Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Hvorfor er annenhver nordmann overvektig?

Overvekt og fedme øker i mange land. Tall fra Verdens helseorganisasjon (WHO) viser at befolkningenes kroppsvekt øker så sterkt og raskt at vi står overfor en global epidemi med store konsekvenser for helse og velferd.

Selv om halvparten av den voksne befolkning her i landet er overvektig og hver tiende nordmann lever med helsefarlig fedme, er situasjonen i Norge bedre enn i mange andre land.

Hva er overvekt og hvorfor blir vi overvektige? I dette intervjuet blir problemene grundig belyst av fagsjef Sidsel Graff-Iversen i Nasjonalt folkehelseinstitutt. Hun var med i en arbeidsgruppe, nedsatt av Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet, som ga ut rapporten "Vekt - Helse" i 2000.

Hva er overvekt?

- Vi skulle hatt et mål for fettmassen i kroppen. Det ville gitt korrekt svar på om et menneske er overvektig eller ikke. Men hittil har ingen funnet frem til den ideelle metode for å måle fettet direkte i store befolkningsundersøkelser, konstaterer Graff-Iversen..

Hun viser til at WHO bruker målemetoden "body mass index (BMI)" som uttrykk for undervekt, normalvekt, overvekt eller fedme. Denne målemetoden brukes over hele verden for voksne over 20 år. Fagsjefen foretrekker å bruke den norske betegnelsen kroppsmasseindeks (KMI) for samme målemetode.

Formelen for KMI er: Din vekt i kg dividert med din høyde multiplisert med din høyde.

For å beregne din KMI må du altså dele vekten din i kilo med med produktet av høyden x høyden i meter.

Eksempel: Du veier 72 kilo og er 1,70 meter høy. 1,70 x 1,70 = 2,89.
Din KMI blir da: 72 : 2,89 = 24,9.

En KMI på 24,9 betyr at du har normal vekt. Undervektig hadde du vært hvis KMI var lavere enn 18,5. Det er altså fint når KMI ligger mellom 18,5 til 24,9. Da har du normal vekt og minst risiko for helseplager. Men hvis KMI er høyere enn 25, veier du mer enn ideelt. Statistisk sett og har har gruppen med KMI over 25 økende risiko for sykdom etter hvert som vekten øker. Med en KMI på over 30 eller mer lider du av helsefarlig fedme.

- Men det er full enighet blant fagfolk om at KMI ikke er et ideelt mål for hvor mye fett kroppen inneholder. For det er forskjell på folk. De som har stor muskulatur - ofte yngre menn - kan bli urettferdig bedømt for å være overvektige. For muskler veier vel så mye som fett. Motsatt kan det bli for personer som har svært lite muskulatur. De kan være for muskelsvake til å løse dagliglivets oppgaver. Helsemessig er ikke det bra. Men de med svak muskulatur fanges ikke opp av KMI. De kan få en normal KMI selv om de har for mye fett på kroppen, påpeker Graff-Iversen. - Se på deg selv i speilet. Selv om du har en normal KMI-verdi på 25, har du kanskje stor kulemage og lite muskulatur. Det betyr at det er en farlig opphopning av fett i kroppen din. Eller det kan være omvendt. Du har en overvekt-KMI på 27, men en kraftig, veltrenet og velproporsjonert kropp, og altså liten risiko for helseproblemer.

Livvidde og hofte

En annen målemetode er å beregne forholdet mellom livvidde og hofte/bak:

Livvidden i cm der den er smales dividert med hofte/bak i cm der den er bredest.

Normalverdi for menn er under 1,0 og for kvinner under 0,8.

Eksempel: Hvis du er mann og din livvidde er 95 cm og din hoftevidde 100 cm blir regnestykket slik: 95 : 100 = 0,95 - altså innenfor normalverdien.

Noen fagfolk mener det er riktigere å bare måle livvidden. Grenseverdiene for "OBS"- overvekt er 94 cm for menn og 80 cm for kvinner. Et livmål hos menn over 102 cm regnes som fedme. Kvinner er klart overvektige hvis midjemålet er over 88 cm.

- Disse målene gjelder uavhengig av hvor høye personene er, påpeker fagsjefen.

Utbredelse av overvekt

Over halvparten av den voksne befolkning i Norge har en KMI på mer enn 25 og er altså overvektig etter KMI-definisjonen. Fra 40-årsalderen og oppover er gjennomsnittsvekten blant nordmenn så høy at KMI er over 25. 10-12 prosent av befolkningen lider av fedme med en KMI på over 30.

Men situasjonen her i landet er bedre enn i mange andre land. I Øst-Europa, England, Tyskland og USA lider 20-25 prosent av befolkningen av fedme med KMI over 30.

- Særlig utsatt er urbefolkninger som har hatt en brå overgang fra hardt, fysisk arbeid til vestlig livsstil. Tidligere levet de under forhold der de måtte gå langt og jobbe mye med kroppen. De hadde ofte knapt med mat og måtte økonomisere med "drivstoffet" for å bygge opp lagre til dårligere tider. Det var positivt i den situasjon de levet i da. Men det slår negativt ut i "gode" tider med stillesittende liv og endret kosthold. Et eksempel er amerikanske indianere. Hele indianersamfunn er rammet av diabetes, en sykdom som kommer med fedme. Dette kan også skje med mennesker som flytter fra en kultur til en annen, opplyser Graff-Iversen.

Forskjell på kvinner og menn

- Yngre menn med mye muskulatur, har høyere KMI-verdier enn kvinner. Slik sett kan man si at denne målemetoden er litt urettferdig for menn. På den annen side er menn mindre utsatt for sosialt press når det gjelder det å være slanke. I den vestlige kultur er det først og fremst de unge, gifteferdige kvinnene som skal være slanke.

- At vekten øker med alderen, er blitt det normale i vår del av verden. Men også her er det forskjeller mellom kvinner og menn. Blant menn øker vekten opp til 50-årsalderen og så flater den ut. Kvinner, derimot, opplever at vekten også øker etter fylte 50 år.

Graff-Iversen antyder at forklaringen kan være at menns muskulatur blir litt mindre med årene samtidig som fettvevet øker. Det gir den samme vekt og samme KMI mens kroppssammensetningen blir endret slik at den har mer fett og mindre muskler. Med alderen øker også fettet hos kvinner. I større grad enn hos menn blir også deres skjelett forandret. Kvinner flest taper benvev og synker litt sammen i høyden når de kommer opp i årene. Dermed vil deres KMI-verdier øke.

Folk blir tynnere igjen når de kommer opp i 80-årsalderen. Forklaringen er først og fremst tap av muskulatur. Mange eldre mennesker lever i ensomhet. Det reduserer appetitten. Det er ikke noe hyggelig å spise alene. Mentale forandringer kan også være en del av forklaringen.

- Underernæring og feilernæring er de viktigste problemene i høy alder, påpeker Graff-Iversen.

Mennesketype og arv

Hun er sikker på at overvekt også har noe med mennesketypen å gjøre, og at overvekt er arvelig.

- Det er stor forskjell i legningen blant folk. Noen tyr til mat når de trenger trøst. Andre tar seg heller en tur i naturen. I hvor stor grad overvekt skyldes arvelig anlegg er vanskelig å finne ut. At noen blir overvektige og andre ikke selv om de lever i det samme miljø, betyr at de overvektige har anlegg de andre ikke har.

Sagt på en annen måte: Den arvelige tendensen til overvekt er helt klar. Alle mennesker er genetisk forskjellige. Arvelige anlegg for overvekt slår ut når miljøet er slik at det inviterer til å legge på seg. Det er forklaringen på at noen blir fete og noen holder seg slanke når miljøforholdene er de samme.

Vår følelse av sult og metthet styres av mekanismer i hjernen. Graff-Iversen tror at det sosiale betyr mye. Vi blir stimulert til å spise når vi er sammen med andre. Ensomhet kan føre til underernæring - noe man ofte ser hos eldre, mens yngre kan komme ut av måltidsrytmen og spise for mye. Overspising kan føre til at du fortere blir sulten igjen, fordi magen utvides.

Barn og ungdom

Det er knapt med undersøkelser som viser hvordan overvekt-situasjonen er blant barn. Sikkert er det at både høyde, vekt og tidspunkt for pubertet har forandret seg, og at gjennomsnittlig vekt er økt i etterkrigstiden.

- Vi vet at andelen overvektige barn er økt. En undersøkelse fra Oslo viser at 9-åringer var 3kg. tyngre i 2000 enn i 1975.

Skoleundersøkelsen med spørreskjema til 15-16-åringer i 2000-2004, viste at mellom 10 og 20 prosent veier mer enn ideelt.

Hun mener det er et stort problem blant barn og ungdom at så mange vil slanke seg selv om det ikke er nødvendig.

- Unge piker er misfornøyd med kroppen sin og slanker seg helseløse. Det gjelder forresten også for en del gutter, men til dels med motsatt fortegn. De vil ha store muskler. Dette er en del av doping-problemet.

Det bekymrer Graff-Iversen at kroppen er blitt en motevare blant ungdom.
- Det er et folkehelseproblem at vi har fått en bransje som legger opp til å modifisere kroppen. Verst er korttids-slankekurer som svekker muskulaturen slik at bare fett blir igjen i kroppen. Det fører til at fettmengden i kroppen øker enda mer etter at kuren er gjennomført. Mye lurere hadde det vært med fysisk aktivitet, anbefaler hun.

Geografiske forskjeller

I byer og forsteder er det litt færre mennesker med overvekt enn blant folk i distriktene. Høyest KMI-gjennomsnitt er det i Finnmark. Og KMI ligger ofte litt høyere i innlandsstrøk enn på kysten.

Hvorfor blir vi overvektige?

Mat og drikke er kroppens drivstoff. Det vi spiser og drikker blir omdannet til den energi kroppen må ha for å utføre sine oppgaver. Hvis vi spiser mer enn det kroppen har bruk for til sine aktiviteter, blir overskuddet lagret som fett i kroppen. Før i tiden, da det kunne være uår og knapt med mat, var det lurt at kroppen hadde et litt drivstoff-reserver i form av et fettlager. Da ble det å være litt lubben ansett som å være et sunnhetstegn Men nå vet vi at overvekt og fedme er farlig for helsen og øker risikoen for alvorlige sykdommer og for tidlig død.

Forklaringen på at vi blir overvektige er enkel: Vi bruker kroppen mye mindre enn før i tiden, slik at kroppen får for mye drivstoff. Dessuten har vi tilgang på drivstoff hvor vi enn vender oss. Det kroppen ikke trenger av drivstoffet blir lagret som fett, og vekten øker.

Vi spiser antagelig ikke mer enn tidligere.Kanskje snarere tvert imot. Men i dagliglivet bruker vi kroppen mye mindre.

Graff-Iversen beklager at det ikke finnes gode mål på hvor mye vi går, bærer, tar trappen, bøyer og strekker oss. Men sammenlignet med før i tiden har mye forandret seg. Nå sitter vi stille på baken mye mer enn vi går. Bilen brukes selv til korte distanser. På jobben sitter vi pal foran dataskjermen og hjemme foran TV. Selv om vi vet med stor sikkerhet at smågåing og dagligdagse bevegelser av kroppen betyr så mye helsemessig.

- For sykepleierne på Tynset, som målte at de gikk opptil seks kilometer på jobben hver dag, ble det sett på som utelukkende et problem. Det skulle heller være et poeng at vi alle stort sett går for lite, både på jobben og ellers, sier Graff-Iversen.

Den fysiske aktiviteten, som vi fikk gratis før i tiden, må inn i vår levestil igjen.

- Alle vet at vi beveger oss for lite.

Medisiner og hormoner

Noen medikamenter kan føre til overvekt. Det gjelder først og fremst noen av legemidlene mot psykiske sykdommer (neuroleptika, antidepressiva). Også medisiner mot epilepsi, nervesmerter og migrene kan føre til overvekt. Det samme gjelder insulin mot sukkersyke, glukokortikoider mot giktsykdommer og astma, østrogener mot problemer i forbindelse med overgangsalderen, Tamoaxifen mot brytkreft, betablokkere mot hjertesvikt og høyt blodtrykk og antihistaminika mot allergi.

- Helt sikkert er det også at hormonelle forstyrrelser kan føre til overvekt. Det gjelder særlig stoffskiftet som styres av thyroxin eller mangel på kjønnshormoner. Men slike forstyrrelser kan behandles. Pasienten må få tilført de hormonene som mangler. Dette må følges opp som en hvilken som helst annen sykdom, mener Graff-Iversen.

Eple og pære

- Lagrene av fett legger seg under huden som valker, innimellom muskulaturen og rundt innvollene. Farligst er det fettet som legger seg rundt innvollene. Det skjer særlig hos menn. Tegnet på det er stor mage (eple-formet). Dette fettet er mest helseskadelig, men det er også lettere å bli kvitt, forklarer Graff-Iversen.

Hos kvinner legger fettet seg oftest under huden og på bak, hofter og lår (pære-formet). Det er ikke så skadelig for helsen som bukfettet. Hormonbalansen avgjør hvordan fettet fordeles. Se på kroppsfasongen din. Med kulemage og epleform har du større risiko for å bli rammet av sykdommer enn hvis du er pæreformet.

- Fordi det er enklere å bli kvitt fett rundt innvollene, er det lettere for menn med kulemage å slanke seg enn for pæreformede kvinner. Men unngå de tullete diettkurene som bare innskrenker muskulaturen, advarer fagsjefen.

Hun konstaterer igjen at det er flere typer overvekt. - En person med stor muskulatur vil ha høy vekt, men det er ikke overvekt. For det er fettvevet vi er ute etter. Kjenn etter hva slags form du er i. Du er ikke overvektig hvis du er sprek og veltrenet, har god bevegelighet og lever godt med kroppen din, påpeker Graff-Iversen.

Energibalansen

At du spiser og drikker akkurat det kroppen forbruker til din fysiske aktivitet, er oppskriften på hvordan du kan holde deg slank. Det vil si at du holder orden på energibalansen. Hvis energibalansen forstyrres slik at du over lengre tid får i deg 20-30 kalorier mer hver dag, kan det føre til en overvekt på 20-30 kilo etter noen år.

- Årsaken til overvekten i befolkningen er at vi spiser litt mer enn vi har bruk for. Hvis du for eksempel har begynt å drikke et glass appelsinjuice hver dag, uten å ta vekk noe annet i ditt kosthold, vil vekten øke sakte men sikkert. Ubalansen kan du også rette opp med økt aktivitet, er rådet fra Graff-Iversen.

I et glass appelsinjuice er det 66 kalorier. En tomat, en skive loff eller to smørbrødkjeks inneholder like mye kalorier som et glass appelsinjuice. 66 kalorier vil kroppen din ha forbrukt hvis du for eksempel tar deg en spasertur på femten minutter eller stryker tøy i 30 minutter.

Alkohol, brus og røyk

I alkohol er det mye kalorier. Hvis du har begynt å ta en øl eller sukkerholdig brus til middag i stedet for å drikke vann, får du i deg ekstra kalorier som lagres som fett. Med røyk er det annerledes. Fagsjefen underslår ikke at røyking øker forbrenningen og demper apetitten. Den som slutter å røyke, må regne med at vekten øker et par kilo. - Men helt sikkert er det at det er mye mer helseskadelig å røyke enn å være overvektig. Jeg anbefaler absolutt ikke at du skal røyke for å holde vekten! Slutt å røyke og legg inn litt ekstra mosjon i stedet, er det gode rådet fra fagsjef Graff-Iversen.

Intervjuer: Eva Fosse

Publisert: 2006

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook