Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Jobben kan gi deg astma og allergi

Hvert år blir tusenvis av mennesker her i landet utsatt for støv og skadelige gasser på jobb. Slike eksponeringer kan, for dem som har anlegg for det, føre til utvikling av allergier og/eller lungesykdommer. Mange må av den grunn omplasseres, omskoleres eller - i verste fall- uføretrygdes. - Derfor legger vi stor vekt på forebyggende tiltak, sier overlege dr. med Marit Skogstad og forsker dr. ir. Wijnand Eduard ved Statens arbeidsmiljøinstitutt.

- I mange virksomheter er det i dag en risiko for å blir rammet av yrkessykdom. Men heldigvis har bedriftene etter hvert blitt svært flinke til å tenke forebyggende. Mange av de mest risikable arbeidsoperasjoner er i dag under kontroll. Ved en del bedrifter prøver man for eksempel å automatisere helseskadelige produksjonsmetoder ved hjelp av roboter. Dessuten har man lagt vekt på å innelukke farlige arbeidsprosesser, som for eksempel sprøytelakkering. Mange bedrifter har også sørget for avtrekk som suger bort avgasser og partikler i luften. Men til tross for dette blir mange mennesker hvert år rammet av yrkesrelaterte sykdommer sier Marit Skogstad som er overlege med dr. grad og er spesialist i arbeidsmedisin. I mange år har hun sammen med forsker og yrkeshygieniker Wijnand Eduard forsket på yrkessykdommer.

- I løpet av de siste årene har vi gjort undersøkelser på flere slike yrkesområder hvor vi vet at det ofte forekommer yrkesastma, yrkesallergier og endring av lungefunksjon. Blant annet har vi sett nærmere på sektorene sagbruk, renovasjon, landbruk og bioproteinproduksjon.

- I hvilke yrker er det størst risiko for å pådra seg yrkessykdommer?

- Vi snakker sjelden om risikoyrker. Det viktigste er risikoen ved helsefarlige eksponeringer. Selv om vi vet at noen yrker har større risiko for uheldige eksponeringer enn andre, vil det også være mange andre faktorer som spiller inn. Hvorvidt du skal bli rammet av astma og allergi, avhenger for en stor del av dine arvelige anlegg for disse sykdommene. Det har også mye å si om bedriften der du jobber har innført vernetiltak. Her er det store forskjeller mellom de ulike bedriftene. Det er derfor ofte viktigere å se på den enkelte bedrift enn på hele sektoren, sier de to og legger til at rundt 15% av nyoppdaget astma blant voksne skyldes forhold i yrket.

Risikogrupper

- Grovt sett deler vi eksponeringene inn i to: Biologiske og kjemiske. Biologiske eksponeringer består ofte av allergener, dvs allergifremkallende proteiner som kan finnes i dyrehår, matvarer, fór, strø og i annet organisk materiale. Disse eksponeringene er vanlige i for eksempel landbruk, treindustrien, renovasjon, bakerier og arbeid med forsøksdyr. Kjemiske eksponeringer kan være avgasser fra isocyanater og polyuretan, stoffer som finnes i lim og lakk. Her er ansatte i møbel- og bygningsindustrien en risikogruppe. Det finnes også en hel rekke andre stoffer som kan utløse astma, som plast-tilsettingsstoffer som for eksempel resiner, herdere og myknere.

- Hvilke andre grupper har størst risiko for å bli rammet av yrkesbetinget astma og/eller allergi?

- Det er først og fremst mennesker som er utstyrt med arvelige anlegg for disse sykdommene. Har du anlegg for allergi, er det en risiko for at du utvikler dyreallergi hvis du til daglig blir utsatt for dyrehårstøv. Av den grunn er dyreallergi særlig utbredt blant bønder, veterinærer og personer som jobber med forsøksdyr. Det er også mulig å reagere på annet biologisk materiale. Bakere blir for eksempel oftere allergisk mot mel enn andre yrkesgrupper. Dette skyldes at de ofte inhalerer melstøv. Når det gjelder kjemiske eksponeringer, har anlegget ikke like stor betydning. Enkelte stoffer som for eksempel isocyanater (polyuretan) kan ha en så kraftig virkning på luftveiene at man kan få astmaanfall uten å ha anlegg for astma og allergi.

- Frisører nevnes ofte som en risikogruppe, både når det gjelder astma og eksem. Hva er årsaken?

- Dette skyldes at frisører blir utsatt for mange irriterende og allergifremkallende kjemiske stoffer i sitt daglige arbeid. De omgås alt fra hårfarge og permanentvæske til hårspray. Typiske risikosituasjoner er når kjemikaliene blir forstøvet eller sprayet. Da kan kjemikaliene komme ned i luftveiene hvor de kan gjøre skade. Dette kan også skje ved sprøytelakkering av biler. Du kan også få plager når kjemiske stoffer fordamper eller avgasser. Folk som driver med lakk- og limearbeid er i risikosonen. For eksempel produsenter av parkett og laminat, møbelprodusenter og produsenter av sponplater.

Symptomer

- Hvilke symptomer skal man være på vakt overfor?

- Hvis du blir utsatt for allergener eller irritanter, vil det første du merker ofte være kløende og rennende øyne og tett/rennende nese. De større partiklene (støv mv.) deponeres gjerne i nesen. De kan også komme ned i svelget og der føre til kløe og irritasjon. Kjemikalier i damp- eller gassform går derimot oftere rett ned i lungene. Symptomene opptrer enten i selve eksponerings-situasjonen eller en tid etter selve eksponeringen, og de kan vedvare utover kvelden og natten. Blir man utsatt for flere lignende eksponeringer, vil man lett kunne få et tilbakefall. Etter hvert skal det stadig mindre mengder til før man reagerer. Blir man ikke utsatt for nye eksponeringer, vil tilstanden vanligvis bedre seg.

- Hvordan kan man vite at det er kjemikalier på jobben man reagerer på - og ikke noe annet?

- Det viktigste er å legge merke til når du blir dårlig. Får du først og fremst symptomer mens du er på jobb? Da er det sannsynlig at det er noe på jobben du reagerer på. Det samme kan være tilfelle dersom du blir dårlig på kvelden etter eksponering, men ikke i helger og ferier. Er imidlertid astmaen utløst av forhold i yrket, er det viktig at dette blir avdekket fordi slik astma kan i verste fall få et kronisk forløp, sier Marit Skogstad.

- Hva kan man gjøre for å forebygge yrkessykdommer?

- Det er flere måter man kan forebygge på. Det ene er å automatisere deler av arbeidsprosessen. Mange steder er man gått over til å la roboter utføre de mest helsefarlige produksjonsprosessene. Man kan også innelukke farlige arbeidsoperasjoner slik at gassene ikke kommer inn i selve produksjonslokalet. Mange helsefarlige arbeidsoperasjoner kan også utføres utendørs. Dette gjør at eksponeringen blir redusert. I flere industribedrifter har man også installert avtrekk som sørger for at luftforurensningene blir sugd ut av lokalet. Det går også an å installere punktavsug over de enkelte arbeidsplassene. Noen steder har man lagt vekt på at de ansatte skal bruke verneutstyr i form av støvmaske eller friskluftsmaske. En friskluftsmaske er veldig effektiv i det den sørger for konstant tilførsel av frisk luft under arbeidets gang. Problemet er at det kan være vanskelig å få folk til å bruke slikt verneutstyr. Mange arbeidstakere opplever nemlig verneutstyret som vanskelig og tungt å ha på seg når de jobber og Arbeidstilsynet aksepterer kun bruk av masker for kortere perioder, sier Wijnand Eduard.

Kontakt bedriftshelsetjenesten!

- Hva skal man gjøre hvis man først har pådratt seg en yrkesrelatert sykdom?

- Da bør man kontakte bedriftslegen. Hvis han/hun har mistanke om at sykdommen virkelig skyldes arbeidsmiljøet, vil du sannsynligvis bli henvist videre til en lungespesialist eller til allergologisk utredning. Det kan også være aktuelt å måle lungefunksjonen i perioder hvor du er utsatt for eksponeringer og i perioder hvor du ikke er utsatt for slike eksponeringer, for eksempel i ferier eller når du er sykemeldt fra jobben. Det er viktig at det går noen uker uten eksponering. Da er det lettere å kunne fastslå årsaksforholdene. Det aller viktigste nå er nemlig å få kartlagt hva som er årsaken til plagene. Dette er viktig for at du skal unngå ytterligere eksponering. Hvis bedriftslegen har fått kjennskap til at en arbeidstaker er rammet av en yrkessykdom, skal han sørge for at det umiddelbart blir satt inn forebyggende tiltak. Samtidig bør det vurderes om det allergi-fremkallende produktet kan erstattes. Hvis ikke det er mulig må det vurderes om den som har pådratt seg sykdommen kan omplasseres innad i bedriften. Bedriftslegen bør være med som konsulent i denne omplasseringen. Slike omplasseringer forekommer hyppig i arbeidslivet. Det lokale arbeidstilsyn bør også kontaktes ved mistanke om forhold i yrket som gir yrkessykdom, sier de to.

- Hvis det ikke er mulig med omplassering - hva gjør man da?

- Da kan det være aktuelt med omskolering. Her kan det offentlige komme inn med attføringspenger eller støtte til ny utdanning. I denne prosessen kan du la bedriftslegen og/eller trygdekontoret hjelpe deg med å fylle ut en søknad. Hvis det ikke er bedriftslege på det stedet der du jobber, bør du kontakte en annen lege. Det er veldig viktig at denne prosessen går raskt. Husk at du alltid har krav på attføring eller uføretrygd hvis du er arbeidsufør - uansett årsaken til dette!

- Kan det bli aktuelt med yrkesskadeerstatning?

- I så fall må enten arbeidsgiveren, bedriftslegen eller en annen lege melde fra til trygdekontoret og forsikringsselskapet om at dette dreier seg om en yrkessykdom. Men du må selv sette frem krav om erstatning. Her kan du få hjelp av trygdeetaten. Erfaringen er at det ofte kan være vanskelig å årsaksvurdere slike sykdommer. Det kan for eksempel være mange årsaker til at man får astma. Da kan det være godt å vite at du har krav på yrkesskadeerstatning dersom det enten kan påvises eller sannsynliggjøres at det er yrkeseksponeringer som er årsaken.

- Hva med ungdommer med astma eller allergi? Er det noen yrker de helst bør unngå?

- Det viktigste er å ikke begynne å røyke. Da utvikler man mye sjeldnere luftveisplager. I tillegg bør allergiske ungdommer vise omhu ved yrkesvalg - og ikke minst ved valg av arbeidsplass! Å snakke med legen som har fulgt opp ungdommen i oppveksten før valg av yrket kan være en ide, avslutter Marit Skogstad.

Intervjuer: Marianne Næss

Oppdatert: 2008

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook