Huden

- Huden er både vårt største organ og vårt største sanseorgan. Som en kappe omslutter den hele organismen og markerer grensesonen mellom oss og omverdenen. Den beskytter oss, virker på andre organ - og kommuniserer med omgivelsene. Gjennom utgående hudsignaler som "hvitt sinne" eller "rødt raseri" forteller vi andre om følelsene våre. Gjennom innkommende signaler fra omgivelsene som temperatur, berøring og smerte, kan huden gi beskjeder videre til hjernen. Huden forandrer seg gjennom livet, fra fast og glatt barnehud til løs og rynket hud hos eldre. I livets løp er den også utsatt for sykdom og skader, sier professor dr. med. Ole Fyrand ved Rikshospitalet.

- Hvorfor kalles huden kroppens største organ?

- Det var den britiske legen Anneus Charles Lorry som i 1777 definerte huden som eget organ og dermed la grunnlaget for dermatologien (kunnskapen om hudsykdommene). Den aller første norske spesialavdelingen innen medisin var en hudavdeling, opprettet på Rikshospitalet i 1841.

- Følelser gjenspeiles ofte i huden; vi kan bli "hvite av sinne" og "rødglødende av raseri". Hvordan er hud og psyke knyttet sammen?

- I fosterlivet utvikles overhud, hår, negler, nervesystem og deler av øyne og ører fra det ytterste av de tre vevslagene i det befruktede egget. Utviklingsmessig er derfor hud og psyke nært knyttet til hverandre gjennom sentralnervesystemet. Gjennom huden får vi også våre første erfaringer om hvordan verden er utenfor livmoren - erfaringer som er med å forme oss for resten av livet.

I og med at kropp og sjel er en helhet, vil alle mestringsproblemer ha både et kroppslig og et psykisk uttrykk. Huden kan skifte farge og temperatur; den kan bli hvit eller rød, kald eller varm. Den kan klø og utvikle smerte. Hudsykdommer som psoriasis, eksem og kviser kan forverre seg. Men de samme reaksjonene kan formidles gjennom den psykiske aksen, via nerveimpulser og forandringer gjennom blodet. Et eksem kan utløses av allergi mot melk, men det kan også utløses og forverres av stress og depresjoner.

Når du vet at nervesystemet utvikles fra samme del av det befruktede egget som hud og alle sansesorganer, forstår du også hvorfor du blir fuktig i håndflatene når du blir nervøs. Og du skjønner hvorfor rødmingen blottstiller deg i sosialt ømfintlige situasjoner.

Hudens tre lag

- Hvordan er huden bygget opp?

- Huden over hele kroppen deles i tre lag. Ytterst er overhuden, i midten lærhuden og innerst underhuden. Disse lagene er ikke adskilte enheter, men fungerer som en helhet. Lagdelingen er forskjellig rundt på kroppen. Noen steder er overhuden praktisk nok svært tykk som i håndflater og fotsåler, andre steder er den tynn som på kjønnsorganene. Underhuden varierer også sterkt; hofter og lår har mer underhudsfett enn underarmer og legger. At huden er så forskjellig har bl.a. konsekvenser for utvikling og behandling av hudsykdommer.

Fra huden kommer hårsekkene og håret, neglene, talgkjertlene og svettekjertlene. De siste hjelper oss å bli av med overflødig varme og synes å spille en rolle i duftoverført kommunikasjon mellom mennesker. At vi føler oss tiltrukket eller frastøtt av noen beror også på om vi liker duften vedkommende utsondrer. "Jeg tåler ikke lukten av ham!" er et sterkt uttrykk for antipati.

- Hva er hudens viktigste oppgave?

- Den skal bevare kroppens indre miljø stabilt; beskytte mot ødeleggende krefter fra miljøet (forurensing, temperaturpåvirkning, stråling osv.), og den er et viktig signalorgan som formidler beskjeder til omverdenen og mottar impulser utenfra i form av hudkontakt.

- Hvordan kan huden kommunisere med kroppens indre organ?

- Når huden påvirkes, danner den kjemiske stoffer som gjennom blodsirkulasjonen virker på andre organ. For eksempel dannes D-vitamin i huden når solen skinner på den, noe som er gunstig for kalkdannelsen i beina og som motvirker benskjørhet.

- Hvordan kan huden beskytte oss?

- Kroppen er stadig utsatt for angrep fra omgivelsene. Det ytterste laget er derfor den første og viktigste "grenseposten" i hudens forsvarssystem. Overflaten består av celler fylt med hornsubstans og er en svært motstandsdyktig barriere som med rette har fått navnet "kroppens ridderrustning". Talgkjertlene smører huden og holder den myk og elastisk. Overflatebakterier spalter talget og skaper et ugunstig miljø for de fleste mikroorganismer som dermed går til grunne. Dette kalles "kroppens syrekappe". Hvis uønskede stoffer likevel greier å komme gjennom den første "sperringen", møter de et nytt forsvar i hornhuden. Her finnes et eget immunsystem som fanger opp og uskadeliggjør kroppsfremmede stoffer. Nederst i hornhuden finnes pigmentcellene som absorberer de ultrafiolette solstrålene og legger seg som beskyttende brune parasoller over cellekjernene i hornhuden for å hindre utviklingen av hudkreft. Det nederste hudlaget har et fettpolster som beskytter mot temperatursvingninger og fanger opp trykk og skader.

Tre hudtyper

- Hvorfor er huden så forskjellig hos ulike mennesker?

- Alle mennesker er forskjellige, det gjelder også huden - og visse hudtyper er arvelige. Vi skiller mellom tre typer hud. Tredelingen er til hjelp i forståelsen av hvordan den daglige hudpleien skal utføres. Og den er en hjelp for å vurdere sykdommer de forskjellige hudtypene er utsatt for, samt hvordan huden vil reagere på behandling.

De fleste barn har en småporet og matt hud med en frisk duft. Huden blir sjelden fet, og håret holder seg luftig og rent i flere uker. I puberteten inntrer det hormonforandringer, og det er i denne tiden de tre forskjellige hudtypene dannes: den tørre, den fete og blandingshuden. Ytterpunktene er tørr hud og fet hud - og mellom disse er det en rekke forskjellige blandingstyper.

- Hva karakteriserer den tørre huden?

- Den har små talgkjertler og porer, og det dannes lite talg. Huden blir derfor lett tørr, flasser og klør. Blodårene har en tendens til å trekke seg sammen ved påvirkninger, og mennesker med denne hudtypen er ofte bleke.

- Hvordan er den fete huden?

- Den har store talgkjertler og store porer. Økt talgproduksjon gir fet, glinsende hud og en grå, gusten hudfarge. Blodkarene har en tendens til å reagere med utvidelse, og huden blir derfor lett rød. Med alderen blir huden permanent rødmusset med utvidede blodårer.

- Hvordan er blandingshuden?

- Den har både tørre og fete partier. I ansiktet forekommer de fete partiene i pannen og de midtre deler at ansiktet sammen med tørre hudpartier på sidene - men graden av dette varierer fra person til person.

Slik tar du vare på huden din

- Hva kan skade huden?

- Hel og frisk hud er sterk og tåler ganske store påkjenninger. Men den kan skades av sol, forurensning, mekanisk innvirkning, ekstrem kulde og ekstrem varme og av kjemiske stoffer.

- Hvordan bør huden stelles?

- Den daglige hudpleien må rette seg etter hudtypen og hva huden utsettes for. Særlig viktig er det daglige miljøet vi ferdes i, og spesielt forholdet på arbeidsplassen. En skredder og en mekaniker har helt ulike hudpåvirkninger i løpet av sin arbeidsdag.

Forurensninger dannes både av huden selv (svette, talgrester) og den når huden utenfra (luftforurensning, skittent arbeid). Begge kan hindre hudens naturlige funksjoner og bør derfor fjernes.

Generelt kan vi dele hudens forurensninger to typer: vannløselige og fettløselige. De vannløselige skylles bort med lunket vann, de fettløselige må gjøres vannløselige med rensekrem eller såpe. Når du skyller huden med lunkent vann, forsvinner mye av hudens forurensninger - sammen med 20 % av hudfettet. De fleste fettstoffer må imidlertid løses opp med en mild såpe, og deretter kan 80 % av fettstoffene skylles bort med vann.

- Trenger jeg dyre kremer?

- Både billige og dyre hudkremer inneholder stort sett de samme stoffene, så dyre kremer er ikke nødvendigvis bedre enn billige. Det viktigste er at du finner frem til en god fuktighetskrem som du føler deg vel med. Iblant kan det være lurt å bytte hudkrem for å unngå utvikling av hudreaksjoner på en bestemt fuktighetskrem.

- Hvordan steller jeg tørr hud?

- Tørr hud har lite fett på overflaten, derfor kan de fleste forurensninger skylles av med lunkent vann, og ofte er dette tilstrekkelig. Rengjøring med rensekrem er også fint. Men en skikkelig rengjøring med en mild, nøytral såpe uten parfyme må til en gang iblant. Moderne fuktighetsbevarende dusjlotion og dusjoljer kan brukes til daglig dusjing og rengjøring uten at huden tørker ut. Hyppig bruk av såpe gjør denne huden uforholdsmessig tørr og kan føre til irritasjon og sårhet. Det tar lang tid å erstatte talglaget som fjernes fra huden med såpe.

Har du tørr hud, trenger du en god fuktighetskrem. Etter at du har vasket deg, og mens huden ennå er våt, masseres kremen godt inn i huden over hele kroppen. Bruk gjerne en fetere krem om natten.

- Hvordan steller jeg fet hud?

- Her kan du bruke vann og såpe. Fordi denne hudtypen har god talgproduksjon, er det liten fare for å tørke ut huden. Det strømmer raskt ny talg opp fra hudens porer, og derved erstattes det talget som ble fjernet.

- Hva med stell av blandingshud?

- Denne hudtypen er ganske vanlig, og den er problematisk å stelle. Når det gjelder ansiktet burde midten av ansiktet behandles som fet hud og resten som tørr. Men mange tåler ikke såpe i ansiktet. Det beste kan være å rengjøre med vann og rensekremer, og bare bruke såpe en gang iblant.

- Bør huden i ansiktet stelles annerledes enn huden andre steder på kroppen, eller kan man bruke de samme rengjøringsproduktene og fuktighetskremene over alt?

- Ansiktshuden er mest utsatt for sol, vær og vind, og for kosmetikk når det gjelder kvinner. Kvinner må derfor stelle ansiktshuden spesielt, og være særlig påpasselig når det gjelder rengjøring og tilføring av fuktighet hvis huden er tørr. Menn bør være påpasselig med barberingen, men mannlige hormoner stimulerer talgkjertlene og gir en fetere og grovere hud som ikke krever annen pleie enn ellers på kroppen.

- Er det andre hudpartier som trenger spesialbehandling?

- Når det gjelder armhulene og kjønnsorganene er dette områder hvor vi svetter mye og derfor bør vi være ekstra nøye med renholdet. Bruk rikelig med vann og sparsomt med såpe. Bruk en god deodorant under armene. Intimprodukter bør unngås fordi de kan virke irriterende.

Et annet område man bør være særlig nøye med er føttene, og særlig området mellom tærne. "Syrekappen" som hindrer sykdomsfremkallende mikroorganismer fra å slå seg ned i huden, er særlig tynn mellom tærne, og spesielt mellom de tre ytterste tærne. Her er det god grobunn for fotsopp om du blir smittet - og hvis føttene ikke holdes rene og tørre. Soppen trives nemlig best der det er fuktig.

Hudpleie for spesielle aldersgrupper

- Hvordan forandrer huden seg gjennom livet?

- Liksom kroppen forøvrig, er også huden i stadig forandring. Nyfødte skal tilpasse seg omgivelsenes mikroorganismer, og spedbarnstiden har sine spesielle plager med bl.a. fødselsmerker og bleieutslett. I småbarnstiden er hudinfeksjoner pga. slag, sår og kutt vanlig. Ungdomstiden står i kvisenes tegn, og voksenperioden preges bla. av yrkesallergier. Psoriasis kommer vanligvis først i voksen alder, og andre vanlige plager er pigmentforandringer og rosacea. Typiske aldersforandringer er slapp og rynket hud, pigmentforandringer og diverse godartede hudsvulster.

- Skal huden stelles på samme måte når man er ung som når man blir eldre?

- Nei, behovene er forskjellige. Barn blir fort skitne og får ofte hudskader. De trenger daglig rengjøring med en mild, uparfyrmert såpe. Karbad er også bra, gjerne med oljetilsetning. Har barnet tendens til tørr hud og eksemutvikling, brukes lunkent vann og rensekrem, såpe bare på skitne hudpartier. Ungdommer har høy talgkjertelaktivitet med fet hud og fett hår, økt svetteproduksjon og sterk kroppslukt. De trenger milde såper og gode hårsjampoer. Har de tørr hud, trenger de også en god fuktighetskrem. Hos eldre tørker huden lett ut. Dessuten blir den slappere, mer folderik og får dårligere motstandskraft, noe som gir grobunn for infeksjoner. Lunkent vann, mild såpe, karbad med oljetilsetninger eller dusj et par ganger i uken er nødvendig, og etterpå bør huden smøres med en fuktighetskrem.

Når huden blir syk

- Hva er de vanligste hudsykdommene?

- Det finnes mange, og de forskjellige hudtyper har en tendens til å utvikle ulike sykdommer. I vårt land er tørr hud som sprekker, flasser og klør en av de vanligste hudlidelsene. Det oppstår lett eksem (håndeksem, kontakteksem) og infeksjoner. De som har slik hud har også økt tendens til atopiske sykdommer, først og fremst atopisk eksem, men også astma og allergi. Når det gjelder den fete hudtypen er seborroisk eksem, kviser og rosacea ikke uvanlig. Andre vanlige hudplager er psoriasis og virus- og soppinfeksjoner (bl.a. vorter og fotsopp). Hudforandringer pga. medisinbruk og godartede hudsvulster forekommer også. Huden reagerer på sykdommer andre steder i kroppen. Bl.a. kan lidelser i fordøyelsessystemet, leverlidelser og hormonforstyrrelser gi hudforandringer. En økende vanskelighet er folk som har vært i utlandet og kommer hjem med sykdommer som kan være vanskelige å bestemme, ofte fremmede sopp- og virustyper. Mer sjeldne sykdommer er bl.a. bindevevssykdommer, autoimmune hudsykdommer, årebetennelse og vitiligo (flekkvis tap av pigment slik at huden blir hvit). Et problem som har fått lite oppmerksomhet er selvskading. De vanligste formene for selvskading er kutting, risping, kloring og brenning av huden, ofte på armene eller bena, men også på andre kroppsdeler - som regel skjult for omverdenen, i alle fall i utgangspunktet. Først i de siste årene er man blitt mer klar over senvirkninger av overgrep, omsorgssvikt og store påkjenninger - og den sammenhengen slike oppvekstforhold kan ha med selvskading.

- Hvordan stelles syk hud?

- Når kroppens "ridderrustning" får sår og sprekker, kan sykdomsfremkallende mikroorganismer trenge inn i huden og videre inn i kroppen. Derfor må syk hud holdes ren og sår og sprekker må dekkes. Ved hudsykdom, bør du søke lege og få råd om hvordan huden skal stelles i ditt tilfelle.

Solen - hudens venn og fiende

- Hvordan er solen hudens venn?

- Solens energi er livets forutsetning. Sol og lys virker både på humøret og på huden vår, og gir de fleste en gyllen farge og et friskt utseende.

- Og hvordan er den hudens fiende?

- Hvis det overføres for mye energi kan det være skadelig. For mye sol kan gi solforbrenning med rød og hoven hud og væskefylte blemmer. Langvarig soling har en opphopende virkning, og skader i huden kan utvikle seg etter mange år med økt rynketendens og forstadier til hudkreft. Vanlig hudkreft kommer av soling gjennom et langt liv. Gjentatte solforbrenninger, særlig hos barn, øker risikoen for maligne melanomer, den farligste formen for hudkreft.

- Men om huden blir skadet avhenger vel av hudtype?

- Ja, det kommer an på hudens evne til å danne fargestoffet melanin. I vår del av verden regner vi med fire hudtyper etter som de reagerer på soling. Type 1 blir alltid brent og aldri brun. Type 2 blir alltid brent og sjelden brun. Type 3 blir som regel brent og alltid brun og type 4 blir aldri brent og alltid brun. Type 1 og 2 er mest utsatt for utvikling av stråleskader i huden.

- Hvordan beskytter vi huden mot solen?

- Vær særlig forsiktig når huden er blek, som om vinteren. Unngå å sole deg mellom kl 10 og 14 - i denne tiden får vi 50 % av strålingsenergien og det gjelder særlig de mest kreftfarlige strålene. Bruk beskyttende hodeplagg (bredbremmet hatt) og tettvevde klær. Huden bør beskyttes med solfaktor. Bruk høy faktor til å begynne med og lavere styrke etter hvert. Når den ønskede brunfargen er kommet, øker du styrken igjen. Det skal nemlig lite stråler til for å vedlikeholde en oppnådd brunfarge. Og husk - vær i bevegelse. Og bruk aldri parfyme når du soler deg. Parfyme inneholder stoffer som sammen med sol kan gi varige hudforandringer!

Hår og negler

- Hvor ofte bør jeg vaske håret?

- Dagens hårsjampoer er bygget opp med syntetiske fettløsningsmidler, vann, nøytraliserende overflateaktive stoffer, farge, parfyme og konserveringsmidler. Mengden av disse stoffene varierer, alt etter hvilken hårtype de er beregnet på. Snakk med frisøren din om hvilken type sjampo som passer best for deg. Med moderne sjampo kan du godt vaske håret flere ganger i uken uten at det øker tendensen til fettdannelse.

- Er det nødvendig å bruke balsam?

- Hvis du synes du trenger det. Balsam normaliserer forholdene på hårets overflate og gjør det lettere å stelle. La håret helst lufttørke, og unngå børsting, det skader håret og gjør det fett.

- Hvordan kan jeg bli kvitt flass?

- Det finnes en rekke gode flassjampoer, spør på apoteket eller hos frisøren.

- Hvordan hører neglene med til huden?

- Neglene består av en negleplate med tettpakket hornstoff, og er rester av vår forfedres klør. Negler beskytter fingertuppene, letter gripeevnen og øker fingertuppenes berøringsfølelse.

Neglen dannes i negleroten og består av hornstoff som skyves framover som den 0,5 mm tykke negleplaten. Vevet under negleplaten kalles neglesengen. Neglebåndet dekker overgangen fra huden ved å feste seg til den innerste delen av neglen som beskytter negleroten. Fingerneglene vokser helt ut på 6 måneder, på tærne tar dette 1 år.

- Hvordan skal neglene stelles?

- De bør klippes korte. Neglebåndene skal ikke fjernes, for de beskytter inngangen til negleroten og motvirker infeksjon og mekaniske skader. På tærne skal neglene klippes rett over - aldri i bue - for å hindre inngrodde tånegler.

Søk-lege-signaler

- Når bør jeg søke lege?

- Når noe skjer med huden din og du føler at du mister kontrollen over noe du ønsker å ha kontroll over. Et hudproblem kan synes lite, men er det stort for deg, bør du likevel snakke med legen din om det.

- Når bør jeg søke lege straks?

- Får du en sykdom som generer deg og som du føler kan ødelegge huden - for eksempel fordi den kan etterlate arr - er det viktig å komme raskt til lege slik at sykdommen kan stoppes. Søk også lege snarest hvis du har mistanke om hudkreft.

Aktuelle bøker av professor dr. med. Ole Fyrand: Håret vårt, Det gåtefulle språket, Hudsykdommer, Berøring.

Intervjuer: Gudrun Vinsrygg

Publisert: 2006

Relaterte intervjuer/artikler:

• De vanligste hudlidelsene
• Blødninger i huden
• Slik behandler du sårskader
• Sykdommer i hodebunnen
• ELVEBLEST - når huden blir full av vabler
• Brannskader

"Helsenytt for alle"- arkivet består av grundige intervjuer med norske leger og ernæringsfysiologer. Det er et arkiv over intervjuer som ble publisert på nettstedet helsenytt.no i tidsrommet 1996-2008. Stoffet oppdateres ikke, men vi kvalitetsvurderer fortløpende andre norske nettsteder som inneholder intervjuer og artikler om psykisk og fysisk helse og legger ut pekere til informasjon vi spesielt anbefaler – informasjon som supplerer den du finner hos oss.
( Til Vegviseren )

Tips en venn!.....

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:    Send på e-post     Del på Facebook