Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Slik bedrer du inneklimaet på jobben!

Er du ofte plaget av unormal tretthet? Har du mye hodepine? Opplever du stadig irritasjoner i øyne, nese og luftveier når du er på jobb? Avdelingsoverlege Finn Levy gir forebyggende helseråd...

Stadig flere mennesker får helseplager av inneklimaet på arbeidsplassen. Dette skyldes mange faktorer som for eksempel støv, avgassinger og dårlig ventilasjon. Men den aller verste forurenseren er faktisk mennesket selv. Dette sier avdelingsoverlege Finn Levy ved Avdeling for Miljø - og yrkesrettet medisin, Ullevål Sykehus.

- Det synes som om det først og fremst er personer nederst i kontorhierarkiet som klager over dårlig inneklima, sier Finn Levy. Jo lavere lønn, desto større helseproblemer. Dette henger sannsynligvis sammen med en overvekt av ensidige, trettende arbeidsoppgaver. Mange av de lavtlønnede er dessuten i stor grad bundet til sin arbeidsplass og har liten mulighet til å komme seg ut på møter og lignende. Dermed blir de i større grad enn mange andre utsatt for ensidig arbeidsbelastning og inneklimaet. Sår hals, tretthet, hodepine og ulike belastningsskader som stramme skuldre, ("musesyke") og seneskjedebetennelse er vanlige helseproblemer.

- Hvem er det som rammes mest av inneklimaproblemer på jobb, Finn Levy?

- Det er først og fremst allergikere og andre med overfølsomme slimhinner. Disse er jo fra før av mer sensitive enn andre mennesker, og det skal mindre doser til før de merker problemene på kroppen. En undersøkelse som vi gjennomførte ved Arbeidsmiljøinstituttet i Oslo, viste at allergikere hadde et noe større sykefravær enn andre arbeidstakere, et fravær som de selv tilskrev det dårlige inneklimaet. Men også personer, som av en aller annen grunn belastes med psykososiale problemer hjemme eller på jobb, kan være svært sensitive overfor forurensninger. Dette skyldes ikke immunologiske forhold. Forklaringen er nok av mer psykologisk art: Man er generelt mer sårbar når man er under stress. Men selv om det er forhold utenfor jobben som er den bakenforliggende årsaken til problemene, kan et dårlig inneklima på arbeidsplassen utløse eller forsterke symptomene, sier Levy.

Kvinner rammes hyppigst

- Hva er årsaken til at det er flest kvinner blant dem som får problemer på grunn av et dårlig inneklima?

- Det kan være flere forklaringer. Mange kvinner sitter store deler av arbeidsdagen foran en dataskjerm med rutinepregede arbeidsoppgaver. I motsetning til menn, som oftere er ute på møter og seminarer, har mange av kvinnene liten variasjon i sin arbeidsdag. Det blir lite rom for småpauser som er så viktige for å komme bort f ra stress og forurensingskildene.

Men dette behøver ikke være hele forklaringen. Det kan jo også tenkes at kvinnene generelt har en lavere terskel enn menn når det gjelder å si fra om slike problemer.

- Hva er det som gjør at inneklimaet blir så dårlig på enkelte kontorarbeidsplasser?

- Det er mange forskjellige årsaker til dette. Den viktigste forurenseren er mennesket selv; som biologiske vesener skiller vi ut forskjellige gasser som i seg selv kan virke negativt inn på inneklimaet. Hvis altfor mange mennesker er stuet sammen i et lite kontorlokale med dårlig ventilasjon, kan dette være en stor belastning på inneklimaet. Dette kan vi påvise ved å måle nivået av CO2 (karbondioksid) som finnes i høye konsentrasjoner i vår utpust. I tillegg kommer vanlige kontormaskiner og annet kontormateriell som også kan avgi en del skadelige gasser. Et eksempel på dette er gassen ozon som kommer fra bruk av kopimaskiner og laserskrivere. Ozon er, når den forekommer i høyere konsentrasjoner, en gass med sterke slimhinneirriterende egenskapen Heldigvis er ozonproduksjonen mye lavere på de nyere kopimaskiner og laserskrivere enn den var tidligere. Kopimaskiner og printere medfører også en belastning på inneklimaet ved at de avgir varme, støv, ulike avdampninger samt gasser som nitrogenoksyd og løsemidler. Det er summen av alle de kjemiske avdampninger og partiklene som kommer fra forskjellige overflater, gulvbelegg, papir, printere, kopimaskiner, laserskrivere og fax-maskiner som fører til den dårlige luftkvaliteten, forteller Finn Levy. Han legger til at avdampningen tiltar når innetemperaturen og luftfuktigheten øker, noe som særlig er merkbart når det gjelder gassen formaldehyd. Utviklingen av printerteknologien har ført til betydelige reduksjon i omgivelsene av ozon, og maskinene går automatisk i hvilestilling nå de ikke brukes.

Irritasjon i øyne og luftveier

- Hvilke symptomer er de mest vanlige?

- De fleste som klager over dårlig inneklima, klager over tørr luft. Dette behøver ikke skyldes at inneluften i virkeligheten er så tørr. Fornemmelsen av tørr luft kan derimot være et tegn på for høy innetemperatur, stor varmestråling og/eller kjemisk forurensning av inneluften. I tillegg til tørr luft kommer andre symptomer som unormal tretthetsfølelse, hodepine, irritasjon i øynene og irritasjon i de øvre og nedre luftveier. Mennesker med allergiske lidelser reagerer også med symptomer som tett, rennende nese og rennende, kløende øyne. Det er viktig å poengtere at de allergiske symptomene også kan ha andre årsaker, for eksempel en ekte allergi mot hund eller katt da mange mennesker bærer med seg dyrehår i klærne, påpeker Levy.

Han tilføyer at ved siden av slike luftveissymptomer, er det mange som også får hudsymptomer i ansiktet. Dette gjelder særlig personer som har sitt arbeide foran en dataskjerm. Det er de elektriske feltene ved dataskjermen samt støvet i luften som kan føre til tørrhet, stramming og varmefølelse i ansiktet. Slike problemer oppstår gjerne der det generelt er et dårlig inneklima med for høy temperatur hvor man i tillegg har kontakt med mye papir. De nye flate dataskjermene gir ikke problemer med statiske elektriske felt, så her er det innetemperaturen som peker seg ut som en viktig årsak til plager.

Bedriften har et ansvar

- Hvis jeg gjentatte ganger blir rammet av kløende øyne og luftveisproblemer - hva vil du da råde meg til å gjøre?

- Dersom du har mistanke om at disse symptomene kan skyldes dårlig inneklima på arbeidsplassen og legen ikke finner en annen forklaring, bør du snarest mulig formidle dette til arbeidsgiver. Det er viktig at vedkommende får kjennskap til problemet. Ta også kontakt med verneombudet, hvis et slikt finnes på arbeidsplassen din. Når verneombudet får kjennskap til slikt, skal de kontakte bedriftshelsetjenesten for å få hjelp.

- Hvis ledelsen ikke tar problemene på alvor, hva gjør man da?

- Da tar man selv kontakt man bedriftshelsetjenesten. Hovedoppgaven til bedriftshelsetjenesten er jo nettopp å vurdere det totale arbeidsmiljøet for å forebygge helseskader. Det er deres plikt å ta stilling til hva som bør gjøres i det enkelte tilfelle for å rette opp forholdene. Bedriftshelsetjenesten vil også kunne avgjøre om det bør foretas inneklimamålinger. Slike målinger kan brukes til å fastslå om temperaturforholdene er optimale og om ventilasjonsforholdene er gode nok. Det finnes en rekke private konsulentbyråer som også kan foreta slike målinger, men tjenestene er dyre.

- Hva kan man forvente at bedriften gjør for å bedre inneklimaforholdene?

- Når det gjelder arbeidsmiljøloven, pålegger denne bedriften et ansvar for hele arbeidsmiljøet som inkluderer inneklimaet. Med dette menes at bedriften skal gjøre det den kan gjøre. Mitt inntrykk er at de fleste bedriftsledere strekker seg langt når det gjelder å tilrettelegge forholdene for sine arbeidstakere. Det er mange eksempler på at allergikere, som jo ofte er en utsatt gruppe, er tilbudt et annet kontor for å få et bedre innemiljø. Ellers er det ganske mye en bedriftsleder kan gjøre, påpeker Finn Levy.

- Det aller viktigste er å planlegge kontorene helt fra starten av. Sørg for å ikke plassere altfor mange mennesker inn i små lokaler med dårlig ventilasjon. Dette virker sterkt inn på luftkvaliteten. Bedriftsledelsen bør også være oppmerksom på at nye datamaskiner kan avgasse litt i begynnelsen, men at dette avtar etter hvert. Hvis det er mulig, prioriter lavtstrålende skjermer. Da slipper man det sterke elektriske feltet som kan føre til problemer. Det er også viktig å få vurdert om ventilasjonsanleggene er bra nok. Kanskje bør de rengjøres, repareres eller skiftes ut? Utskifting av tepper er også et godt inneklimatiltak, det gjør renholdet lettere. Der det fortsatt ønskes teppebelegg, må disse støvsuges daglig og renholdes regelmessig i dybden. Og helst renses årlig.

Dette kan du gjøre selv

- Å skifte ut tepper og ventilasjonsanlegg er ofte dyrt. Er det noe man selv kan gjøre for å bedre forholdene?

- Det aller viktigste er å sørge for god ventilasjon. Sett et vindu på vid gap og sørg for en rask utlufting en gang i timen. Da får du samtidig et avbrekk i arbeidssituasjonen, noe som kan være en fordel for stillesittende mennesker Dernest bør du sjekke temperaturforholdene inne på kontoret ditt. Dersom innetemperaturen er for høy, blir du mye lettere trett og uopplagt. Noen opplever også øyeirritasjon. Innetemperaturen bør senkes til cirka 20 - 22 grader C; dette reduserer også avgassingene og fører til at luften føles fuktigere. På arbeidsplasser hvor det er lav, innfallende sol, bør det sørges for solavskjerming. Denne avskjermingen bør plasseres utenfor vinduet. Da reduseres varmebelastningen - samtidig med at man unngår det skarpe sollyset. Sørg for at renholdet blir bra nok utført. Er du avhengig av å ha det svært rent omkring deg, kan du tørke støv selv. Dette er særlig viktig på hyller og utspring som er høyere enn dem renholdspersonellet har ansvaret for, påpeker Finn Levy.

- Unngå også å ha for mange støvsamlende tekstiler på kontoret ditt. Sørg dessuten for at møblene blir støvsuget skikkelig med jevne mellomrom.

- Men hva med alle kontormaskinene?

- Det burde være en selvfølge at alle større kontormaskiner, som man vet kan medføre helseproblemer, blir plassert utenfor kontorene. Mange steder er det laget egne rom med ekstra ventilasjon til disse maskinene. Ved å plassere dem i egne rom, oppnås også en annen helsegevinst: Når man må ut for å få tatt kopier eller printerutskrifter, får man et avbrekk i jobben og musklene i armen får hvile litt. Jeg anbefaler alle å ta slike korte pauser med jevne mellomrom. Reis deg opp, strekk deg og sørg for å få beveget deg litt!

- Dette er vel og bra. Men har disse tiltakene noen skikkelig effekt?

- Hvis inneklimaet er veldig dårlig, er det marginalt hva man kan oppnå på egen hånd. Da skal det store forbedringer til for å rette opp forholdene. Men kanskje de forbedringene du oppnår ved litt omtanke og litt innsats er akkurat det som skal til for at du skal kunne fungere bedre på arbeidsplassen? spør Finn Levy.

Gode råd mot dårlig inneklima:

  • Sørg for regelmessig vinduslufting
  • Prøv å holde innetemperaturen på mellom 20 og 22 grader C
  • Unngå direkte sollys på arbeidsplassen
  • Sørg for godt og regelmessig renhold
  • Ta mange korte pauser
  • Kom deg av og til ut av kontoret. Beveg deg litt, strekk på deg.
  • Alle større kontormaskiner bør stå i egne rom med god ventilasjon
  • Kopimaskiner som brukes hyppig bør utstyres med egne kullfilter og partikkelfilter, eventuelt direkte avsug for utblåsingsstoffer
  • Individuelle laserskrivere kan fåes med utkoblingsautomatikk. Det finnes også innebygde ozonfiltre. Printeren bør plasseres i så god avstand til brukeren at luften ikke blåser direkte på huden.
  • Bygg opp din egen motstandskraft. Driv regelmessig mosjon!

VANLIGE INNEKLIMASYMPTOMER:

  • Uvanlig tretthetsfølelse
  • Stadig hodepine
  • Irritasjon i øyne, nese og i øvre luftveier

HVIS DU ER ALLERGISK:

  • Tett, rennende nese
  • Rennende, kløende øyne

SØK LEGE:

Hvis du regelmessig plages av noen av de ovenfor nevnte symptomene når du er på jobb, bør du kontakte lege. Legen vil da kunne vurdere om helseplagene dine skyldes inneklimaproblemer eller om du lider av allergi eller annen sykdom som trenger behandling.

Publisert: 2005

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook