Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Isjias

Nevrolog og seksjonsoverlege dr.med. Jan Sture Skouen intervjuet av Eli Gunnvor Grønsdal

- Isjias, også kalt lumbalt skiveprolaps, kan i noen tilfeller være svært smertefullt, men isjias har fått et ufortjent dårlig rykte. De fleste som tror de har isjias har ofte andre rygglidelser uten skade av isjiasnerven, sier Jan Sture Skouen, seksjonsoverlege ved Nakke og ryggpoliklinikken, avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering, Haukeland Universitetssykehus.

Isjiasnerven er kroppens lengste nerve. Den er stor og tykk og dannes nederst i korsryggen, går gjennom bekkenet og sete og ned på baksiden av låret og leggen. Den fortsetter helt til tåspissen.

- Selv om sykdommen er lokalisert til ryggen, er den typiske isjiassmerte utstråling til en av føttene, opplyser Skouen

- Hvor utbredt er isjias?

- Ryggsykdommer er en av de største sykdomsgruppene i Norge, både når det gjelder antall pasienter, sykemelding og innvilget uføretrygd. 60 til 80 prosent av befolkningen oppgir å ha hatt ryggsmerter en eller annen gang i livet. Åtte prosent har daglige ryggplager. Sykdommer i ryggen er årsak til 16 prosent av alle sykemeldinger. Mange med ryggsmerter tror de har isjias, men av de ovenfornevnte tall har mellom fem og ti prosent isjias. Isjias gir helt bestemte smerter og symptomer og kan lett forveksles med andre rygglidelser. Isjias kan forekomme i alle aldersgrupper, men de fleste er mellom 30 og 50 år.

Årsaken til isjias

Ryggsøylen består av ryggvirvler med tilstøtende bruskskiver mellom virvlene. Skivene er viktige for å dempe støt, og for at virvlene skal kunne beveges i forhold til hverandre som når vi krummer ryggen. Den enkelte skiven består av en fast ytre ring med en bløt kjerne i midten. Den ytre ringen er ofte noe svekket i bakre del og kan briste på grunn av aldringsforandringer, eller på grunn av akutte belastninger. Når ringen brister, kan deler av den bløte kjernen tyte ut og bli stående som en utposning på utsiden av skiven. Det er denne utposningen som kalles et prolaps.

- Dersom prolapset trykker mot eller klemmer isjiasnerven, vil det føre til skader eller betennelse i nerven som igjen fører til smerter og plager typisk for isjias. Men det er ikke slik at alle som får et prolaps i ryggen får isjias. En frisk isjiasnerve tåler en god del trykk uten at skade eller betennelse oppstår. Det kan synes som om isjiasnerven kan tilpasse seg situasjonen uten å gi større plager. Det kan også virke som om noen prolapser ikke utløser en betennelsesreaksjon.

- Er det farlig å ha prolaps?

- Mange blir skremt når de før høre at de går rundt med prolaps. Det er faktisk mulig å ha et prolaps uten å merke noe som helst. Inntil 20 prosent av oss ”ryggfriske” går rundt med prolaps som ikke nødvendigvis gir noen symptomer eller plager.

Skouen mener at fastleger og annet helsepersonell ofte overdriver faren ved prolaps.

- Helsepersonell må være forsiktige med å dramatisere når pasienten har fått et prolaps. Prolapset har kanskje utviklet seg over flere år og trenger ikke være årsaken til pasientens ryggsmerter og utstrålende smerter. Om legen er usikker bør vedkommende henvise pasienten til en spesialist, slik at pasienten blir trygg og ikke sykeliggjøres mer enn nødvendig.

- Er prolaps arvelig?

- Nei vi kan ikke si at prolaps er direkte arvelig, men vi ser at enkelte familier kan være mer utsatt enn andre. Dette gjelder spesielt i de tilfellene hvor prolapset kommer i ung alder.

Symptomer og plager

Isjias gir helt bestemte symptomer. Smertene sitter i ryggen, men fordi isjiasnerven berøres, eller er betent, følger smerten nerven på baksiden av låret og leggen og helt ned i foten.

- Det typiske er kraftig strålende smerte. Smerten er konstant. Pasienten kan ofte peke nedover langs isjiasnerven når de beskriver hvor smerten sitter. De beskriver ofte smertene som ”elektriske strøm”. Smertene er ofte intense. Det kan også oppstå nummenhet eller lammelse. I sjeldne tilfeller kan også vannlatnings- og avføringsfunksjonen bli berørt i form av mer eller mindre lammelser.

Diagnostisering 

Det er ofte vanskelig å diagnostisere isjias.

- Selv om vedkommende har typiske strålingssmerter nedover foten kan dette også indikere andre former for rygglidelser. Har pasienten stråling til foten i varierende grad, som gir seg eller blir bedre ved aktivitet, er det høyst sannsynlig ikke snakk om skade av isjiasnerven. Ved prolaps og isjias er smertene konstante og jo mer pasienten er i aktivitet og belaster, jo verre blir plagene.

Når det er mistanke om isjias må pasienten også gjennomgå tester.

- Vi gjør en såkalt strekktest hvor vi ser om pasienten klarer å strekke foten helt ut eller om vedkommende klarer å gå på tærne eller helene. Ved isjias er dette vanskelig fordi trykket på isjiasnerven fører til smerter og lammelser i foten og leggen. Vi sjekker også pasientens reflekser med en reflekshammer.

- Kan MR (magnet resonans) vise om en har isjias?

- Ved mistanke om isjias gjøres gjerne en MR-undersøkelse. MR gjøres primært som en førstegangsundersøkelse og er en god måte å se om en pasient har et prolaps, hvordan plassforholdene er i ryggkanalen, om vedkommende har en betennelsestilstand av ryggsøylen eller om det foreligger en svulst som trykker på isjiasnerven.

 Skouen mener at vi ikke kan stole blindt på MR.

- Isjias er vanskelig å diagnostisere. I noen tilfeller gir store prolapser betydelige symptomer, i andre tilfeller lite eller ingen symptom. Omvendt kan vi se at svært små prolapser kan medføre betydelige isjiassymptomer. Vi mangler gode og objektive tester for å kunne fastslå om pasienten lider av isjias eller en annen rygglidelse.

Behandling

Det finnes to typer behandling for isjias.

Konservativ behandling.

- Helt i starten av sykdommsforløpet gir en som oftest ingen behandling, men observerer hvordan tilstanden utvikler seg. Om pasienten klarer det bør vedkommende være i aktivitet også i akuttstadiet. Det er viktig å komme raskt i gang med bevegelse slik at pasienten ikke stivner til. Hos noen er smertene så uutholdelige at en blir tvunget til sengs, men en bør prøve å være i litt aktivitet selv om en må bruke smertestillende eller andre hjelpemidler som eksempelvis krykker. Her må enhver kjenne på sin egen kropp og bruke sunn fornuft.  Ikke alle trenger behandling, mange tilstander forsvinner raskt av seg selv. Når en ikke lenger har symptomer av betydning bør en ta kontakt med fysioterapeut, slik at en kan lære hvordan en bør bruke ryggen videre og hvilke øvelser det kan være fornuftig å gjøre for å forebygge nye tilfeller.

- Noen ganger kan det oppstå lammelser etter at symptomene er borte?

- Her kan både pasienten selv og fagpersonell ”gå fem på” fordi en tror at isjiastilstanden er tilbakelagt. Slike lammelser kan utarte seg - kraften i bena, spesielt i ankelen, blir svakere og en klarer ikke å bevege tærne. Det er viktig at pasienten vet om dette og oppsøker hjelp straks slike symptomer oppstår. En slik tilstand er alvorlig og pasienten må vurderes for operasjon.

Operasjon.

- I noen tilfeller bedrer ikke isjiasplagene seg og rundt ti prosent trenger operasjon. Hos de fleste ordner kroppen opp selv og isjiasen går over i løpet av noen uker, men hos noen vedvarer smertene. Hvis betydelige smerter ikke avtar, eller forandrer karakter, innen seks til åtte uker, bør pasienten vurderes for operasjon. I de tilfeller hvor pasienten opplever økende lammelser og eventuelt vannlating og avføringsproblemer, må pasienten innlegges på sykehus som øyeblikkelig hjelp.

- Ikke alle bli bra etter operasjon?

- Omkring 15 prosent av pasientene som blir operert for isjias, opplever ikke å bli bra. Folk har en tendens til å tro at en operasjon gjør underverker. Slik er det ikke alltid. Under en isjiasoperasjon blir prolapsen (den løse delen) fjernet. Det betyr at en fortsatt må stole på at kroppen selv sørger for at skiven gror. I prinsippet er dette den samme type reparasjon som kroppen selv gjør når isjiastilstanden går over av seg selv. Kirurgene har bare avlastet litt, men det er kroppen selv som må gjøre resten.
Et vellykket resultat etter en operasjon avhenger mest av om pasienten egner seg for operasjon og om operasjonen utføres på rett tid. Det blir således viktig at pasienten blir godt utredet og vurdert i forkant av en eventuell operasjon.

- Hva med valg av operasjonsmetode?

- I de senere år har det vært hevdet at store inngrep gir dårligere resultat enn mindre inngrep. Det har ført til at der kirurgene tidligere laget store snitt i hud og muskulatur og hvor store deler av virvelbuen ble fjernet, benytter man nå mikrokirurgiske metoder. Dette hindrer store skader på vevet i området. Kirurgens rutine vil nok også medvirke til hvilket resultat pasienten oppnår.

Forebygging av nye prolapser

- Du kan sitte på deg prolaps, du kan løpe på deg prolaps og du kan løfte på deg prolaps. Om du sitter foran PC`en hele dagen kan du faktisk sitte på deg prolaps. En krum rygg legger grunnlaget for sprekker i skivene. Det kan derfor være lurt å rette opp ryggen. Det samme gjelder ved løft. Du bør alltid løfte med rett rygg ved tunge løft. Å løpe på hard asfalt over lang tid kan også føre til utvikling av prolaps.

Å ta forholdsregler gjelder både for dem som ikke har utviklet et prolaps og for dem som ønsker å forebygge nye prolapser. Og for alle er det viktig å trene opp ryggmusklaturen. Om ikke musklene tåler trøkket de blir utsatt for er det ryggsøylen som må ta støyten. Da er veien til prolaps kortere.

Skouen mener det aldri er for sent å begynne å trene opp ryggmuskulaturen.

- Selv om du sliter med ryggproblemer vil det være av stor betydning at du har muskulatur som fungerer, at du kan stole på ryggen din. Det kan se ut som om pasienter som over lang tid har hatt vond rygg legger seg til lure ”triks” for å avlaste ryggen ved tunge løft og lignende. Dette resulterer i at mage og ryggmusklene kobles ut og faren for nye prolapser øker.

Falsk isjias

Når stramme og overbelastede muskler i setet trykker på isjiasnerven, får vi falsk isjias, såkalt Isjialgi. Mange pasienter som tror de har fått isjias kan i realiteten ha fått Isjialgi. Ved falsk isjias er det ingenting i veien med ryggen, selv om smertene er de samme som ved isjias. Årsaken til Isjialgi er at isjiasnerven har kommet i klemme i en stram setemuskel.

- De musklene som ofte er involvert i Isjialgi er den store og den lille setemuskelen. Begge disse musklene ligger i nærheten av isjiasnerven.

Ny viten

- De siste årene har en blitt mer og mer opptatt av hva som utløser isjiasen.
At isjiasen blir utløst av trykk fra et prolaps er en faktor, en annen faktor er at isjiasnerven blir betent. En bruskskive, som den vi har i nakken og ryggen mellom virvlene, består av en bløt masse i midten som inneholder mest vann, men også små celler som danner proteiner. Det er denne bløte massen som utgjør store deler av prolapset. Vi vet nå at en bestemt type proteiner som dannes av et prolaps er tilstede ved isjiastilstander. Dyrestudier har vist at betennelseshemmende medisiner kan ha god effekt i slike tilfeller. Vi er helt i starten med denne forskningen og det gjenstår å se hvorfor noen får god effekt, mens andre ikke får effekt av medisinen. En kraftig betennelseshemmende medisin kan i fremtiden redusere plagene betydelig for enkelte isjiaspasienter og dessuten kunne minske behovet for operasjoner, avslutter overlege og førsteamanuensis Jan Sture Skouen.

Relaterte intervjuer/artikler:

Publisert: 2007

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook