Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Kolesterol

Seksjonsoverlege dr. med. Leiv Ose ved Lipidklinikken, Rikshospitalet-Radiumhospitalet.

Kolesterol heter fettet som er livsnødvendig for oss alle, men som kan være livstruende om vi får i oss for mye. Snikende og usynlig bygger det seg opp i blodet og tetter til årene. Uten symptomer og kjennetegn som kan alarmere - før hjerteinfarktet plutselig slår til. Men katastrofen kan i mange tilfeller avverges. Alle voksne mennesker bør ta den enkle blodprøven som viser innholdet av kolesterol i blodet. Er det for høyt bør kosten legges om i en mer hjertevennlig retning. Har det vært et eller flere tilfeller av tidlig hjertedød i din slekt bør du gå til lege. Det kan tenkes du har et arvelig høyt nivå av kolesterol, og da må det i tillegg medisiner til for å senke nivået.

Deler av dette intervjuet er basert på boka "Godt for ganen, godt for hjertet" som Leiv Ose har skrevet i samarbeid med klinisk ernæringsfysiolog Caroline S. Bergei.

Det blir ikke snakket så mye om kolesterol lenger. Det lumske fettstoffet får bygge seg opp i blodårene i fred, neglisjert og oversett av de fleste. Til og med enkelte leger velger å overse den faren kolesterol representerer for liv og helse. Men kolesterol er farlig, like farlig som det alltid har vært.

- Alle voksne mennesker bør kjenne sitt kolesterolnivå. Det er like viktig som å vite hvor høyt blodtrykket er, sier overlege Leiv Ose. Han er en av landets fremste spesialister på området.

- En blodprøve er alt som skal til for å finne ut om kolesterolnivået er normalt. Sannsynligheten for at det er litt for høyt er stor; to av tre nordmenn har nemlig for mye kolesterol i blodet. Mange av dem så mye at de har en økt risiko for å få hjerte/karsykdommer. Hører du hjemme i denne gruppen, bør du legge om kosthold og livsstil og gjenta målingen en til to ganger i året. Er ikke omleggingen nok til å få kolesterolet ned på et akseptabelt nivå, kan det tyde på at du har arvet høyt kolesterol. I så fall må du supplere med medisiner. Dersom kolesterolnivået er normalt og det ikke er hjerte- og karsykdommer i familien, er det tilstrekkelig med en sjekk hvert femte år.

Ose har et godt råd til alle som vil beholde et lavt kolesterol eller senke et som er for høyt:

- Med et kosthold som inneholder mye fisk, frukt og grønnsaker, grove kornprodukter og litt fett fra bl.a. rapsolje og nøtter kan vi redusere risikoen for hjerteinfarkt.

Livsnødvendig og livsfarlig

Kolesterol er et livsnødvendig fettstoff med flere viktige funksjoner, blant annet å være et forstadium til mange hormoner og gallesyrer og å bidra til å danne vitamin D. Kolesterol finnes i alle cellene våre og kroppen produserer selv de nødvendige mengder. Hovedmengden blir dannet i lever og tarm.

Problemet er at mye av den maten vi spiser også inneholder kolesterol. Får vi i oss for mye eller kroppen selv produserer for mye eller det brytes for langsomt ned, blir det et overskudd i blodet.

For mye kolesterol i blodet er den mest kjente av alle risikofaktorer for å få hjerte- og karsykdom. Grunnen er at kolesteroloverskuddet ikke alltid forsvinner, men avleirer seg på innsiden av blodårene og gjør den glatte åreveggen gradvis mer og mer ruglete og trang. Prosessen går langsomt, men over tid blir også vevet skadet og delvis omdannet til kalk. Herav ordet åreforkalkning. Til slutt kan små årer tette seg helt. Det hender også at åreveggen brister og noe av avleiringene flyter av gårde og setter seg fast som en propp et annet sted der åren er trang. Skjer dette i en av de store årene nær hjertet, er følgene katastrofale. Hjertet får ikke nok surstoff og vi får et infarkt som i verste fall kan ende med døden. En propp i hjernen kan føre til et hjerneslag som kan være like livstruende.

Det mangslungne fettet

Det er lett å bli forvirret over alle begrepene som svirrer i lufta om fett og fettstoffer. Vi hører om det "gode" og det "dårlige" kolesterolet, om mettet, enumettet og flerutmettet fett, om transfett, om lipider og triglyserider, omega- 3 og omega-6. Heldigvis er det ikke nødvendig å huske alle disse begrepene. I forbindelse med kolesterol er det viktigst å vite at noen typer fett får kolesterolverdiene i blodet til å fyke i været, mens andre har en motsatt virkning. Ose forklarer i alle fall hva som skjer inne i kroppen vår:

- Blodårene bringer liv og næring ut til cellene. En del av næringen er fettstoffer som i hovedsak består av kolesterol og triglyserider. Triglyserider får vi i oss gjennom maten. Verken kolesterol eller triglyserider kan løse seg opp i blodet og er derfor avhengig av å bli fraktet ut til kroppens celler. Fergejobben tar lipoproteinene seg av. Lipoproteiner er partikler som blant annet er bygget opp av kolesterol. Med andre ord - spiser vi mye fett må kroppen produsere tilsvarende mengder kolesterol for å få fraktet fettet dit det skal.

Rundt omkring i kroppen blir fettet sugd opp i cellene. Triglyseridene blir omdannet til energi. Er tilførselen for stor, blir energien lagret i fettcellene til senere bruk. Med kolesterol er forholdet annerledes. Etter at det har gjort nytte for seg, blir det sendt tilbake gjennom blodet til leveren hvor det blir skilt ut som gallesyre.

Mettet og umettet fett

Mettet fett er hardt og finnes i dyreriket og i noen planteprodukter (kokosolje, palmekjerneolje og kakaosmør). Noen av de mest fettrike produktene er ost, melk, fløte. rømme, smør, harde margariner, oppblandete kjøttprodukter, fastfood, kaker , sjokolade, og snacks.

Enumettet fett er flytende, men stivner i kjøleskap. Enumettet fett finnes det spesielt mye av i oliven- og rapsolje samt nøtter.

Flerumettet fett er helt flytende og utgjør størsteparten av fettet i fisk- og planteoljer. Omega-3 og omega-6 er navnet på to flerumettede fettsyrer. Kroppen vår trenger begge deler for å fungere bra.

Transfett er flytende plante- eller fiskefett som i en industriprosess endres for å bli fast. Dermed har det fått mange av de samme egenskaper som mettet fett.

- Hvorfor er mettet fett farlig?

- Kolesterolet blir tatt opp i cellene gjennom spesielle mottakere eller bindingssteder. I denne prosessen tror vi i dag at fettets sammensetting spiller en avgjørende rolle. Antall bindingssteder er nemlig ikke konstant, men endrer seg i forhold til typen fett. Umettet fett stimulerer til dannelse av mange bindingssteder, mens mettet fett fører til at antallet blir redusert. Spiser vi mye mettet fett finnes det ikke nok bindingssteder til å suge opp mengdene av kolesterol og mye av det blir værende i blodet og, som sagt, avleirer seg i åreveggen. Har vi derimot passet på å spise umettet fett blir det dannet så mange bindingssteder at mer av kolesterolet blir tatt opp. Det er viktig å huske på at det er  først når noe mettet fett i kostholdet byttes ut med matvarer rike på umettet fett, kolesterolet reduseres.

- Hva kommer det av at noe kolesterol blir betegnet som "godt"?

- Det er et populæruttrykk som har med transporten gjennom blodet å gjøre. Vi kaller kolesterolet "godt" når det er på vei tilbake til leveren. Betegnelsen er HDL (high density lipoprotein). Dette er egentlig navnet på lipoproteinet som frakter kolesterolet gjennom venene. Ferden er helt ufarlig, og alt kolesterolet blir tatt opp i leveren. Motsatt kaller vi kolesterolet "farlig" når det er på vei ut til cellene gjennom blodårene fordi det er i denne fasen det kan bli værende igjen i blodet. Lipoproteinet som sørger for denne frakten er litt annerledes oppbygget enn HDL og heter LDL (low density lipoprotein).

- Hvordan blir kolesterolet målt?

- Kolesterolet blir målt i millimol per liter blod (mmol/l). Egentlig er det lipidprofilen som blir målt, det vil si mengden av både LDL-kolesterol, HDL-kolesterol og triglyserider i blodet. Et ideelt kolesterolnivå ligger på 4 mmol/l. Risikoen for hjerteinfarkt øker når nivået går over 5 mmol/l. Gjennomsnittet i Norge er 5 til 6 mmol/l. Du kan spise deg opp til et kolesterolnivå på 10 mmol/l. Da svever du i livsfare. Verdier på mellom 9 og 15 mmol/l betraktes som svært forhøyet og skyldes nesten alltid arv.

Arvet høyt kolesterol

Alle i en slekt som er belastet med den arvelige sykdommen familiær hyperkolesterolemi (FH) må være særlig på vakt. Bare en tredel av slektene er kartlagt. De andre aner ikke at de kanskje svever i livsfare. Den sikreste måten å oppdage sykdommen på er å se bakover et par generasjoner. Har en eller flere dødd av hjertesykdom i ung alder, det vil si kvinner under 60 år og menn under 50 år, bør du gå til lege. Egenskapen som gir for høyt blodkolesterol blir arvet fra generasjon til generasjon. Hvis bare en av foreldrene har arveanlegget, er det 50 prosent risiko for at barna skal arve det. I praksis betyr det at alle eller ingen av barna kan arve sykdomsgenet. Det er ingen forskjell på gutter og jenter. FH kan ikke hoppe over generasjoner. Hvis et barn ikke har arvet genet, er arverekken brutt.

Familiær hyperkolesterolemi er lite kjent blant folk, til tross for at den er en av de hyppigste arvelige tilstandene som finnes.

- Vi tror at en av 300 nordmenn har arveanlegget. Det betyr at det hvert år blir født 150 barn med sykdommen, sier Ose. Han anbefaler foreldre som selv har FH å få barna undersøkt når de er mellom to og fire år. Tidlig diagnose, tidlig kostomlegging og et bevisst forhold til mat er gunstig. Risikoen for hjertesykdom ved ubehandlet sykdom er 25 ganger større enn normalt. I praksis vil det si at halvparten av alle mennene vil få hjertesykdom før de fyller 50. Og 60% av alle kvinnene før de fyller 60. Mennesker som lider av FH utvikler de samme symptomer i blodårene som andre vil gjøre ved å spise store mengder mettet fett. Men forkalkningen går langt raskere. En ubehandlet tilstand kan i verste fall føre til hjerteinfarkt alt i 20-årene.

- Og synlige kjennetegn finnes ikke?

- Jo, de forekommer hos noen i form av hevelser i sener på håndryggen og hælen, gule avleiringer i huden rundt øyet eller et hvit bånd nær kanten av iris i øyet.

- Finnes det god behandling av arvet høyt kolesterol?

- Behandlingen er en kombinasjon av kolesterolsenkende kost og medisiner. I dag finnes det svært gode medisiner som kan redusere kolesterolet effektivt med 40 - 50%. De virker ved å danne flere bindingssteder. Dermed går avleiringene på innsiden av blodårene noe tilbake, passasjen i de trange årene blir bedre og åreveggen sterkere slik at avleiringene ikke river seg løs. Medisinene er helt uten bivirkninger for 95% av brukerne.

Andre risikofaktorer

Høyt kolesterol - ikke bare FH - blir enda farligere dersom du også har en livsstil med mange andre risikofaktorer.

- Arveanlegg, høy alder og kjønn (menn er mer utsatt enn kvinner) er ikke noe vi kan forandre på, men de fleste risikofaktorer kan vi påvirke selv, sier Ose.

- Feil kosthold har størst betydning, men også tobakksrøyk, høyt blodtrykk, fedme, mangel på mosjon, stress, sosial utilfredshet og høyt alkoholinntak kan øke risikoen for hjerte- og karsykdom. Røyking fører til ekstra innsnevring og skade av blodårene og høyt saltinntak binder væske og kan føre til høyt blodtrykk.

- Kan salt også være skjult i maten vi kjøper?

- Ja, halvparten av saltet vi får i oss kommer fra matvarer som er industrifremstilt. Kjøpebrød, supper og sauser fra poser, gryteretter, hermetikk, buljong, kjøtt som er røkt og salt, salte snacks og salte krydderblandinger bør du være forsiktig med.

Beskyttende faktorer

Kvinner har vanligvis høyere innhold i blodet av det "gode" kolesterolet. Det skyldes trolig den naturlige østrogenproduksjonen og østrogens antatte beskyttende effekt på blodårer.

- Du kan øke det gode kolesterolet ved å kutte ut røyken, unngå betydelig overvekt og mosjonere regelmessig. Mosjon senker også nivået av triglyserider i blodet, blodtrykket blir lavere, forbrenningen øker og kondisjonen blir bedre. Alt dette er bra for hjertet, sier Ose.

Middelhavskost

Alle som har et moderat forhøyet kolesterol kan redusere det ved å gå over til et kolesterolfattig kosthold. Det er også den beste forebygging mot hjerte- og karsykdom.

- Høyt kolesterolnivå går ikke ned av seg selv. Derimot kan du spise deg til et lavere nivå, sier Ose. Han forteller at begynnerstadier for åreforkalkning blir dannet tidlig i livet. Jo før du begynner å endre dine vaner, jo bedre kan du forebygge sykdommen. Alle mennesker vil ha godt av et forebyggende kosthold, for hos de aller fleste vil kolesterolnivået stige med alderen. Ose anbefaler Middelhavskost og hevder at alle som går over til denne kosten kan mer enn halvere risikoen for hjerteinfarkt enten en tidligere har hatt eller ikke hatt hjerteinfarkt.

- Hva er det som er så spesielt med denne kosten?

- Mange undersøkelser har vist at rundt Middelhavet er det lite hjertesykdom. Hvorfor er ikke alltid like lett å skjønne, for det er store regionale forskjeller i matvanene. På Kreta er for eksempel kosten svært forskjellig fra i Frankrike. Men det er mange likhetstrekk, og viktige fellesnevnere er rikelig med frukt og grønnsaker, kornprodukter, pasta, ris, bønner, løk, hvitløk og nøtter.  Mange av disse matvarene inneholder stoffer som motvirker uheldig fett i kosten. Kjøtt, egg og melk bruker de mindre av. Storfekjøtt, pølser og hard margarin er sjelden kost. Maten lages til med olivenolje.

Asiatisk kost

Vil du ha et hjertevennlig kosthold, har du også noe å lære av asiatene. Både kinesisk og japansk kosthold er basert på planter. Grunnstammen i hverdagsmaten er ris og soyaprodukter og forbruket av kjøtt minimalt. Høyt forbruk av fisk er typisk for Japan.

Enkelt å legge om

Mange tror det er vanskelig å legge om kostholdet, men i virkeligheten er det ikke så mye som skal til. En grei måte å starte på er å slutte med fete oster og fet melk og gå over til skummet melk og magre oster.

- Kan du kort skissere hvordan vårt daglige kosthold bør se ut?

- Mesteparten av brødet bør være grovt. Bruk tykke brødskiver, litt myk plantemargarin og et tynt lag med pålegg. Alle slags fiskepålegg er bra. Ost bør du bruke lite av og helst en halvfet eller mager type. Kjøttpålegg bør være magert. Hold deg mest mulig unna påleggspølser. De inneholder alltid mye mettet fett. Leverpostei bør også være av en type som er laget med olje - les varedeklarasjonen. Majones er laget av umettet fett. Så det kan du spise. Men er du overvektig, bør du være forsiktig, for mettet og umettet fett inneholder like mange kalorier. Det samme gjelder peanøttsmør og pålegg av sesamfrø og solsikkefrø. De er kolesterolsenkende, men kaloririke. Syltetøy er greit, men ikke for mye. Sukker blir til triglyserider og energi. Havregryn er kolesterolsenkende, så havregrøt er et godt alternativ til frokost. Alle slags fisk er bra middagsmat, også fiskeboller og fiskepudding. Kjøtt skal være magert, med alt synlig fett skåret fra. Minst fem forskjellige frukter eller grønnsaker tilsammen bør du også få i deg daglig. Oljer er ekstra fine å bruke i matlaging, særlig rapsolje. Til kaffen er gjærbakst det beste, eventuelt kransekake eller nøttekaker.

Pass deg for dette

Se opp for fete sauser og dressinger. Les alltid varedeklarasjonen når du handler. Smør, helfete melkeprodukter, fete oster og fett kjøtt bør vi bruke minst mulig av.

- Snacks og godterier bør vi vel holde oss unna?

- I hvert fall chips og sjokolade. Begge deler inneholder mye mettet fett. Popkorn, nøtter og mandler er bra som snacks. Den som må ha noe søtt, kan bruke sukkertøy, seigmenn og andre fettfrie søtsaker i moderate mengder.

Kaffe kan også øke kolesterolet. Drikker du kaffe, bør du holde deg til pulverkaffe eller filterkaffe.

 

Kolesterolrike matvarer

Eggeplommer inneholder mye kolesterol som kan ligge skjult i kaker og desserter. Lever, nyrer, fiskelever og rogn fra reker og torsk er også rike på kolesterol. Har du høyt kolesterol bør du ikke spise mer enn to eggeplommer i uken og spise innmat mindre enn en gang i måneden. Matvarer rike på mettet fett er også vesentlige kilder til kolesterol. Husk at det er mette fett som er hovedårsaken til at kolesterolet i blodet øker.

 

Kostråd i tråd med Middelhavskosten:

  • Spis friske bladgrønnsaker daglig, gjerne som en start på hovedretten.
  • Bruk gjerne valnøtter som tilbehør til salater og varme retter.
  • Bruk bønner, erter og linser som tilbehør til hovedretten eller som erstatning for kjøtt.
  • Spis sterkt fargede grønnsaker som brokkoli, spinat, gulrot og tomat daglig.
  • Bruk frisk frukt og bær i stedet for annen dessert og kaker.
  • Spis fisk (flere ganger i uken) og fjærkre.
  • Begrens kjøttmåltidene til 1-2 dager i uken, og bruk magre varianter.
  • Spis daglig frisk frukt og bær, minst 2 porsjoner, og drikk 1-2 glass juice.
  • Bruk oljer og myke plantemargariner i matlagingen og på brødet.
  • Bruk skummet melk og lettmelk i begrenset mengde, 2-3 glass daglig, og mager (16%) ost.
  • Krydre maten med friske eller tørkede urter.
  • Drikk vann, te og urtete som tørstedrikke.
  • Spis brød eller flatbrød som tilbehør.

Oppdatert: 2007

Nasjonalforeningen for folkehelsens Hjertelinje er et tilbud til alle som har spørsmål om hjerte - og karsykdommer.

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook