Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Kronisk nyresvikt

Seksjonsoverlege Einar Svarstad intervjuet av Gudrun Vinsrygg

Anslagsvis 250 000 nordmenn har kronisk nyresykdom, de fleste er menn, og tallet på dem som rammes stiger. En urinprøve er det første og enkleste signalet om at noe er galt, for nyrene har en enorm overkapasitet og kan gå på langt under halv maskin før man merker symptomer. Åreforkalkning er den viktigste årsaken, på samme måte som ved hjertesykdom. Kronisk nyresvikt kan behandles med medisiner, dialyse og nyretransplantasjon. Det regnes med at tallet på pasienter som trenger dialyse vil fordobles i løpet av de neste ti årene.

Nyrer og hjerte har mange likhetspunkter, og mange av risikofaktorene for sykdom er de samme. Begge organ har mange blodårer som kan rammes av åreforkalkning, dvs. at blodårene blir trangere og stivere av et hardt kalk- og fettbelegg som avleirer seg i og på innsiden av åreveggene. Høyt blodtrykk og høyt kolesterol er risikofaktorer, det samme er diabetes. I en tredjedel av tilfellene skyldes kronisk nyresvikt årenøstebetennelser, autoimmune sykdommer, og sykdommer som skyldes arv. 

Den store Nord-Trøndelag-undersøkelsen (HUNT) viste at der var tegn til nyreskade dvs. begynnende nyresvikt hos ca 5 % av befolkningen, og flest menn. Stadig flere blir syke fordi en økende andel av befolkningen blir eldre og blodåresykdommer forekommer hyppigst i denne aldersgruppen..

- I løpet av en ti-årsperiode har det vært en fordobling av pasienter som trenger dialyse, og vi regner med en ytterligere dobling i løpet av de neste ti årene, sier seksjonsoverlege Einar Svarstad ved Medisinsk avdeling, Haukeland Universitetssykehus..

Nyrene – blodets rensefabrikk

- Hva er nyrenes viktigste oppgave?

- De er blodets rensefabrikk. De utgjør bare 0,5 prosent av kroppsvekten, men hvert døgn filtreres inntil 180 liter (!) vann gjennom hver nyre, og hele 99 prosent går tilbake til blodet, mens avfallsstoffene renses og skilles ut i urinen.

- Har nyrene andre oppgaver?

- Ja, de er også en hormonproduserende kjertel, og ett av hormonene de skiller ut får beinmargen til å produsere blod. Derfor blir alle alvorlig nyresyke også blodfattige og må ha epo (erytropoietin) – et hormon som også feilbrukes som idrettsdop for å øke blodprosenten. Tidligere fikk nyrepasienter blodoverføring, nå får de epo i sprøyteform og dermed lager beinmargen deres nok blod selv. 

Et annet viktig hormon som også dannes i nyrene er D-vitamin, som altså ikke er et vitamin men et hormon. D-vitamin er viktig for skjelettet vårt, og det er involvert i reguleringen av hjerte- og karsykdommer. I forskningen er man for tiden særlig opptatt av dette hormonet som synes å være mye viktigere enn tidligere antatt.

Søk-lege-signaler

Nyrene har en kjempestor overkapasitet. Vanligvis kan opp til 80 prosent av nyrene være ødelagt før man får symptomer.  En urinprøve er det første og enkleste signalet om det er noe galt med nyrene. Er urinprøven normal, er det liten risiko for at det er noe galt.

- Men hva er det som undersøkes i urinen?

- Om den inneholder eggehvite og blod, begge deler tyder på nedsatt nyrefunksjon. I tillegg kan nyrene undersøkes med ultralyd for å se forandringer.

- Ingen andre symptomer?

- Nyresvikt merkes vanligvis ikke i tidlig fase fordi nyrene har så stor reservekapasitet. Først når 70 – 80 prosent er ute av funksjon, kan det føre til sykdomsfølelse, vanligvis tretthet og kvalme. De fleste er innom fastlegen sin for en helsesjekk iblant, mange i bedriftssammenheng, og da er urinprøve og blodtrykksmåling fast rutine. Eggehvite i urinen tyder på nyresykdom, og høyt blodtrykk er både en risikofaktor og kan være tegn på slik sykdom. På ett eller annet tidspunkt vil nesten alle som har en nyresykdom få høyt blodtrykk.

ACE-hemmere kan skade ved andre sykdommer

- Ved hjertesvikt kan hjertet styrkes med medisiner. Kan nyrene styrkes på samme måte?

- Utvikling og forverring av en kronisk nyresykdom kan bremses – og her brukes de samme medisinene som brukes for å bremse hjertesykdom: betablokkere og ACE-hemmere. Har man fått diagnosen kronisk nyresvikt, bør man skaffe seg kunnskaper om sykdommen og kontrollere blodtrykk og eggehvite i urinen med jevne mellomrom. Det er ikke bare slik at høyt blodtrykk er en risikofaktor for å få nyresvikt. Syke nyrer skades også lettere av et høyt blodtrykk enn friske nyrer.

- Gjelder spesielle forholdsregler ved bruk av nyremedisiner?

- Ja, når det gjelder ACE-hemmere er det to ting som er viktig.
Det første er at ACE-hemmere beskytter nyrene og at du skal ta dem slik legen har bestemt. Det andre – og det er like viktig – er at ACE-hemmere kan forverre nyrefunksjonen hvis de brukes feilaktig, for eksempel om du har omgangssyke eller en febertilstand. I så fall skal dosen reduseres eller du skal holde opp å ta medisinen en stund. Derfor må du ha en avtale med legen din om hva du skal gjøre om du får en annen sykdom.

- Betyr det at om jeg vanligvis tåler ACE-hemmere, så tåler jeg ikke disse tablettene om jeg for eksempel får influensa?

- Ja, det betyr svært ofte det. Derfor trenger du et sikkerhetsnett rundt bruken av ACE-hemmere – og dette sikkerhetsnettet må du legge i samråd med legen din før du evt blir syk slik at du vet hvordan du skal forholde deg. 

Dialyse

- Hva innebærer dialyse?

- Dialyse er behandling med kunstig nyre, dvs. måter å fjerne avfallsstoffer fra blodet på når nyrene ikke lenger greier å gjøre jobben sin. Man blir ikke frisk av slik behandling, men nyrefunksjonen kan holdes oppe på mellom 5 og 10 prosent. Og sammen med medisiner kan man greie seg godt på det. I vårt land går ca 900 personer med kronisk nyresvikt jevnlig til dialyse. Det finnes to behandlingsmåter, hemodialyse og peritoneal dialyse. I hemodialyse ledes pasientens blod gjennom en slange til en maskin som filtrerer vekk avfallsstoffer. Deretter føres det rensede blodet tilbake til kroppen. I peritoneal dialyse (posedialyse) blir en løsning av glukose ledet gjennom et kateter inn i bukhulen. Løsningen ligger der en stund for å absorbere avfallsstoffer, og blir deretter drenert gjennom kateteret.
Posedialyse er særlig gunstig når pasienten bor langt fra sykehuset, og det kan også være fordelaktig den første tiden man trenger dialyse. Metoden krever at pasienten lærer mest mulig om sin egen sykdom, slik at man i større grad kan ta ansvar for egen behandling. Til gjengjeld vil pasienten kunne dra nytte av større fleksibilitet og mindre avhengighet av sykehuset, posene kan for eksempel tas med på reiser i bilen eller i båten.

Transplantasjon

- Når kan det bli nødvendig med nyretransplantasjon?

- Når man nærmer seg dialyse, bør nyretransplantasjon vurderes der det er mulig.  

Her i landet foretas ca 270 nyretransplantasjoner årlig, og ca 170 står på venteliste. En stor del av nyretransplantasjonene skjer ved frivillig donasjon fra nær slektning eller ektefelle. 

- Men er det ikke farlig for en frisk person å gi bort en nyre?

- Ikke utover den risikoen det er ved enhver operasjon. Man kan leve godt med en nyre. Ja, det er faktisk påvist at personer som har gitt bort en nyre, lever litt lenger enn andre.

- Fordi det er ”sunnere” å ha bare en nyre?

- Nei, sannsynligvis fordi de som får lov å gi bort en nyre i utgangspunktet er friskere enn de fleste. Man må være grundig undersøkt før man kan aksepteres som nyredonor. 

Vil du vite mer?

LNT (Landsforeningen for nyresyke og transplanterte) finner du mer om på www.lnt.no

Relaterte intervjuer/artikler:

Publisert: 2006

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook