Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Kreft som rammer menn

Professor Sophie D. Fosså intervjuet av Eli Gunnvor Grønsdal

 - Stadig flere menn får kreftdiagnosen, men tidlig diagnostisering og bedre behandling fører til at flere overlever nå enn tidligere, sier professor Sophie D. Fosså. 

I løpet av de siste 50 årene har antall krefttilfeller hos menn blitt tredoblet. Årsaken til den dramatiske økningen er ukjent. Fosså som arbeider som professor og overlege på Kreftklinikken ved Radiumhospitalet er uenig i teorien om at menn kommer for sent til lege.

- At menn kommer for sent til lege, og dermed også kommer sent i gang med en eventuell behandling, har vi ennå ingen sikre data på, men det er fakta at flere menn enn kvinner dør av sin kreftsykdom, så her trengs det mer forskning. Menn rammes av prostatakreft og testikkelkreft. Kreftformer som lungekreft, blærekreft og kreft i øre-nese-hals området rammer menn oftere enn kvinner. Tarmkreft, som er den mest vanlige kreftformen, rammer like mange kvinner som menn. Kosthold og livsstil spiller en vesentlig rolle for utviklingen av prostatakreft og tarmkreft. Den vanligste årsaken til flere kreftformer er tobakksrøyking og overforbruk av alkohol.  

Prostatakreft

Prostatakreft rammer først og fremst menn over 60 år, men stadig flere menn mellom 50 og 60 får diagnosen. Prostata er en kjertel som ligger rundt urinrøret, like under blæren og foran endetarmen.

- Hos over halvparten av alle menn over 80 år finner vi kreftceller i prostata. Kreft i prostata utgjør 27 prosent av alle nye krefttilfeller blant menn og er den mest utbredte kreftformen i den mannlige befolkning. Internasjonalt ligger vi blant de land med høyest forekomst med hensyn til dødelighet av prostatakreft, selv om dødeligheten har gått litt ned de siste årene.

- Hva er årsaken til prostatakreft?

- Vi kjenner ikke årsaken. Utbredelsen er størst i vestlige land. Det kan henge sammen med vårt levesett, kosthold og miljø.

- Når oppsøke lege?

- På et tidlig stadium er prostatakreften gjerne symptomfri. Faktisk kan ryggsmerter på grunn av spredning være det første tegnet på at noe er galt. Mange eldre menn har vannlatningsproblemer på grunn av forstørret prostata, men i de aller fleste tilfellene er slike forstørrelser godartede.

Problemer med vannlating som skyldes prostatakreft dukker ofte ikke opp før en eventuell svulst har oppnådd en viss størrelse. Diagnosen kan stilles på bakgrunn av en undersøkelse i rektum og ved hjelp av en PSA-test (blodprøve), men ingen av metodene kan gi helt sikre svar om det foreligger prostatakreft.

Behandling av prostatakreft består av kirurgi, strålebehandling og/eller hormonbehandling, avhengig av sykdommens utbredelse. I de siste tre år har en i økende grad brukt cellegift. Bivirkninger av behandlingen kan være inkontinens, impotens, irritasjon i endetarmen og tap av energi/utbrenthet.  

Lungekreft

Rundt 1350 norske menn får diagnosen lungekreft hvert år. Mens antall nye tilfeller blant menn er doblet de siste 40 år, har det blant kvinner vært en femdobling.

- Forskjellen mellom kvinner og menn er nå i ferd med å hviskes ut. Stadig flere kvinner begynner å røyke og stadig færre menn. Den høye kreftrisikoen avtar gradvis etter røykeslutt og etter bare noen få år er risikoen for å få lungekreft like liten som hos ikke-røykere. I noen tilfeller oppstår lungekreft som følge av kontakt med skadelige stoffer som asbest, arsenikk, nikkel, oljeprodukter og stråling. 

- Hva er årsaken til lungekreft?

- Lungekreft er en av få kreftformer hvor flere årsaker til sykdommen er kjente. Dersom ingen hadde røykt i Norge, kunne om lag 85 prosent av alle lungekrefttilfellene vært unngått. Røyking har skyld i ni av ti tilfeller av lungekreft. Lungekreft er den kreftformen flest menn dør av i Norge.

- Når oppsøke lege?

- Røyker du og i tillegg er plaget med hoste gjerne med slim iblandet blod, luftveisinfeksjoner, tungpusthet, smerter eller vekttap bør du gå til lege snarest mulig. Noen opplever å få feber og brystsmerter. Bare en kombinasjon av tidlig diagnostisering, ofte i kombinasjon med operasjon, kan gi helbredelse. Foruten operasjon består behandlingen av strålebehandling og cellegift. Prognosen er best for ikke-småcellet kreft som sitter i ytterkanten av lungene slik at den kan fjernes ved operasjon. 

Blærekreft

 Økningen i antall tilfeller av blærekreft har vært dramatisk de siste tiårene. Økningen i antall tilfeller skyldes delvis omlegging av rutiner ved registrering av blærekreft ved Kreftregisteret. Kreft i urinblæren forekommer tre-fire ganger hyppigere blant menn enn blant kvinner. 

- Hva er årsaken til blærekreft?

- Tobakksrøyk er høyst sannsynlig den viktigste årsaken til kreft i blære og urinrør. Personer som har hatt et langt virke i tekstil, maling, gummi og petroleumsbransjen har vært ekstra utsatt for blærekreft. De siste årene har arbeiderne i disse yrkene vært mer observante på farene og det er nå innført ulike restriksjoner og beskyttelse i nærkontakt med disse stoffene. 

- Når oppsøke lege?

- Hvis kreften blir oppdaget mens den ennå er lokalisert til blæreslimhinnen, er prognosen meget god. Overfladiske svulster i slimhinnen blir skrapt ut, eventuelt med tillegg av celledrepende medisin og BCG-behandling (gjentatt tilførsel av svekkede tuberkelbakterier i blæren). I de tilfeller hvor blæremusklene er angrepet kan det være aktuelt å fjerne hele blæren. Det innebærer at det ikke lenger er mulig å late vannet på normal måte. En ny blære blir laget av et stykke tarm som enten sys fast til urinrøret eller, dersom urinrøret også er fjernet, munner ut i en åpning på magen med en ventil som gjør det mulig med kontrollerte tømninger. Noen får pose på magen, noe som synes å fungere bra.

Ved mer fremskreden sykdom kan det være aktuelt med en kombinasjon av kirurgi, strålebehandling og cellegift. 

Testikkelkreft

Testikkelkreft rammer ikke i stort antall, cirka 250 i året, men ofte er det unge menn mellom 18 og 35 år som blir syke. Totalt sett er det ingen hyppig kreftform, men det har vært økende forekomst i den vestlige verden gjennom flere tiår.

- Hva er årsaken til testikkelkreft?

- Det pågår mye forskning for å finne ut årsaken til testikkelkreft. Hormonelle forhold under fosterutviklingen kan spille en rolle. En kjent risikofaktor er å bli født med ikke-nedsunket testikkel.

- Når oppsøke lege?

- Symptomene ved testikkelkreft er få. Ofte merker en bare en liten klump eller hardhet i testiklene. Ved en enkel selvundersøkelse hvor du kjenner på testiklene med fingrene, gjerne i dusjen med litt såpe på pungen, kan være avgjørende i forhold til å komme tidlig til behandling. Kjenner du en klump eller annen forandring skal du kontakte legen din slik at du får gjennomført en ultralydundersøkelse. Totalt sett helbredes mer enn 95 prosent av alle pasientene.

Strupekreft

Strupekreft er en sjelden type kreft som hovedsaklig rammer menn. Hos to av tre sitter kreften på selve stemmebåndet. 

- Når oppsøke lege?

- Opplever du at stemmen din blir hes kan det være det første symptomet på strupekreft. Hos mer enn halvparten av de diagnostiserte er heshet det eneste symptomet. Andre tegn kan være smerter, problemer med å svelge eller irritasjon i halsen. Det er viktig at du oppsøker lege raskt ved unormal heshet. 

- Hva er årsaken til strupekreft?

- Igjen er det røyking som er den viktigste enkeltfaktoren for utvikling av denne type kreft. Bruk av alkohol kan også være medvirkende. De to faktorene til sammen forsterker hverandres kreftfremkallende virkning. Kommer du raskt nok til behandling kan strupekreft helbredes med strålebehandling. Om ikke kan det bli nødvendig å operere. Hele strupehodet blir da fjernet for å sikre at alle kreftceller er borte. Luftrøret blir så ført ut på halsens forside, rett over brystbenet. Det blir da et lite hull foran på halsen som en puster gjennom. Operasjonen har som regel ingen betydning i forhold til å spise og drikke, men pasienten må lære å snakke på nytt. Lyden dannes nå med bruk av spiserørsstemme, talevibrator eller taleprotese.

Tykk- og endetarmskreft

Rundt 3100 nye tilfeller oppdages hvert år. Tykktarmskreft oppstår i endetarm eller tykktarm. Denne kreftformen er relativ hyppig i vestlige land, noe som henger sammen med livsstil og kosthold. Norge har nå høyest forekomst av tykk- og endetarmkreft i Norden.  Menn og kvinner er like utsatt for denne kreftformen.

Det er mye som tyder på at tykktarmskreft og kosthold henger sammen. Et sunt kosthold og jevnlig fysisk aktivitet vil være med på å forebygge utvikling av denne kreftformen.

- Hva er årsaken til tykk og endetarmskreft?

- De fleste tilfeller av tarmkreft utvikler seg fra en bestemt type polypper i tarmen. Polypper er vortelignende utvekster på tarmslimhinnen som vanligvis kan fjernes uten operasjon. Årsaken til slike polypper er i sjeldne tilfeller arv. I de fleste tilfeller antas utvikling av polypper å ha sammenheng med kostholdsvaner som innebærer mye fett, lite frukt og grønnsaker, i tillegg til lite fysisk aktivitet og røyking.

- Når oppsøke lege?

- Symptomene vil avhenge av hvor i tarmen svulsten sitter. Har du diffuse magesmerter, endringer i avføringsmønster eller blødning fra endetarmen kan det være tegn på kreft, men kan også ha helt andre årsaker. I noen tilfeller kan også lav blodprosent være en indikasjon. Som oftest behandles denne kreftformen med operasjon. I noen tilfeller er svulsten så stor at den må krympes før operasjon. Dette gjøres ved hjelp av cellegift eller strålebehandling eller en kombinasjon av begge deler. 

Hudkreft

Årlig blir rundt 1200 diagnostisert. Vi deler hudkreft inn i tre hovedgrupper: Basalcellekarsinom, plateepitelkarsinom og malignt melanom (føflekkreft). Forekomsten av føflekkreft er seksdoblet i løpet av de siste 30 årene.  Kvinner har høyere forekomst enn menn. 

- Hva er årsaken til føflekkreft?

- Soling (ultrafiolett stråling) er den største risikofaktoren, spesielt for personer med lys hud. Føflekkreft utvikles fra de pigmentdannende cellene i huden. Det er derfor svært viktig å skjerme både seg selv, og ikke minst barn, fra solens sterke stråler. 

- Hva er symptomene?

- De vanligste symptomene er føflekker som forandrer farge, øker i størrelse, klør eller blør. I rundt 10 prosent av tilfellene er det registrert spredning ved diagnosetidspunktet. Av disse er det flest menn. 

Sex og samliv

Det er mange spørsmål som melder seg når en blir rammet av kreft. Problemstillingene vil selvsagt variere med kreftform og hvilke type behandling som gjennomføres.

- Det er jo stor forskjell på å fjerne en liten svulst i huden og å måtte foreta et større inngrep hvor deler av kjønnsorganet blir fjernet. De fleste med en kreftdiagnose blir berørt i varierende grad, da kropp og seksualitet er sterkt forbundet til hverandre. Selve behandlingen kan også gi problemer for en periode eller for godt.  Stråleterapi, behandling med cellegift og hormonbehandling er ikke i seg selv til hinder for å fortsette et normalt seksualliv. Problemet er ofte bivirkningene av disse behandlingsformene. Det er ikke uvanlig at den syke føler seg kvalm, trett og uvel og har lite overskudd til å ta initiativ eller gjennomføre sex. Hos noen menn blir også evnen til å få reisning redusert eller borte for en periode. Impotens og manglende lyst er vanlige problemer. All behandling som tidligere nevnt kan forårsake skader på muskler, blodårer, på kjertler eller på nerver som fremkaller reisning. Bare tanken på at en kanskje ikke er i stand til å få reisning kan for noen være nok til at den uteblir. Belastningene ved å ha blitt syk og alt det medfører, er også nok til at flere får potensproblemer. I de fleste tilfeller vil en undersøkelse hos lege fastslå om årsaken ligger på det fysiske eller psykiske plan, så det kan være en god ide å fortelle behandlende lege om  impotens skulle oppstå. I svært mange tilfeller er det mulig å bøte på problemet med hjelp av samtale, hjelpemidler, medisiner eller justeringer av oppståtte skader. Åpenhet rundt tema kan være til stor hjelp både for pasienten selv og for en partner. 

Publisert: 2007

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook