KOLS - en røykerelatert sykdom

Overlege Petter Giæver ved Lungemedisinsk avdeling, Rikshospitalet intervjuet av Marianne Næss

En av fem sigarettrøykere risikerer å utvikle lungesykdommen KOLS. Men mange som allerede er rammet, vet det ikke selv.
- Dersom du røyker og jevnlig er plaget av hoste, oppspytt, bronkitt eller tung pust, bør du ta kontakt med lege, sier overlege Petter Giæver ved Rikshospitalet. - Da kan det være KOLS du lider av.  

- Lungesykdommen KOLS er det vi gjerne kaller en ”skjult” sykdom. Det kan ta mange år fra sykdommen starter til den oppdages. Dette skyldes at lungene i utgangspunktet har stor reservekapasitet og at det først og fremst er de minste luftveiene og luftblærene (alveolene) som skades. Dermed får pasienten tid til å venne seg til den nedsatte pustekapasiteten. I tillegg kan en del av symptomene (hoste, oppspytt og bronkitt) forveksles med symptomer på andre sykdommer som astma eller luftveisinfeksjoner. Sykdommen er heller ikke så lett å diagnostisere, spesielt i startfasen. Den eneste måte å forhindre videre utvikling av sykdommen på er å slutte å røyke, sier overlege Petter Giæver. Han ga nylig ut en lærebok om lungesykdommer.

- Hva er KOLS?

- KOLS betyr kronisk obstruktiv lungesykdom. Dette er en tilstand der pasienten merker økt motstand mot luftpassasjen ut og inn av lungene. I tillegg får man mer slim og hoste og hyppige anfall av bronkitt og lungebetennelse. Sigarettrøyking er den absolutt viktigste årsaken. Når røyken kommer ned i lungene, skader den både luftveiene og luftblærene der surstoffet overføres til blodårene. Skaden i luftveiene kalles kronisk obstruktiv bronkitt. Skaden av luftblærene kalles emfysem. Vanligvis skades luftveier og lungeblærer samtidig, men i varierende grad. Derfor bruker vi gjerne samlebetegnelsen KOLS om kombinasjonen kronisk obstruktiv bronkitt og emfysem. Det som skjer når sigarettrøyken kommer ned i lungene, er at skilleveggene mellom de små lungeblærene og de fine elastiske fibrene i lungevevet ødelegges. Resultatet er at det blir stadig færre og større lungeblærer. Dermed blir det også mindre muligheter for overføring av friskt surstoff til blodet. Det som også skjer, er at lungevevet blir  mer og mer ”slaskete” (mindre elastisk). Dette gjør at pasientene hele tiden må ha lungene fylt med mer luft, dette for at luftveiene ikke skal falle sammen. Resultatet blir at det blir tungt å puste. Tilstanden kalles emfysém. Men røyken skader også de minste luftveiene (bronkiene) ved å opprettholde en kronisk betennelse i luftrørsveggen. Betennelsen fører til hevelse og sammentrekning av muskelcellene i luftveiene. Dermed blir det trangere luftpassasje og større slimproduksjon. Også flimmerhårene ødelegges. Dette er alvorlig, fordi flimmerhårenes oppgave er å transportere slimet oppover. Når slimet hoper seg opp, vil det lettere bli infisert med bakterier. Dette øker igjen faren for lungebetennelse.

Hoste og oppspytt

- Hvordan vet man at man er rammet av KOLS?

- Det er ikke alltid så lett å vite. Skaden som foregår i de små luftveiene og luftblærene, merker man nemlig lite til i starten. Det er først når det har gått en del år og skadene er blitt store, at man merker det tydelig og får stilt diagnose. De vanligste startsymptomene er hoste og oppspytt. Etter en tid opptrer bronkitter og lungebetennelser. Lenger ute i sykdomsforløpet får man tung pust ved anstrengelser. Etter en tid kan det bli så ille at pasienten er tungpustet, selv når han er i ro. Til slutt kan situasjonen bli så ille at pasienten får lungesvikt. Dette skyldes at lungene rett og slett ikke klarer å skaffe nok surstoff til blodårene og dermed til kroppens organer. De organene som merker dette først er gjerne de som trenger mest surstoff; nemlig hjerte og hjerne. Vanlige problemer blir derfor hjertesvikt og symptomer fra hjernen som tretthet, konsentrasjonsvansker, nedsatt matlyst, nedstemthet og ikke minst: Nedsatt seksuallyst.

- En del av disse symptomene opptrer også ved astma. Hvordan kan man vite om det er KOLS, og ikke astma, man lider av?

- Det er riktig at symptomene til forveksling kan være like. Både ved astma og KOLS får man nemlig hoste og tung pust med pipelyder. Alder og røyking kan gi en indikasjon på hvilken sykdom det er tale om. Er du over 50 år og i tillegg er sigarettrøyker, er det stor sjanse for at symptomene skyldes KOLS, ikke astma. De fleste astmatikere blir så dårlige av røyk at de selv ikke røyker. Den viktigste forskjellen er at  emfysém og kronisk obstruktiv bronkitt  innebærer en irreversibel skade av lungene, mens astma i større grad er en anfallssykdom, der skadene kan gå tilbake. Har du pådratt deg emfysém, er dette en skade du må leve med resten av livet. Ødelagt vev er og blir ødelagt vev. Typisk for astma er hyperreaktive slimhinner i luftveiene. Astmapasienten får gjerne anfall, der luftveiene trekker seg kraftig sammen når de utsettes for påvirkninger som for eksempel pollen, dyrehår eller midd, hvis man er allergisk. Ellers kan astmatikere få anfall når de utsettes for sterke lukter, sigarettrøyk, luftforurensning, stress eller anstrengelse. Tar astmapasienten medisiner, blir han vanligvis helt symptomfri og kan også unngå anfall.. Lider du av KOLS derimot, hjelper ofte ikke medisinene så mye. Sykdommen er der hele tiden.  

Risikogrupper

- Hvem har størst risiko for å utvikle KOLS?

- Minst 95 prosent av all KOLS i Norge skyldes sigarettrøyking. I Danmark kalles sykdommen faktisk ” rygelunger ”(røykelunger). Dette er på mange måter en bedre benevnelse, for da skjønner folk hva som er årsaken. Røyker du ikke, har du nærmest ingen risiko for å bli rammet av KOLS. Visse former for innendørs industriell forurensning og matlaging over åpen ild i små hytter, som finner sted i visse u-land, kan også være en årsak. Men dette forekommer sjeldent her i Norge. Vi regner med at så mange som en av  fem sigarettrøykere utvikler KOLS om de fortsetter å røyke. 20 sigaretter daglig i 20 år er nok til å utvikle sykdommen. Starter man tidlig i ungdomsårene er risikoen enda større.

Giæver har sett flere som startet å røyke før 15 års alder, som allerede er lungevrak i 40 årene. De fleste pasientene er allikevel over 50. Mange er godt oppe i 60- og 70-årene. Dette skyldes at det tar tid før symptomene melder seg for alvor.

- Er det et arvelig aspekt inne i bildet?

-  Ja. En liten andel av dem som utvikler emfysém  mangler et  enzym som skal beskytte lungene. Dette kalles alfa-1 antitrypsinmangel. I tillegg regner vi med at det kan være flere arvelige faktorer inne i bildet, som vi ennå ikke kjenner til. De siste årene har vi også sett at stadig flere kvinner utvikler KOLS. Dette skyldes jo først og fremst at kvinner i større grad har begynt å røyke. Men det foreligger også teorier om at kvinners evne til å reparere visse former for celleskader, kan være mindre effektive enn hos menn.      

- Når bør man oppsøke lege?

- Dersom du røyker og er plaget av hoste, oppspytt eller hyppige luftveisinfeksjoner, bør du ta kontakt med lege. Legen vil da lytte på lungene dine, ta en pusteprøve (spirometri) og rekvirere røntgenbilder av lungene. Viser det seg at du lider av KOLS, er det eneste botemidlet å slutte å røyke. Hvis du klarer det, vil du trolig kunne stanse utviklingen av sykdommen. Det er imidlertid vanskelig å gjøre noe med den skaden som allerede er skjedd. De fleste som slutter å røyke forteller likevel om mindre hoste, sjeldnere forverringer og bedre livskvalitet.

Medisiner

- De fleste pasientene har utbytte av korttidsvirkende inhalasjonsmedisin som får musklene i luftveiene til å slappe av. Dermed bedres luftpassasjen. Dette er medisiner som Ventoline, Bricanyl, Airomir og Atrovent. Mange drar også nytte av lignende medisiner som virker lenger, f eks Oxis, Serevent eller Spiriva. Selv om de bare kan påvirke muskelsammentrekningen, og ikke den kroniske betennelsen, kan de være med på å høyne livskvaliteten, selv hos en pasient som på forhånd er svært dårlig. Når det gjelder medisiner som sikter mot å redusere betennelsen i luftveiene, er usikkerheten større. Dette er inhalasjonsmedisiner som inneholder cortison, som f.eks Pulmicort, Flutide og Aerobec og kombinasjonspreparater (som samtidig påvirker muskelsammentrekningen) som Seretide og Symbicort. Slike medisiner har god effekt mot astma. Om de i det hele tatt er riktig å bruke mot KOLS, er under stadig debatt, ikke minst fordi de er dyre og fordi effekten er liten. Ved infeksjon, er antibiotika ofte nødvendig. Friske mennesker har ikke bakterier nedenfor stemmebåndene. Ved KOLS vil slimet i lungene derimot ofte være infisert med bakterier som lever der i balanse med verten. Ved forverring, bedres bakterienes livsvilkår og de kan formere seg og lage lungebetennelse. Av samme grunn er trening og fysioterapi svært viktig, Et av hovedmålene her er nettopp å få opp slimet – før det bidrar til mer skade. Slimløsende midler som Bronkyl og Mucomyst kan også hjelpe.

Oksygen og pustehjelp

- Når lungene svikter og ikke klarer å tilføre kroppen nok oksygen, kan KOLS-pasienten ha nytte av ekstra oksygentilførsel, forteller Petter Giæver. - Dette kan man få via lettvektsgassflasker, beholdere som inneholder flytende oksygen eller maskiner som anriker luften med oksygen. Ekstra oksygen gis først og fremst for å redusere risikoen for hjertesvikt. Da må man bruke oksygentilførsel i minst 15 av døgnets 24 timer.

Dessverre er det slik at ekstra oksygen ikke nødvendigvis bedrer følelsen av tung pust. Det er heller ikke slik at tung pust betyr behov for ekstra oksygen. Ekstra oksygentilførsel gis kun til dem som har sluttet helt å røyke. Dette er fordi oksygen er brann- og eksplosjonsfarlig og fordi samtidig røyking kan være livsfarlig. For de aller dårligste pasientene finnes det en tredje mulighet, nemlig pustehjelp via CPAP eller BiPAP - apparater, tilkoblet masker som sitter over munn og/eller nese. Dette er maskiner som hjelper pasienten å puste ved å blåse inn et overtrykk under innånding. Enkelte av de dårligste pasientene har god nytte av slike apparater, spesielt om natten eller ved forverring på sykehus.

Kirurgi - brukes sjelden

Når det gjelder kirurgi, finnes det i dag to muligheter: Volumreduserende kirurgi og lungetransplantasjon. Volumreduserende kirurgi består i å skjære bort de største lungeblærene, slik at resten av lungene skal kunne fungere bedre. Det man gjør, er å  kutte bort skadede deler av vevet og strekke det som er igjen. Dette er en behandling som har  marginal effekt og som derfor sjelden benyttes, forteller Petter Giæver.

- Dessuten er selve operasjonen forbundet med forholdsvis stor risiko. En annen mulighet er lungetransplantasjon. For å komme i betraktning her, må du være under 60 år og så dårlig at du antas å bare kunne leve ett til to år lengre. Her i Norge foretas ca 15-20 lungetransplantasjoner i året. 50-60 prosent av disse skyldes KOLS. Grunnen til at det ikke gjøres flere, er mangelen på givere.

Forebygging -slutt å røyke!

- Det aller viktigste når det gjelder å forebygge, er å kutte ut sigarettrøykingen. Men det er også viktig å lære seg å leve med de begrensningene sykdommen gir.  I dag finnes det gode rehabiliteringstilbud, hvor man  lærer om selve sykdommen, om medisiner og om de trygdetilbudene som finnes. Dessuten får man fysisk trening og man blir kjent med andre KOLS-pasienter. Slike tilbud finnes blant annet på Glittreklinikken, Granheim Lungesykehus. Røros rehabiliteringssenter, Skibotnsenteret og Elisabethsenteret, samt i form av polikliniske opptreningstilbud ved de fleste større sykehus, avslutter overlegen.

Relaterte intervjuer/artikler:

• Kols øker mest blant kvinner

Publisert: 2008

Merk: Dette er et arkiv over intervjuer publisert på Helsenytt.no i tidsrommet 1996-2008. Stoffet oppdateres ikke etter hvert som ny kunnskap kommer til. Kategorien "Sinnets helse" videreføres og oppdateres fortløpende på nettstedet SinnetsHelse.no.

Tips en venn!.....

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:    Send på e-post     Del på Facebook