Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Irritabel tarm

Forskningsleder og professor i fordøyelsessykdommer Morten B. Jacobsen, Sykehuset Østfold i samarbeid med Gerd Korbøl.

Er du over tid plaget av mageknip som forsvinner etter avføring og forstoppelse eller diaré, er det ikke usannsynlig at du lider av irritabel tarm-syndrom. Dette er den vanligste fordøyelsessykdommen i Norge. Den er plagsom, men ikke farlig. Likevel bør du gå til legen og få en grundig undersøkelse, blant annet for å utelukke andre og farligere sykdommer. Du kan bli kvitt plagene ved å bli mer bevisst på stresset og belastningene som skaper dem og gå inn for å leve et fredelig og regelmessig liv.

Mange mennesker har kroniske plager med tarmen uten påviselig årsak. Når det tross konkrete symptomer som rumling i magen, oppblåsthet og mageknip ikke er mulig å finne noen fysiske årsaker til plagene, kalles tilstanden irritabel tarm-syndrom. Sammenhengen er ofte ikke så klar, men grovt sett lider mellom 10% og 20% av befolkningen i den vestlige verden av dette syndromet.

Magesmertene, som forsvinner eller bedres etter avføring, dukker gjerne opp samtidig som hyppighet og/eller utseende av avføringen endrer seg. Problemet er at andre og mer alvorlige lidelser har samme sykdomstegn. Derfor bør du aldri tro at plagene utelukkende skyldes stress, depresjon eller andre mentale belastninger før en grundig medisinsk undersøkelse er foretatt.

Symptomene

Magesmertene kommer som regel i forbindelse med matinntak. Mange får en sterk trang til å gå på toalettet med det samme de har spist, men føler likevel at de aldri får tømt seg skikkelig. Etter avføringen forsvinner smertene.

Selv om plagene er kroniske, varierer de i perioder eller fra dag til dag. Noen ganger (som regel ikke) kan utløsningen av smertene ha en klar sammenheng med livshendelser som en baksmell på skatten eller en ekstra stresset periode på jobben.

Endret avføringshyppighet blir vanligvis definert som avføring oftere enn tre ganger daglig eller mindre enn tre ganger i uka. Endret utseende kan bety at avføringen er klumpet og hard eller løs og vandig. Ofte veksler den mellom ytterpunktene. Slim i avføringen forekommer også. Luftplager eller en følelse av å være oppblåst er vanlig. Ved blod i avføringen, vekttap, plutselige markante endringer i avføringsmønsteret eller når plagene forstyrrer nattesøvnen bør du straks gå til legen. Slike symptomer kan være et varsel om begynnende alvorlig sykdom.

Starter ofte i barndommen

Irritabel tarm volder størst problemer i årene mellom 18 og 50. Men i mange tilfeller starter plagene med avføringsproblemer i barndommen. Både arv og miljøfaktorer ser ut til å være av betydning for utvikling av sykdommen.

Mens det i barndommen ikke er noen forskjell på kjønnene, rammes voksne kvinner dobbelt så hyppig som voksne menn. Plagene kan komme og gå og være til stede i varierende grad. Uløste stressituasjoner er ofte til stede. Mål i livet som ikke er gått i oppfyllelse, finnes også hyppig hos denne pasientgruppen. Enkelte kan spore plagene tilbake til en turistdiaré eller en antibiotikakur. Hva mekanismen er for dette og sammenhengen mellom infeksjon og irritabel tarm er ukjent. Sykdommen er også utbredt blant personer med ulike former for psykiske plager. Alt i alt er det så mange forskjellige mekanismer som har vært utløsende at legene er usikre på om det i det hele tatt dreier seg om en bestemt lidelse, men heller er en gruppe symptomer som kan oppstå av flere årsaker.

Diagnosen

To viktige spørsmål må besvares når diagnosen skal stilles. Det første er om det foreligger en eller annen organisk sykdom. Undersøkelsen bør inkludere både røntgen og endoskopisk (innvendig) undersøkelse av tarmen samt undersøkelse av blod i tarmen. Dersom symptomene senere ikke endrer seg, er det ikke nødvendig å gjenta undersøkelsen. Er du over 50 år når symptomene opptrer for første gang, bør du også henvises til nærmere undersøkelse av tarmen (koloskopi og eventuelt røntgen med kontrastvæske). Fordi smertene så ofte setter inn i forbindelse med matopptak, er det lett å tenke på matvareintoleranse. Sammenhengen mellom irritabel tarm og intoleranse er imidlertid uklar. Det andre spørsmålet er hvorvidt du har en belastende livssituasjon eller er i psykisk ubalanse. Alle slike forhold må avklares for å få et best mulig grunnlag for behandlingen. Det er viktig å være klar over at selv om årsakene til stressreaksjoner er små, kan de ha stor betydning.

Behandling

Tradisjonelt har irritabel tarm-syndrom blitt behandlet med generelle råd og medikamenter mot smerter, forstoppelse eller diaré. Effekten av slik behandling er ofte forbigående. De to behandlingsmåtene som har hatt best effekt er antidepressiva og hypnose.

Erfaring fra Østfold sykehus er at ulik kompetanse trengs for ulike pasienter. Ved sykehusets mestringssenter er det satt i gang mestringskurs som har vist seg å være vellykkede. Kurset går over seks uker og blir ledet av en sykepleier med spesialkompetanse. Hensikten er å bevisstgjøre pasientene og få dem til å tenke på hva de selv kan gjøre for å bedre sin situasjon. De viktigste innspillene kommer fra pasientene som selv også er aktive med å foreslå løsninger. Spørsmål som blir tatt opp til diskusjon kan være "tar jeg nok vare på meg selv", "vet jeg hva jeg vil med helsevesenet", "får jeg nok mosjon" osv.

Som for all annen sykdom der faktorene i hovedsak er psykologiske, er også behandlingen av irritabel tarm avhengig av et godt tillitsforhold mellom lege og pasient.

Dette kan du gjøre selv

Lev regelmessig, spis sunt og til bestemte tider, sov tilstrekkelig. Det er rådene som kan bidra til lindring av magesmertene og til å få skikk på tarmen. Men noen spesiell diett behøver du ikke tenke på. Dersom du er svært plaget av forstoppelse bør du sørge for å få i deg tilstrekkelig med fiber. Er problemet diaré kan det lønne seg å være forsiktig med høyt inntak av sorbitol (tyggegummi og kunstig søtningsstoff), kaffe, alkohol, fet mat og enkelte gassrike grønnsaker. Systematisk registrering av kosten ved hjelp av dagbok kan i slike tilfeller være nyttig. Viktigere er det at du setter deg ned og tenker gjennom din helhetlige livssituasjon med tanke på økonomi og uløste konflikter med ektefelle, foreldre, søsken eller annet. Spør deg selv hvordan du tenkte deg livet ditt og hvordan det er blitt. Bør du endre på usunne kost- eller sosiale vaner? Har du sørget for å skaffe deg et godt sosialt nettverk? Er dine ambisjoner for høye? Bør du stikke fingeren i jorda og spørre hva som er mulig for deg å oppnå? Det er viktig at du setter deg mål som er oppnåelige og er fornøyd med det. Kanskje bør du i tillegg søke hjelp hos lege, familierådgiver, prest, psykolog, sosionom eller annet. Kunnskap om hvordan fordøyelsessystemet ser ut og virker hjelper også.

Kort sagt, se på ditt eget liv istedenfor å lete etter mirakelkurer. Det skal ikke alltid så mye til for å komme ut av onde sirkler. Lærer du deg til å leve med plagene, blir de straks lettere.

Oppdatert: 2006

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook