og vekttap.

Langvarig hoste kan også være et tidlig tegn på lungekreft, en sykdom som er langt hyppigere blant røykere enn blant andre. Emfysem er en annen sykdom som også er vanlig blant røykere. Det dreier seg om en kronisk lidelse hvor de bittesmå lungeblærene er gått i stykker, overflaten blir mindre og mindre surstoff tas opp i blodet, . Ved lett emfysem kan langvarig hoste ofte være eneste symptom, ved langtkommet emfysem er man i tillegg tungtpustet fordi lungene er utspilte og ikke arbeider som de skal.

Røykhoste

Friske slimhinner med velfungerende flimmerhår ligner en hveteåker med bølgende kornaks. Hos røykere ødelegges slimhinnenes overflate så de kommer til å ligne mer et tørt og sprukkent ørkenlandskap. Slike ødelagte slimhinner greier ikke lenger å gjøre jobben sin, og resultatet kan bli stadig irritasjon og hoste.

Det er anslått at vel 20% av den voksne befolkningen i Norge må begynne dagen med å hoste opp slim. De aller fleste av disse morgenhosterne har røykt i mange år. Når man slutter å røyke, kan det ta noen år før røykhosten forsvinner. Røyking gjør oss mer sårbare for forkjølelse og andre luftveisinfeksjoner, og for allergi og astma. Og det er ikke bare røykeren selv som rammes, men også andre i samme innemiljø. En studie som omfattet 5000 personer i Bergen og Hordaland, viste at 40 – 60 % av alle luftveisplager (hoste, tungpustethet, forkjølelse, slimdannelse og piping i brystet) skyldes røyking. Barna er mest utsatt; en annen studie viser at barn som har foreldre som røyker 10 sigaretter daglig, har betydelig flere luftveisinfeksjoner med hoste enn barn av ikke-røykende foreldre. Mellomørebetennelse er også vanligere blant barn som er utsatt for røyk.

Nervøs hoste

Ikke alltid skyldes hosten sykelige forandringer. Den kan også være nervøst betinget; en slags uvane man har lagt seg til og som kan være vanskelig å bryte

Stemmebåndskatarr

Heshet kan skyldes stemmebåndskatarr, en betennelse på stemmebåndene som gjerne gir hevelse i stemmebåndskantene.

- I slike tilfeller er det viktig å hvile stemmen, og kutte røyken om man røyker, sier Olofsson. - Driver man og presser stemmen kan det føre til polypper på stemmebåndene. I så fall må det et kirurgisk inngrep til for å bli kvitt hesheten, og ofte i kombinasjon med stemmeterapi hos logoped.

Kronisk heshet

Hos voksne kan kronisk heshet være forårsaket av for eksempel polypper på stemmebåndene, kronisk stemmebåndskatarr eller i verste tilfeller kreft. Kreft er vanligst blant røykere over 50 år, men kan forekomme også blant yngre og blant personer som aldri har røykt.

- Søk alltid lege om hesheten varer i mer enn tre uker, særlig om du i tillegg har pustevansker, sier Olofsson. – Legen må undersøke stemmebåndene, og noen leger har utstyr til å foreta en slik sjekk. Hvis de ikke har det, skal du ikke slå deg til ro før du har fått henvisning til en spesialist.

Kikhoste

Kikhoste skyldes en bakterie og er en meget alvorlig sykdom det første leveåret, mens voksne og større barn vanligvis ikke blir alvorlig syk. Kikhostevaksine inngår i en av de vanligste vaksinene som anbefales for barn, men den gir ikke fullstendig beskyttelse.

De første sykdomssymptomene er moderat feber, forkjølelselignende plager og hoste. Kikingen kommer først etter et par ukers tid, men kan mangle hos små barn.

Fremmedlegemer

Et lite barn som plutselig begynner å hoste uten noen påviselig årsak, kan ha fått et fremmedlegeme i luftveien; en liten plastkloss, en ert eller hva det nå måtte være små barn kan putte i nese eller munn. Slike fremmedlegemer vises ofte ikke så godt på røntgen, legen må ned i luftveiene med et kikkerør for å se.

Falsk krupp

Falsk krupp er en virusinfeksjon i strupehodet som rammer spesielt barn mellom ½ og 6 år. Det finnes flere forskjellige forkjølelsesvirus som kan forårsake falsk krupp, ofte er det samme virus som gir vanlige luftveisinfeksjoner. En del barn får krupplignende plager nesten hver gang de blir forkjølte.

Symptomene er en hard, gjøende hoste og problemer med å puste inn. Stemmen blir lett hes og grov, og det piper i brystet når barnet puster. Viruset gir irritasjon og hevelse i luftveiene, og hevelsen øker når barnet ligger, derfor kommer ofte hosten og pusteproblemene etter at barnet har lagt seg.

Ved gjentagne og lettere anfall kan barnet være hjemme, men ikke alene. Å puste over vanndamp kan lette plagene. Ved alvorligere anfall bør barnet behandles av lege, og helst på sykehus hvor det gis behandling med steroider som demper betennelsen. Barnet kan også få puste i damptelt for å lette symptomene. I meget sjeldne tilfeller kan imidlertidig intubasjon (plastrør ned i luftrøret) eller tracheotomi (åpning av luftrøret) bli nødvendig.

Skrikeknuter og stemmebåndsvorter

Hos barn fra 3-4 år og oppover kan heshet, uten andre symptomer, skyldes såkalte skrikeknuter – fortykkelse på stemmebåndene på grunn av høy stemmebruk. Fortykkelsene bruker å forsvinne av seg selv ved 12-13-års alder.

Har barnet i tillegg pustevansker, kan det skyldes vorter på stemmebåndene. Vortene kan fjernes med laser mens barnet er i narkose.

Hos voksne kalles det ikke lenger skrikeknuter, men stemmebåndsknuter, og hos sangere sangknuter (!). De kan forsvinne med stemmeterapi, men trenger ofte å fjernes med et mindre inngrep i narkose.

Hva kan du selv gjøre ved hoste og heshet?

  • Forsøk å unngå alt som kan irritere luftveiene: røyk, luftforurensning, sterk kulde osv.
  • Hvis en bakterie- eller virusinfeksjon er årsaken til hoste og heshet, bruker kroppens eget forsvarssystem 1-3 uker på å nedkjempe den. I denne tiden produserer slimhinnene ekstra mye slim, og varm drikke gjør slimet tynnere slik at det blir lettere for kroppen å kvitte seg med det. Det samme gjør innånding av varm vanndamp, gjerne tilsatt noen dråper eukalyptus-peppermynte- eller rosmarinolje.
  • På apoteket får du kjøpt reseptfrie hostedempende middel (bør ikke brukes til barn under 2 år og til eldre sengeliggende!), men varm drikke og innånding av vanndamp gjør ofte samme nytten. Husk at hoste er en forsvarsmekanisme for å få opp uhumskheter fra luftveiene, og at bruk av hostedempende medisiner svekker hosterefleksen og kan føre til lungebetennelse.
  • Å suge på en halspastill kan lindre både hoste og heshet ved forkjølelse og influensa.
  • Ligg høyt med hodet om natten, det bedrer pusten og gjør det lettere å hoste opp slim.
  • Unngå å hoste ut i luften; hold et lommetørkle for munnen. Vask hendene ofte, håndsmitte er den vanligste smitteveien for virus og bakterier.

Søk alltid lege om du har:

  • Hoste og heshet som varer i mer enn 3 uker – for å utelukke en mer dyptgripende betennelse eller annen alvorlig sykdom - som kreft.
  • Hoste kombinert med smerter i brystet eller blodig oppspytt – for å utelukke lungebetennelse, tuberkulose og i sjeldne tilfeller kreft.
  • Hoste og vedvarende feber – for å utelukke lungebetennelse og tuberkulose.
  • Hoste og tungpustethet – for å utelukke lungebetennelse, kreft eller hjertesvikt.
  • Langvarig hoste, feber som kommer og går og vekttap – for å utelukke tuberkulose eller kreft.
  • Et barn med tørr, gjøende hoste – for å utelukke et fremmedlegeme i luftveien, eller få behandling for en evt. krupp.
  • Et barn under ett år som har vært utsatt for kikhostesmitte, eller et lite barn som stadig hoster slik at det blir blålig på leppene og får opp slim – for å utelukke kikhoste eller for å få antibiotika.

Publisert: 2005

Intervjuer: Gudrun Vinsrygg

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook