Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Hudkreft

- Hudkreft er en kreftform som har blitt stadig mer vanlig de siste årene. Men heldigvis er det forholdsvis færre som dør av denne kreftformen i dag enn for bare 10-20 år siden, sier hudspesialist dr. Maya Tigalonova ved Oslo Hudklinikk.


- Årsaken til dette er både at legene er blitt flinkere til å diagnostisere hudkreft enn de var tidligere og at pasientene kommer tidligere til undersøkelse. Når kreften blir behandlet i en tidlig fase, har hudkreft-pasientene en mye bedre prognose. Derfor lønner det seg å kjenne de viktige søk lege-signalene.

ONDARTET ONDARTET ONDARTET
ONDARTET: Oftest flat, dels opphøyet, rund eller uregelmessig med ujevn rand. Vekslende farge; lys/mørk brun, rødlig. Uskarp overgang til normal hud. ONDARTET: Opphøyet, rund eller uregelmessig med en flat brun, ujevn randsone. Vekslende farge; lys/mørk brun, svart, blålig, oransje, rødlig. Uskarp overgang til normal hud ONDARTET: Rund knute med jevn rand. Ensartet, brun/svart, eventuelt helt lys. Skarp eller ujevn overgang til normal hud. OBS! Vokser fort, ofte lett- blødende.
GODARTET GODARTET MISTENKELIG
GODARTET: Flat, rund-oval med jevn rand. Ensartet brunlig /brunrød. Skarp overgang til normal hud. GODARTET: Opphøyet, rund-oval med jevn rand. Ensartet brunlig. Skarp overgang til normal hud. MISTENKELIG: Størrelse over 5 mm. Flat, uregelmessig form, vekslende farge. Uskarp overgang til normal hud.

Føflekk-kreft er alvorligst og rammer særlig mennesker som har oppholdt seg mye ute i solen. Men i tillegg til føflekk-kreft, (malignt melanom), finnes det også to andre typer av hudkreft som kanskje ikke er fullt så kjente. Den ene er kreftformen har det vanskelige latinske navnet «carcinoma basocellulare» (på norsk: basalcellekreft). Den andre kreftformen kalles «carcinoma spinocellullare» eller plateepitelkreft. Ikke alle hudkreft-typer er like lette å oppdage. Ofte kan det gå lang tid før man kommer til behandling. I mellomtiden kan kreften ha utviklet seg så langt at pasienten ikke er mulig å redde. Av den grunn er det overordentlig viktig at man får stilt diagnosen så tidlig som mulig. Dette gjelder særlig når det er tale om føflekk-kreft, sier dr. Maya Tigalonova.

Basalcellekreft

Dette er den mest utbredte hudkreft-typen i Norge. Den starter gjerne som en liten knute inne i huden som gradvis vokser seg større. Etter hvert kan den bli skinnende og nærmest perleaktig. Kommer du bort i den med for eksempel et håndkle, kan den begynne å blø. Det danner da seg lett en skorpe oppå knuten.

Av og til kan basalcellekreft vise seg som røde, skjellende, eksemliknende flekker som gradvis blir større. Disse kommer som oftest på ryggen og brystet.

- Som oftest rammer denne formen for hudkreft godt voksne mennesker fra fem og førti-års-alderen og oppover, sier Maya Tigalonova. - Dette henger sammen med at eldre mennesker i løpet av sitt liv har mottatt en større mengde bestråling enn yngre. Vårt inntrykk er at en del eldre nok venter for lenge før de kommer til behandling.

- Er det andre grupper som er i faresonen?

- Ja. Vi opplever regelmessig en del unge voksne som kommer til behandling. De har gjerne vært mye ute i solen eller har solt seg i solarium. Ellers fordeler denne hudkreftformen seg likt på begge kjønn. Det er graden av solbestråling, ikke hvilket kjønn man har, som avgjør om man blir rammet av hudkreft eller ei. Men basalcellekreft har også et familiært aspekt. Det er med andre ord en arvelig disposisjon til stede. Dette betyr at dersom en eller flere i din nærmeste familie er rammet, har du selv større risiko for å få denne hudkreften. Du er også mer utsatt om du i tillegg har en lysere hudtype.

- Er kreften vanskelig å oppdage?

- Hvis man er observant, er knutene som regel lette å oppdage. Men iblant vokser de under huden og det kan derfor være vanskelig å se hvor store de egentlig er. Det røde, skjellende utslettet og fortykkelsene i huden er som regel lett å få øye på. Men av og til blir utslettet forvekslet med eksem, og pasientene blir av den grunn satt på kortison. Det hender også at kreftpasientene tror det dreier seg om en kvise, når det egentlig er tale om kreft. Av den grunn klemmer og klemmer de på knutene, noe som fører til blødninger.

- Når bør man kontakte en lege?

- Det er all grunn til å kontakte en hudlege hvis gjentatte kurer med kortison ikke virker, påpeker Maya Tigalonova. - Det samme bør du gjøre hvis det du tror er en kvise, ikke forsvinner i løpet av en uke eller to, men tvert imot vokser seg større. Hvis knuten blør ved berøring, er det stor sannsynlighet for at det nettopp er hudkreft det dreier seg om. I det hele tatt bør du være på vakt hvis du oppdager noe uvanlig, noe som ikke har vært der før. Da bør du få sjekket det hos en lege.

Heldigvis er basalcellekreft en kreftform som sjelden er dødelig. Den sprer seg meget sjeldent til indre organer. I dag er det så godt som ingen som dør av denne hudkreft-typen. Allikevel er det viktig å komme seg til behandling slik at ikke svulstene bare vokser seg større. Hvis man ikke kommer til behandling, kan man risikere at svulsten ikke bare blir større, men at den trenger ned under huden. I slike situasjoner kan det være vanskelig å fjerne svulsten uten en større operasjon med hudtransplantasjon og et stort skjemmende arr som resultat.

- Hvordan behandles slik hudkreft?

- Dersom hudkreften er grei å operere bort, foretrekker vi det. En annen behandlingsmetode er å fryse bort svulsten med flytende nitrogen. Denne sprayes på huden nettopp der kulen befinner seg. En ny behandlingsmetode er noe vi kaller photodynamisk behandling. Den består i at man påfører svulsten en krem og deretter utsetter den for lys. Denne behandlingsformen er særlig aktuell dersom det er tale om flere hudsvulster samtidig. Det er også mulig å brenne bort svulsten og skrape av lag for lag. Operasjon kan som oftest utføres av en vanlig hudlege og krever sjelden innleggelse. Det er kun hvis det er snakk om store svulster at det kan bli tale om innleggelse på sykehus.

Plateepitelkreft

Denne kreftformen er sjelden her i Norge. Det dreier seg her om knuter som det blir sår på og som ikke vil gro. Også denne form for hudkreft har sammenheng med overdreven soling. Knutene og sårene kommer vanligvis på leppene, på håndryggen og/eller i hodebunnen. Det karakteristiske ved svulstene er at de vokser hurtig og har lett for å blø. Denne formen for hudkreft har en noe dårligere prognose, sier Maya Tigalonova.

- Kreften sprer seg fortere og går raskere i dybden enn de andre hudkreftformene. Og i motsetning til basalcellekreft, kan plateepitelkreft også spre seg videre til lymfeknutene og de indre organene. Dette er derfor en farligere form for hudkreft. Den er ikke arvelig og rammer fortrinnsvis mennesker fra 50-60-års-alderen og oppover.

- Er den lett å oppdage?

- Som oftest får man øye på svulstene. Men det hender ikke sjeldent at de blir forvekslet med vorter. Har du mistanke om at du er rammet av denne kreft-formen, bør du ikke drøye lenge med å bli undersøkt av lege. I dette tilfelle kan man ikke bruke frysing som behandlingsmetode. Svulsten må opereres bort.

Malignt melanom

Dette er en form for hudkreft som på norsk kalles «føflekk-kreft.» Dette fordi den kan starte i nye eller i allerede eksisterende føflekker. Føflekk-kreft er den nest vanligste hudkreft-typen vi har og kanskje også den mest kjente. Det er forandringer i pigmentcellene som gjør at kreften får utvikle seg. Disse pigmentcellene blir rett og slett mer aktive. Kreften kan enten starte i nye eller i eksisterende føflekker som etter hvert vil forandre form og farge. Dette resulterer i at flekkene blir større, mindre regelmessige og mørk pigmenterte. Etter en stund begynner de å gå ned i underhuden.

- Det er fire forandringer som er vanlige ved føflekk-kreft, sier Maya Tiganovola. Vi kaller dem A, B, C og D. Det første er. (A): «assymmetri». Dette betyr at flekkene har en uregelmessig fasong. Det andre er (B): «border» (på norsk: grense) . Grensene på føflekken blir uskarpe og dårligere avgrenset mot normal hud. Det tredje er (C): «colour» (på norsk: farge). Flekkene blir etter hvert mørkere. Det kan også komme rødaktige føflekker. Disse er gjerne enda vanskeligere å oppdage.

Det fjerde er (D): «diameter». Føflekkene begynner å vokse. Det er sjelden noe alvorlig galt med føflekker under 5 mm i diameter.

- Når bør man søke lege?

- Hvis du opplever prikking og stikking i føflekkene eller ser at de har endret seg slik som vi har beskrevet ovenfor, bør du ganske snart få føflekkene undersøkt, helst av en hudlege. Prikkingen er et tegn på at flekkene er irriterte. Nå er det slik at dette er en høyst subjektiv opplevelse, andre vil kanskje beskrive følelsen på en annen måte. Av og til ser vi at «utstående» føflekker forveksles med kreftbefengte føflekker fordi disse også lett lar seg irritere når man for eksempel kommer borti dem med grove klær. Men merker du noe uvanlig, noe du ikke har lagt merke til før, bør du i få sjekket deg hos en lege. Hvis føflekkene allerede har begynt å blø, kan tilstanden være alvorlig. Da kan kreften allerede ha kommet langt.

- Hva gjør man hvis man selv har mistanke om at man har pådratt seg hudkreft, men legen er uenig?

- Da bør du kontakte en annen lege, eventuelt en hudlege som du vet har erfaring med å diagnostisere hudkreft. Når føflekksvulsten oppdages tidlig, er prognosene for full helbredelse gode. Når melanomet er blitt tykkere enn 1 mm, er prognosene langt dårligere. Det er da risikoen for en dødelig utgang er størst.

- Hvem er det som har størst risiko for å pådra seg føflekk-kreft?

- Det er mennesker med lys hud, mange føflekker og der andre i familien har føflekk-kreft. Det er en viss arvelig disposisjon for føflekk-kreft. Vet man at andre familiemedlemmer har fått slik kreft, er det viktig selv å gå til undersøkelse. Noen bør også sjekkes regelmessig.

Mennesker med mange føflekker får hyppigere melanom enn de som har færre. I faresonen er også dem som flere ganger i sitt liv er blitt solbrent. Dine solvaner avgjør med andre ord om du er i faresonen eller ei. Det er i denne sammenheng sannsynligvis like farlig å ligge mye i solarium som å sole seg utendørs. Det er først og fremst de kortbølgede UVB-strålene som gir forbrenning.

I de senere årene er forskere blitt mer observante på at også de langbølgede UVA-strålene, som man får mye av i solarium, kan føre til ondartet føflekk-kreft.

Et problem er at mens mange solkremer gir god beskyttelse mot UVB-stråler, gir de dårlig beskyttelse mot UVA-strålene. Dette gjør at solfaktorkremene gir en falsk trygghet. Siden du ikke blir brent, ligger du gjerne lenger ute i solen. Dette kan føre til at du soler deg altfor lenge, noe som kan være farlig. Uten solkrem merker du mye fortere når du har «fått nok» og kan komme deg bort i tide, advarer Maya Tigalanova.

- Hvordan behandler man føflekk-kreft?

- Operasjon. Først fjerner vi selve flekken og sender vevsprøvene til et laboratorium for nærmere analyse. Hvis vi får bekreftet at det er melanom, kan det bli tale om å operere bort et større hudområde som grenser inn mot flekken. Vanligvis opererer vi med god margin.

- Hvordan kan man forebygge hudkreft?

- Det beste rådet vi kan gi er å sole seg med måte. Det er hudtypen din som bestemmer hvor mye sol du tåler. Er den sart, tåler du lite sol. Har du fra naturens side en mørkere hudtype, tåler du langt mer sol. Det er også viktig at de som tilhører risikogruppene, går jevnlig til kontroll, gjerne hvert år.

Slik forebygger du hudkreft

  1. Unngå helst soling i timene mellom kl. 11 og 15. Da er solen på sitt sterkeste.
  2. Ha på deg hatt, langermet skjorte og lange bukser når du er ute i sterk sol. Velg stoffer som er tettvevde og som derfor gir bedre solbeskyttelse.
  3. Sørg for å ha på deg solkrem med høy solfaktor før du går ut i solen og ta på deg ny krem med jevnlige mellomrom, helst annenhver time. Dette må også gjøres etter svømming eller når du har svettet mye. Benytt solfaktor 15 eller mer. Husk at solen er sterkere jo nærmere ekvator du kommer.
  4. Glem ikke at solen kan være farlig for huden din på overskyete eller disige dager, ikke bare i fullt solskinn. Dette er særlig viktig å huske når man er i syden.
  5. Hvis du får en allergisk reaksjon av å bruke en solkrem, velg da i stedet en annen. Ett av de mange produktene på markedet passer trolig for akkurat deg.
  6. Vær oppmerksom på refleksive overflater som for eksempel sand, snø og vann. Disse kan reflektere mer enn halvparten av solbestrålingen på huden din. Å sitte i skyggen er heller ingen garanti for å unngå å bli solbrent.
  7. Unngå å ligge i solstudioer. Det kan resultere i solbrenthet og tidlig elding av huden.
  8. Hold de aller minste barna vekk fra solen. Begynn å bruke solkrem fra de er seks måneder gamle og begynn da gradvis å ha dem i solen (i korte intervaller).
  9. Lær barna gode solvaner. Vis dem hvordan de kan beskytte seg selv mot solen. Solskader oppstår for hver ubeskyttet soleksponering og bygger seg stadig opp i løpet av livet.

Idar Kristoffersen

Publisert: 1996

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook