Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Når gå til kontroll, når søke lege/jordmor når du er gravid?

Overlege dr. med. Gro Nylander ved Kvinneklinikken, Rikshospitalet, intervjuet av Eva Fosse

Hvor ofte bør du gå til kontroll når du er gravid? Hvilke søk-lege-signaler må du være oppmerksom på under svangerskapet? Dette er noen av spørsmålene du får svar på i dette intervjuet med fødselslege Gro Nylander, forfatter av boken ”På vei. Unnfangelse. Svangerskap. Fødsel.

- Mens det før i tiden var et fast skjema for hyppigheten av svangerskapskontrollene, prøver vi nå å tilpasse opplegget mer individuelt, sier Nylander og viser til forskning som har bevist at kvinner med høy risikoprofil har nytte av mange kontroller, mens de med lav risiko trenger færre.

Hvor mange kontroller?

- I mange år har utgangspunktet vært kontroll cirka hver fjerde uke frem til 32 uker. Deretter hver annen uke til 36 uker og så hver uke frem til fødselen. Men nå kan du oppleve at du får helt andre intervaller. Generelt skal du ha flest kontroller under første graviditet. Synes du det går for lenge mellom hver kontroll eller at de kommer for tett, kan du bare spørre om grunnen. Kanskje følges skjemaet av gammel vane?

Nylander understreker at det er situasjonen for den gravide som er avgjørende for antall kontroller i løpet av de 40 ukene frem til termin. Det er behov for færre kontroller hvis kvinnen er frisk og velutdannet, lever i trygge forhold, er yngre enn 35 år og tidligere har hatt ett eller flere normale svangerskap hvor alt gikk greit.

- I slike tilfeller er det tilstrekkelig med syv til åtte kontroller, de fleste på slutten av svangerskapet. Da vet vi at kvinnen er velegnet til å produsere barn og at hun er i den aldersgruppen det går greiest for, de mellom 20 og 34 år. Hun er frisk. Hun har bra utdannelse, noe som ofte gir lav risiko fordi familien har god økonomi, god bolig og helsevennlig livsstil, påpeker Nylander. - En som bør få tilbud om langt flere kontroller, kan være en 40-åring som er gravid for første gang og i tillegg har en rekke risikofaktorer som overvekt, et usunt kosthold og en jobb som gjør henne sliten. Kanskje røyker hun, har astma og plages av hodepine, vonde skuldre og bruker legemidler. I slike og lignende tilfeller bør vi gjennomføre 13-14 kontroller totalt, flere hvis det oppstår noe ekstra. Risikoen for at mor eller foster skal få problemer eller trenge spesiell omsorg, stiger gradvis fra 35-årsalderen. For kvinner over 40 blir dette særlig tydelig, selv om de fleste føder ukomplisert i denne alderen. Det kan være viktig med hyppigere kontroller, både for å oppdage mulige komplikasjoner tidlig, og for å kunne snakke med den gravide og hjelpe henne i retning av sunnere vaner.

Hvor skjer kontrollen?

- Stort sett har du tre muligheter. Du kan gå på helsestasjonen. Alle kommuner skal ha jordmor, og hun tilbyr som regel svangerskapskontroll på helsestasjonen. I så fall må du gå til lege, iallfall en av gangene. Det kan la seg ordne på noen helsestasjoner.

Fastlegen din er et annet alternativ. Mange allmennpraktiserende leger tar gravide til kontroll. Det samme gjør privatpraktiserende spesialister i gynekologi og fødselshjelp, og mange samarbeider med jordmor slik at du får begge kategorier. Mange gravide foretrekker å gå til kontroll på sykehusenes føde-poliklinikker der det er mulig. Også der veksles det mellom lege og jordmor.

Gro Nylander understreker at all svangerskapskontroll skal være gratis, uansett hvem du går til. – Du skal normalt ikke betale for noe selv, trygdesystemet dekker alt, også ultralydundersøkelse.

Første kontroll

Du har gått noen uker over tiden for ventet menstruasjon og har mistanke om at noe er på gang. Kanskje har du tatt en graviditetstest og fått bekreftet at du er gravid.

- Da er det lurt at du oppsøker lege, for du skal sjekkes medisinsk tidlig i graviditeten: Hjerte, lunger, bryster og underliv. Det er den eneste rutinemessige gynekologiske undersøkelsen i svangerskapet. Siden kan kontrollene foregå både hos lege og jordmor. Det er en fordel å ha kontakt med begge yrkesgrupper. Jordmor er spesialutdannet for å ta seg av normale svangerskap og fødsler, og legen kan hjelpe med helseproblemer og svangerskapskomplikasjoner som måtte oppstå underveis. Viktigst er det at du går til kyndige personer som du føler deg vel hos, anbefaler Nylander.

Nå får du et utfylt helsekort som du må ta med til hver kontroll. Det inneholder de vanlige personlige data samt opplysninger om arbeidsforhold, problemer med å bli gravid, tidligere graviditeter, helse hos deg selv, barnefar og nærmeste familie, livsvaner og medisinbruk. Tidlig i svangerskapet blir det også søkt om time til rutineultralyd ved cirka 18 uker og om fødeplass. Terminen blir bestemt til 280 dager (40 uker) etter første dag i siste menstruasjon. Nylander anbefaler at du ikke fester deg for mye ved datoen. Det er like normalt å føde før som etter. Uansett kan det være at datoen blir noe forskjøvet etter ultralydundersøkelsen.

- Til hver kontroll skal du ha med en urinprøve. Vi sjekker om det er eggehvite i urinen. Det kan være et varsel om svangerskapsforgiftning – preklampsi. Vi ser også etter sukker i urinen. Mange gravide får lavere ”nyreterskel” for å slippe igjennom sukker. Det betyr at du ikke kan fråtse i søtt. Urinen kan også vise spor av blod. Det må følges opp. Vi må vite hvorfor det blør.

Andre prøver

- Blodtrykket skal også måles hver eneste gang. Det er viktig å fange opp om du har høyt blodtrykk i utgangspunktet. Høyt blodtrykk er et alvorligere symptom tidlig i svangerskapet enn når fødselen nærmer seg.

Veiing er også påkrevet ved alle kontroller, men Nylander synes det er aller best at du gjør det hjemme før du kommer. – Da brukes alltid samme vekt og vi slipper problemet med lite eller mye klær. Normal vektøkning i svangerskapet er 8-18 kg, oftest rundt 13. I begynnelsen av svangerskapet blir det tatt en rekke blodprøver. Blodtypen din skal bestemmes. Det er viktig å vite om du har det som kalles Rhesus-faktor i blodet eller om du er RH-minus. I så fall blir det tatt flere blodprøver underveis. Tidlig i graviditeten blir også blodprosent og jernlager sjekket.

Den første blodprøven brukes også til å sjekke om mor har syfilis eller er HIV-positiv. Syfilistest må alle ta. HIV-testen og alle andre er valgfrie, men praktisk talt alle sier ja. Ofte sjekkes også toxoplasmose og hepatitt.

Ultralyd

98 av 100 norske gravide velger å gå til rutineultralyd i dag. Mange er antagelig ikke engang klar over at det faktisk er et valg. Det går an å avstå fra tilbudet. Gro Nylander underslår ikke at det har vært uenighet i fagmiljøene om nytten av ultralyd. Men hun er 99,9 prosent sikker på at det er trygt og ikke har senvirkning på individet.

- Det første vi ser etter er om det er liv der inne. Og liv finner vi heldigvis nesten alltid, både ved at hjertet slår og ved bevegelser som dere selv kan se på skjermen. Men hovedhensikten med rutineultralyd er å bestemme terminen. Vi måler avstanden fra tinning til tinning. På denne tiden er fosterhodene omtrent like store på samme alder. Det kan være litt forskjell på 18-ukers hoder, men stort sett betyr en bredde på 44 millimeter at fosteret er 18 uker graviditetsuker på vei, det vil si 16 uker etter befruktningen.

Nylander opplyser at mange flere føder rundt ultralydterminen enn på den terminen som er beregnet ut fra siste menstruasjon.

- Om det blir et velskapt barn, om morkaken er på rett plass og om det er flere enn én i livmoren, blir også sjekket. Utfylling av sjekklisten på ultralydskjemaet er avhengig av hvordan fosteret ligger og om det er mye fostervann og tykk bukvegg. Hvis det ikke er mulig å se alt, blir du kanskje bedt om å komme tilbake etter et par uker.

Når noe er galt

- En sjelden gang finner vi at noe er veldig galt. Fosteret kan være dødt eller det har misdannelser som er uforenlige med liv utenfor livmoren. I de fleste slike tilfeller velger foreldrene at svangerskapet skal avbrytes. Vi kan også finne misdannelser som vil gi barnet alvorlige problemer: Ryggmargsbrokk, alvorlig hjertefeil som må opereres, store problemer med benbygningen, vannhode og annet. I slike tilfeller blir den gravide henvist til et av de store ultralydsentrene. Etter flere undersøkelser blir tilfellet drøftet med eksperter som barnelege, barnekirurg, spesialist på arvelige sykdommer osv. Foreldrene blir informert om utsiktene for barnet, hva slags handikap det er tale om og hva som eventuelt kan gjøres.

Gro Nylander forteller at man av og til kan gjøre noe allerede mens barnet ligger i livmoren eller rett etter fødselen.

– Med keisersnitt har jeg forløst en liten gutt som hadde en del av sine indre organer, tarmer og lever, utenfor bukveggen. Det var blitt påvist av ultralydundersøkelser. Gutten ble operert med en gang han var kommet til verden, og det har gått bra. I slike tilfeller blir man glad for moderne medisin.

Søk-lege-signaler

Til tross for alle svangerskapskontrollene, er det du selv som kjenner kroppens signaler. Vær på vakt og bruk din intuisjon. Hvis du føler at noe er galt, eller har smerter og plager som du ikke har noen forklaring på, må du kontakte lege. Dette bør være hovedregelen for alle gravide.

Et typisk søk-lege-signal er blødninger i svangerskapet.

- Blod kan tyde på spontanabort, svangerskap utenfor livmoren eller andre problemer. Men en blødning behøver ikke å bety noen trussel mot svangerskapet i det hele tatt. Det er mange mulige grunner til blødning tidlig i svangerskapet. For eksempel at egget graver seg ned eller at det brister en liten blodåre i livmorslimhinnen eller livmorhalsen. En fjerdedel av alle gravide opplever det, og ofte kan vi ikke påvise årsaken til slike blødninger. Men selv om årsaken kan være en bagatell, må du aldri unnlate å oppsøke lege hvis du får blødninger. Det gjelder ikke minst blødninger i siste del av svangerskapet, selv om de kan være bagatellmessige. For blødningene kan komme fra morkaken og varsle fare, både for mor og barn. Noen ganger løsner større eller mindre deler av morkaken. Det hender at blodet ikke kommer ut, men blir liggende mellom morkaken og livmorveggen. Kvinnen kan få konstante, kraftige smerter, og barnet vil være truet fordi det ikke får oksygen hvis en stor del av morkaken er løsnet. Disse situasjonene er noe av det mest dramatiske vi opplever i fødselshjelpen.

Men fødselslegen understreker at det kan være mange andre og ufarlige årsaker til blødninger. Helt på slutten av svangerskapet kan det være at livmorhalsen så smått begynner å bevege seg slik at små blodårer kan briste. At små blodkar brister, omtrent som når man blør neseblod, kan skje gjennom hele svangerskapet.

- Dette kan være en vanlig grunn til at vi ikke finner sikker årsak til mange mindre blødninger. Andre ganger kan det blø fra åreknuter i underlivet. Alt må vurderes. Søk-lege-signal er det også hvis barnet beveger seg lite eller helt annerledes enn vanlig mot slutten av svangerskapet.

Fosterdiagnostikk

Til slutt nevner overlege Gro Nylander litt om fosterdiagnostikk der spesielle sider ved arvestoffet studeres.

Her i landet blir genetisk fosterdiagnostikk tilbudt når:

  • den gravide er 38 år eller eldre ved termin
  • har tidligere barn med kromosomfeil, ryggmargsbrokk eller manglende hjerneutvikling
  • kvinnen bruker visse midler mot epilepsi
  • barnet vil ha økt risiko for alvorlig arvelig sykdom eller kromosomavvik
  • ultralydkontrollen gir mistanke om alvorlig avvik

- Vordende foreldre som skal til genetisk fosterdiagnostikk og ta fostervannsprøve på grunn av økt risiko for at fosteret kan ha en skade på arvestoffet, har først fått genetisk veiledning og grundig informasjon. De har tenkt seg godt om og tatt en viktig og ofte vanskelig beslutning.

Nylander understreker at de fleste som får tatt fostervannsprøve gjør det på grunn av mors alder. Andre grunner kan være at de tidligere har fått et barn med kromosomfeil og frykter gjentagelse, selv om risikoen for det er liten. Andre igjen bærer på en sjelden form for kromosomkoblig – translokasjon – som gir økt risiko for feil hos barna, til tross for at de er helt normale selv.
Morkakeprøve blir tilbudt i tilfeller hvor det er spesielt høy risiko for sykdom eller avvik hos fosteret. Hvert år gjøres det rundt 70 morkakeprøver i Norge.

- Motstandere av fosterdiagnostikk mener at det kan føre til et sorteringssamfunn, der vi i økende grad kvitter oss med unormale individer før de blir født. Men vær klar over at avgjørelsen om å ”begjære svangerskapsavbrudd” tas alltid av foreldrene selv. Legen kan bare legge frem for dem hva tilstanden ser ut til å ville medføre, understreker overlege dr. med. Gro Nylander til slutt.

Relaterte intervjuer/artikler:

Publisert: 19.08.03

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook