Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Når hovedpulsåren sprekker

Seksjonsoverlege Lars Erik Staxrud ved Oslo Karkirurgiske Senter, Aker Universitetssykehus, intervjuet av Marianne Næss.

Utposing (aneurisme) på hovedpulsåren er en tilstand som er lite kjent blant folk flest. Ikke desto mindre sees de hos mer enn 10 prosent av alle menn over 75 år, og andelen som får slike utposninger på hovedpulsåren bare øker. Så lenge utposningene er små, er det liten fare. Men vokser de seg større enn fem til seks cm, kan de sprekke. Dette fører til indre blødninger og fare for livet, forteller seksjonsoverlege Lars Erik Staxrud ved Oslo Karkirurgiske Senter, Aker Universitetssykehus.

Stadig flere mennesker her i landet rammes av åreforkalkning i pulsårene. Åreforkalkning er den viktigste årsak til at utposninger oppstår. Hovedpulsåren i magen er det sted hvor aneurismer hyppigst oppdages. Slike utposninger kalles abdominale aortaaneurismer.

- Hva er det som skjer?

- Det er fettstoffer i blodet som slår seg ned i åreveggene. Dette kan resultere i en betennelsesreaksjon som igjen fører til kalknedslag. Som regel oppstår forsnevringer og tilstopninger. Dette kalles åreforkalkning.
Men hos noen pasienter og på spesielle steder i pulsårene fører betennelsen til det motsatte; en svekkelse av de elastiske fibrene i åreveggen. Veggen klarer ikke å motstå blodtrykket, den gir etter og dermed oppstår i stedet en utposning - på gresk kalt et aneurisme. Det vanligste aneurismet, det abdominale aortaaneurismet (AAA), er lokalisert i hovedpulsåren i nedre del av magen nedenfor nyrene. Mer enn 90 % av alle aneurismer i pulsårene finnes her.

Menn rammes hyppigst

- Hvem er det som får slike utposninger?

- De som rammes, er som oftest menn, og da gjerne menn omkring 70 -75 år. De viktigste risikofaktorene er sigarettrøyking, usunt kosthold og arv. Åreforkalkning er årsak til mer enn 90 % av AAA. Og åreforkalkningssykdommen rammer ikke bare hovedpulsåren i magen, men også pulsårer i andre livsviktige organer i kroppen vår. Mer enn 50 % av pasientene med AAA har alvorlig hjertesykdom, 30 % trange årer i bena og mer enn 30 % åreforkalkning i nyrer og halspulsårer. Mange av disse pasientene har dessuten kronisk bronkitt og lungeemfysem på grunn av mange års tobakksforbruk. Pasientene er ofte skrøpelige med mange ledsagende og alvorlige sykdommer i tillegg til det aneurismet vi skal prøve å behandle.

Oppdages helt tilfeldig

- Er det bare menn som rammes?

- Nei, men mennene er i klar overvekt. Det er nemlig ti ganger så mange menn som kvinner som utvikler AAA. Noe av dette kan nok henge sammen med røykevanene til de to kjønnene. Det er, som vi vet, langt flere røykere blant eldre menn enn blant eldre kvinner. Men i og med at en langt større andel av de yngre kvinnene i dag røyker, kan vi risikere å få flere kvinner til behandling i årene som kommer.

- Hvordan merker man utposningene?

- De aller fleste er helt symptomfrie. Det er først når utposningene sprekker man får smerter. Men da er også situasjonen så akutt at pasienten kan dø dersom han ikke kommer raskt til behandling. Derfor ser vi det som svært viktig at AAA oppdages tidlig. Eldre pasienter med høyt blodtrykk eller åreforkalkningssykdom bør absolutt også undersøkes med tanke på aneurisme i hovedpulsåren.

- Hvordan oppdager man at man har AAA?

- Det oppdages gjerne helt tilfeldig hos legen i forbindelse med undersøkelse for annen sykdom. Legen vil kjenne en pulserende oppfylning ved palpasjon, det vil si når han legger hånden på magen. Ellers oppdages aneurismet tilfeldig ved en ultralydundersøkelse, ofte utført som en undersøkelse for annen sykdom.

Følges nøye opp

- Hva skjer når et aneurisme er oppdaget?

- Da skal det følges nøye opp med jevnlige undersøkelser. Pasienter med små aneurismer bør komme til faste kontroller med ultralyd hver tredje til sjette måned. Da måler legene størrelsen på aneurismet. De fleste vokser med to til tre mm i året.

- Når kan situasjonen bli farlig?

- Det er først når aneurismet har blitt så stort at det sprekker. Da rammes pasienten av indre blødninger, noe som er livstruende. Mange større undersøkelser, blant annet fra England, har imidlertid vist at det er liten sprekkfare før utposningen er større enn fem og en halv til seks cm. Oppdages et aneurisme av en slik størrelse, må operasjon vurderes, og pasienten må igjennom mer omfattende undersøkelser som CT og angiografi.

- Er det mange som blir operert?

- Alle pasienter under 80 år uten alvorlige sykdommer opereres dersom de har et aneurisme større enn fem og en halv cm. Mens pasienter med alvorlige hjerte-lungesykdommer og de som er over 80 år må vurderes nøye. Ofte anbefales ikke operasjon før ved seks til syv cm og bare hvis pasientene ellers har gode leveutsikter. Det skal imidlertid tunge grunner til for ikke å operere. Da må dødsrisikoen ved operasjon være meget høy.

- Det alvorligste er jo at hovedpulsåren sprekker. Hvordan merker man dette?

-I slike tilfeller får man intense mage- og ryggsmerter. Mange går dessuten i sjokk, de får alvorlig blodtrykksfall. Det haster nå veldig med å få behandling. Når pasienten ankommer sykehuset, må diagnosen stilles raskt. Så kjøres han rett på operasjonsstuen hvor operasjonen startes uten opphold. Dødeligheten er tidoblet på grunn av den ustabile situasjonen med pågående indre blødning og stor hjerte- lungebelastning. Men ca. 60-65 % av pasientene som blir operert, kan reddes, forteller Staxrud.

Slik forebygges AAA

- Er det mulig å forebygge lidelsen?

- Åreforkalkningssykdommen er den vanligste årsak til aneurismer på hovedpulsåren. Man må derfor eliminere eller redusere mulige risikofaktorer.
Alle med symptomer på åreforkalkning bør gå til lege minst en gang i halvåret for å få blodtrykket og kolesterolnivået kontrollert. Har du høyt blodtrykk, bør du bruke blodtrykkssenkende midler. Kostholdet bør om mulig omlegges. Spis mye fiber, grønnsaker og frukt og unngå mye fett. Kolesterolsenkende medisin kan også være nødvendig. Pasienter med AAA må slutte å røyke. Røyking øker muligheten for ytterligere vekst av aneurismet. Vi anbefaler også mosjon, men pasientene bør unngå store anstrengelser og tunge løft.

Da lidelsen er arvelig, bør man også fortelle eventuelle barn og søsken at de etter fylte 45 år bør få undersøkt hovedpulsåren, avslutter Lars Erik Staxrud.

Relaterte intervjuer/artikler:

Publisert: 04.10.03

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook