Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Kroniske bekkensmerter

Intervju med seksjonsoverlege Unni Kirste ved gynekologisk seksjon, Haukeland Universitetssykehus.

Kroniske bekkensmerter rammer mange kvinner. Årsaken er som regel en sum av fysiske, psykiske og sosiale belastninger. Iblant er smertene medisinsk uforklarlige. - Oppsøk lege hvis smertene blir et problem, råder Unni Kirste. - Du kan bli frisk, men da må du være innstilt på å endre eventuelle skadelige mønstre i ditt liv. Både smertestillende medisiner, hormoner, kirurgi, fysioterapi og kognitiv adferdsterapi kan bli nødvendige ledd i behandlingen.

Fortvil ikke over dine bekkensmerter. Gå heller til legen og be om hjelp. Selv om årsakene kan være kompliserte, er smertene nesten aldri farlige og en god lege kan ofte finne ut hva som er i veien. Men for å få et godt resultater må du selv være åpen for at smertene også har psykiske aspekter og at en operasjon alene sjelden er løsningen.

- I de aller fleste tilfellene av kroniske bekkensmerter kommer psykiske og/eller sosiale belastninger i tillegg til en eventuell kroppslig lidelse. Skal behandlingen gi resultater må den derfor rettes både mot kroppslige, psykologiske og motoriske forhold, sier Unni Kirste. Hun var med i et team bestående av gynekolog, psykiater, psykolog og fysioterapeut som i noen år har utredet og behandlet kvinner med medisinsk uforklarlige bekkensmerter. Det vil si at det ikke er funnet kroppslig sykdom som forklarer smertene fullt ut hos noen av dem. Teamet har også sett på det som finnes av forskning rundt dette temaet. Deres konklusjon er at selv om det ennå ikke finnes en fullgod forklaring på smertene, så ligger nesten alltid flere forskjellige forhold bak.

- Store psykososiale problemer er ikke uvanlig blant disse kvinnene. Mange har betydelige vansker i parforholdet og samtidig psykiatrisk lidelse forekommer ofte. Det samme gjør overgrep og vanskjøtsel i barndommen, sier Unni Kirste. Hun understreker hvor viktig det er at alle pasientens plager og problemer sees i sammenheng, og opplyser at ingen spesifikk behandling er dokumentert som særlig effektiv. Men forskning viser at en fleksibel tilnærming fra flere vinkler kan gi gode resultater.

Symptomer

Kroniske bekkensmerter er i denne forbindelse definert som smerter som kjennes dypt i bekkenet og oppfattes som om de kommer fra genitalia. De kan være dumpe, ømmende eller intenst skjærende i en eller begge lysker og/eller tvers over bekkenet. De vil ofte forverre seg ved tunge løft og bevegelse. Smertene kan være minst plagsomme tidlig om morgenen og blir ofte utløst under samleie ved dype støt og kan da vare fra minutter til mange timer. De fleste er mest plaget i tiden mellom eggløsning og de første timene av menstruasjonen. Mange har også andre uforklarlige smerter i tillegg til bekkensmertene, som diare eller forstoppelse, oppblåst mage og hyppig vannlating.

Smerte skaper smerte

At smertene ikke er tegn på pågående sykdom eller kommer av "feil" i noe organ, er vanskelig å godta for en del pasienter. Kirste understreker at alle kroniske sykdommer også påvirker psyken, særlig når de er smertefulle, og at psykiske forhold har stor betydning ved utvikling av kroniske smerter. Nettopp fordi nervesystemet påvirkes både av fysiske og psykiske belastninger, må begge deler behandles.

- Smerter over tid tar overskuddet, gjør oss slitne, bekymret og redde. Det er viktig å være klar over at vedvarende sterke smerter kan etterlate seg hukommelsesspor i nervebanene. Opplevelsen av smerte blir lagret i sentralnervesystemet og fører på en eller annen måte til varig endring i smertesignaliseringen. Det gjør at pasienten ved minimal stimulering, lenge etter at sykdom eller skade er over, kan oppleve samme type smerte som hun tidligere har opplevd ved kraftig stimulering. Jo flere smerteopplevelser hun har hatt, desto mindre skal det til for at smertene kommer.

- Hender det at pasientene ikke vil godta dette?

- Enkelte tror at operasjon er det eneste som hjelper og vil ikke høre snakk om nerver. Antydningen om at det kan være noe psykisk oppleves som bagatellisering av smertene og at smertene ikke er reelle. Selvsagt er smertene reelle. Men nervene som har endret mønster befinner seg i hjernen og ryggmargen og kan ikke fjernes med kniven. De som ikke vil ta det inn over seg kommer ingen vei.

Fysiske årsaker

Smertene har ofte en bakgrunn i en eller som regel flere kroppslige (somatiske) sykdomsepisoder. Bekkenløsning i forbindelse med en fødsel kan være en grunn. Selve bekkenløsningen går over etter fødselen, men har den vært svært smertefull, kan kroppen ha reagert med å stramme musklene for å beskytte mot smertene. Tiden etter fødselen med nattevåk og amming kan være en kjempebelastning. Det hele blir en ond spiral med feil- og overbelastning som kan ende opp som et muskelsmertesyndrom.

Arr og sammenvoksninger i bukhinnen er ofte en forverrende faktor. Slike arr kan være en følge av livmorslimhinne som har vokst utenfor livmorhulen (endometriose), gjennomgått kirurgi eller tidligere egglederbetennelse (salpingitt). Cyster i eggstokkene (egglederne) kan av og til gi smerter, og dårlig tilbakestrømming av blod gjennom bekkenets vener (venøs stase) ser ut til å ha betydning. Gjentatte urinveisinfeksjoner kan også bidra.

Psykiatriske lidelser som angst, depresjon osv. kan også være en del av pasientens liv. Men om angsten kommer av smertene eller omvendt er legene ikke sikre på.

Tidlig behandling

Det er mest hensiktsmessig å sette i gang behandling på et tidlig tidspunkt. Derfor bør du gå til lege så snart du får problemer med smerter i bekkenet. En god allmennpraktiker vil ofte kunne gi den nødvendig hjelp.

En del av behandlingen er en grundig gynekologisk undersøkelse for å finne ut hvor smerten blir utløst og utelukke eventuelle sykdommer i underlivet. Hvordan smertene varierer og hva som utløser dem må også klarlegges. Enkelte kan trenge henvisning til spesialist for å utelukke farlige lidelser som kreft i tarmen osv. Psykiske lidelser må diagnostiseres og behandles.

Hormoner som opphever menstruasjonssyklusen eller kirurgi som fjerner angrepne områder kan bedre smerten hos kvinner med endometriose. Ellers gir operasjoner ofte skuffende dårlige resultater.

- Tross alle undersøkelser, hender det ofte at det ikke blir funnet noen fysisk årsak. Smertene blir da å regne som "for tiden" medisinsk uforklarlige, sier Kirste, men legger til at det går an å bli kvitt dem. - Det kommer an på egen evne til endring.

- Hva slags endring snakker du da om?

- Det kan være alt fra å senke takten i hverdagslivet til å skifte jobb eller partner. Smertestillende medisiner kan bli nødvendig for noen for at de skal få overskudd til å gjøre de nødvendige endringer i livet sitt. Kognitiv atferdsterapi for å redusere pågående stress og belastninger kan også bli aktuelt. Min egen erfaring er at fysioterapi (mensendieck) med øvelser rettet mot smertefulle muskelspenninger, kroppsholdning, bevegelses- og pustemønstre er en god tilleggsbehandling, sier Kirste. Men hun legger til at å endre vaner er vanskelig.

- Måten vi bruker kroppen på har vi fått med oss fra barndommen. Å endre skadelige mønstre er ikke enkelt, men en flink fysioterapeut kan utrette mye.

- Er kroniske bekkensmerter mulig å forebygge?

- Det måtte være ved å leve et godt liv slik at man utvikler et godt og nært forhold til kropp og muskler. Men det er jo ikke alltid like enkelt. Kvinner som ender opp med kroniske bekkensmerter er ofte sterke og tåler mye av sine omgivelser. De er vant til å strekke seg langt og ikke gi opp. For dem er det viktig å få hjelp til å erkjenne problemene, til å innse at om et slag eller to er tapt er de verd like mye som mennesker og at livet kan leves godt på andre måter enn de har gjort hittil. Det har faktisk hendt at kvinner er blitt kvitt smertene ganske enkelt ved å kvitte seg med en partner som har dominert deres liv, sier Unni Kirste.

Relaterte intervjuer/artikler:


Oppdatert: 2006

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook