Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Hyperakusis - når lyd blir smertefull

Overlege Sten Harris intervjuet av Gudrun Vinsrygg

Hyperakusis betyr at man hører for godt. Bak dette ordet ligger et litt vanskelig avgrensbart sykdomsbegrep som innebærer en spesiell følsomhet for lyd. Dette kan gjelde både personer som er tunghørte på grunn av hørselsskade og personer som av en eller annen grunn opplever lyd som smerte.

- Paradoksalt nok er det slik at om man begynner å høre dårlig fordi man har en skade på det indre øret, enten denne skaden skyldes støy eller aldersforandringer, så får man en naturlig øket følsomhet for lyd – i takt med utviklingen av denne skaden, sier Sten Harris, overlege ved Øre-nese-halsavdelingen ved Rikshospitalet.

- Man blir altså mer følsom for sterke lyder selv om man hører dårlig?

- Ja, og dette skyldes et par beslektede mekanismer i det indre øret. Den ene er at om man er gammel og tunghørt, har man vanskelig for å høre svake lyder, men man tåler ikke å høre sterke lyder heller. Det klassiske eksempelet er når du snakker til et eldre menneske og det sier: Jeg hører ikke. Så hever du stemmen, og hun sier: Ikke skrik til meg! Dette skyldes at det vi kaller ørets dynamiske arbeidsområde minsker i takt med at man blir eldre, eller om man har fått en hørselsskade. Avstanden fra det man bare såvidt hører til det som blir ubehagelig sterkt, blir mye kortere enn normalt. Denne nedsatte evnen til å tåle sterke lyder, blir påtakelig om man har sterkt nedsatt hørsel.

Lydendringer

Et annet fenomen som delvis er i slekt med det første, er følsomhet for ganske små lydtrykksendringer. En som har en hørselskade og er tunghørt, er altså likevel mer følsom for lydendringer enn normalt. Om vedkommende for eksempel lytter på radio på et visst nivå, og noen kommer og skrur volumet litt opp, oppleves lyden som ubehagelig høy. Fenomenet er både typisk og svært vanlig og kalles recruitment – oppfattning av at lydstyrken øker raskt selv om den virkelige lydøkningen er liten.

Både dette at man ikke tåler høye lyder og den økte følsomheten for lydtrykksendringer, er både vanlig og velkjent. Av de ti prosentene som hører dårlig her i landet, vil de fleste gjenkjenne disse fenomenene.

Snakk tydelig og rolig

- Hvilke praktiske konsekvenser får dette?

- Dette er noe alle tunghørte bør få kunnskaper om, det er noe vi må ta hensyn til ved utprøving av høreapparat, og det er noe alle som snakker med tunghørte bør vite og ta hensyn til.

- Hvordan skal jeg snakke med en som er tunghørt?

- Snakk tydelig, jevnt og rolig. Unngå å skrike opp om noe. Forsøk også å la være å skru opp lyden på TV eller radio når en som er tunghørt sitter og lytter.

- Men finnes det ikke veldig gode høreapparater i dag?

- De er blitt bedre, men de ”klemmer sammen” det området hørselen vår fungerer innenfor, dermed blir lyden aldri normal. Apparatene har også en viss innsvingningstid eller treghet, det betyr at det tar en viss tid før de fungerer. Derfor skal man aldri rope til noen med høreapparat, for da rekker apparatet kanskje ikke å innstille seg. Dermed blir det veldig ubehagelig og gjør vondt i øret.

Normal hørsel – men øket lydfølsomhet

- Det finnes også en del mennesker som har normal hørsel, men som utvikler en følsomhet for lyder som slett ikke behøver å være særlig sterke, og som vi andre ikke opplever som ubehagelige. Denne kategorien kan deles i to grupper. Den ene gruppen er de som har vært utsatt for et lydtrauma, for eksempel en eksplosjonsulykke eller en rockekonsert. De har kanskje fått en forbigående hørselsnedsettelse, ofte med øresus. Men de opplever også at de er blitt mer følsomme for lyder som ikke behøver å være særlig sterke.

Når vi måler hørselen deres, er den normal. Det kan hende vi ikke har gode nok instrument for å finne forandringer, men det er åpenbart at disse personene har fått en kjemisk eller metabolisk påvirkning eller skade på det indre øret.

- Kommer plagene til å forsvinne?

- Ja, for de fleste avtar denne lydoverfølsomheten med tiden. Hvor lenge er det umulig å si, det kan ta alt fra noen dager til noen år. I ”ventetiden” lever de fleste bra med dette når de bare unngår situasjoner med for sterk lyd.

Gåtefull lydfølsomhet

Den andre gruppen har også normal hørsel ved måling, men av en eller annen ubegripelig grunn, er de overfølsomme for alle slags typer lyd. De greier seg ikke uten hørselsvern i miljøer som vi andre slett ikke synes er særlig lydsterke.

- Er dette noe som kan komme plutselig?

- Det kan ha kommet i forbindelse med at de har vært utsatt for høy lyd, i forbindelse med livskriser, eller det kan ha kommet litt etter hvert. Blant de som har det slik, finnes en viss overrepresentasjon av personer med psykosomatiske plager. Det er denne hyperakusisgruppen som er mest gåtefull og representerer den største utfordringen når det gjelder behandling. Vi har forsøkt å dele dem inn i grupper etter hvor høy lyd de tåler, men noen av dem tåler ingen lyd i det hele tatt før det gjør vondt. Og vi ble ikke særlig klokere med denne inndelingen verken når det gjaldt sykdomsutsikter eller behandling.

- Hvilken hjelp kan så disse få?

- For det første er det viktig at de skjønner at vi tar problemet deres på alvor selv om vi vet lite om det. Behandlingen går ofte ut på å forsøke å venne seg til lyd på forskjellige måter. Det kan være å gå rundt med noe som kalles masker, en liten lydgenerator på øret. Denne gir ganske lav lyd, og man kan bruke den hele dagen, kanskje i flere år, for å tilpasse seg. Dette ligner mye på behandling av øresus (tinnitusbehandling), og mange av de som har denne vanskelige typen lydfølsomhet, har også øresus.

- Hva med hørselsvern?

- Ofte blir plagene verre om man går med hørselsvern hele dagene, særlig om man samtidig har øresus.

- Kan psykologisk behandling hjelpe?

- Ja, hos noen kan psykologiske strategier for å mestre dette handikappet være til hjelp.

Relaterte intervjuer/artikler:


Oppdatert: 2008

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook