Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Kroniske ryggsmerter

Kroniske ryggsmerter er sjelden livsfarlige. Desto viktigere er det å være oppmerksom på de to unntakene: Kreft i ryggmargen og bakteriell betennelse i ryggskivene. De fleste ryggsmerter kan lindres med behandling eller operasjon. Egeninnsats i form av aktivitet og trening er viktig. Passivitet svekker muskelstyrken og gjør den vonde ryggen enda vondere, sier avdelingsoverlege Peer Staff ved fysikalsk medisinsk avdeling på Ullevål sykehus.

Kronisk vonde rygger er et stort helseproblem og en av de hyppigste årsakene til sykefravær og uførepensjon. Selv om smertene kan være sterke, er de sjelden farlige. De eneste unntakene er ondartet kreft med spredning til ryggmargen og bakteriell betennelse i en eller flere skiver som følge av en operasjon. Begge disse tilstandene må raskt til behandling.

Når en akutt ryggsmerte ikke har gått over i løpet av to - tre måneder, blir den betegnet som kronisk. I de fleste tilfellene skyldes plagene slitasje, sykdom og skader. Diffuse smerter som ikke lar seg forklare, utgjør også en stor gruppe.

- Gå alltid til legen med kroniske ryggsmerter for å få en diagnose som utelukker alvorlige sykdommer, råder dr. Peer Staff.

En rekke andre sykdommer som ikke har noe med ryggen å gjøre, kan også ha ryggsmerter som symptom. Blant annet bakovervendt livmor, endometriose, prostatakreft, brystkreft og sykdom i buken. Legen kan dessuten gi deg mosjonsråd, henvisning til annet helsepersonell og eventuelt medikamenter som kan lette plagene. Og ikke minst fortelle deg hva som egentlig skjer i ryggen og dermed minske frykten for at smertene er farlig. Er du snill mot ryggen din opp gjennom livet, lar være å belaste den feil og sørger for å leve et aktivt liv kan du sannsynligvis forebygge mange av plagene. Har du først fått en kronisk rygglidelse, er det enda viktigere å passe på: mosjonere jevnlig, bruke gode sko, ha en god arbeidsstol, ikke bøye ryggen når du løfter tungt osv.

Slitasje

Slitasje i ryggen er en del av den naturlige aldringen. Kronisk lumbago er en velkjent lidelse som kan skyldes at svekkede bruskskiver i ryggraden har begynt å lekke. Dette irriterer nervene rundt skivenes ytterkant og fører til muskelstramninger og smerte. Diagnosen er vanskelig å få bekreftet fordi lekkasjen ikke vises på røntgenbilde. Smertene forsterkes i visse stillinger og ved enkelte bevegelser (stillings- og bevegelsesrelatert smerte). Dersom problemene varer lenge kan det bli aktuelt med operasjon.

- Slike operasjoner har vært en omdiskutert metode fordi inngrepet må foretas uten at man har funnet noe galt, opplyser Peer Staff.

For å stabilisere ryggen sørger naturen for å bygge på nytt benvev rundt det gamle. Dette kan blant annet før til at spinalkanalen eller kanalen der nerven går ut blir trangere. Noen ganger blir den for trang så nerven kommer i beknip og musklene rundt blir stive og smertefulle. Tilstanden kalles rescess- eller spinal stenose. Smerter i rygg og ben, særlig ved gange, er vanlig. Å sitte med krum rygg gir best avlastning. Spinal stenose er opphavet til gammelmannsholdningen med bøyd rygg. I dag behandles slike trangheter med operasjon som lager bedre plass. Dersom ryggproblemer med samme symptomer går igjen i familien kan det hende at kanalene fra naturens side er for trange.

Løsning av ryggbuen som gjør at virvlene glir i forhold til hverandre (spondylolisthese) er en spesiell sykdom. En ganske hyppig tilstand, men den gjør ikke så ofte vondt. Ved smerter kan tilstanden behandles både konservativt eller ved operasjon.

Skjevhet i ryggraden (scoliose) er en vekstbetinget tilstand som utvikler seg i oppveksten. Ryggraden kan bli både s-formet og rotert. Kommer den skjeve veksten ut av kontroll blir den gjerne oppdaget av skolelegen og operert i ung alder. Men lettere tilfeller som ikke blir oppdaget før man er utvokst, er det ikke mer å gjøre med. Vedkommende vil alltid ha en ubalanse i muskulaturen som fører til at noen muskler må jobbe mer enn andre og gir smerte på grunn av tretthet. Korsett kan gi avlasting.

De udefinerbare

Ikke alle ryggsmerter har en konkret og biologisk årsak. En stor del av de kroniske plagene er uspesifikke og subjektive muskelsmerter hvor man ikke kan påvise noe kroppslig galt. Smertene kan være svært sterke og er ofte ledsaget av stor tretthet, søvnforstyrrelser, konsentrasjonssvikt og mangel på energi.

- Helseplager av denne typen har både psykososiale og biologiske årsaker. I dag er alle enige i at de er en realitet og at de kan behandles. Men konvensjonell medisinsk behandling virker ikke; tvert imot kan den føre til forverring av tilstanden. Smertene henger sammen med belastninger, men farges også av den enkeltes personlighet og evne til mestring. For å forstå dem må legen være villig til å ha et helhetlig syn på pasienten som omfatter både kropp, følelser, tanker og handling. Pasienten må også være villig til å se at problemene ikke utelukkende har fysiske årsaker, sier dr. Staff. Han understreker også at det er viktig å kalle smerter uten kroppslige funn for helseplager: - Det er et tankekors å kalle slike smerter sykdom så lenge vi ikke er sikre på at det er det. Sykdomsbetegnelsen i seg selv kan bli et hinder for at pasienten kan bli bra.

- Hva slags behandling er nødvendig?

- Aller først må legen foreta en helhetlig undersøkelse som avdekker både fysiske og psykososiale årsaker. Det hender at smertene skyldes rent psykiske lidelser som panikkangst, depresjon etc. Dernest er det viktig å finne flest mulig av faktorene som har ført til problemene. Hvis pasienten har mange psykososiale risikofaktorer kan kognitiv adferdsrettet behandling gi resultater. Behandlingen går ut på funksjonell gjenoppbygging av bevegelighet, utholdenhet, koordinasjon, avspenning og styrke, samt å endre adferd, forståelse og tenkemåte. Virkemidlene er trening i gruppe, informasjon, samtale i gruppe og individuelt. Gruppetreningen og samtalene har til hensikt å flytte pasienten fra en passiv tilværelse til et aktivt liv, både fysisk, psykisk, arbeidsmessig og sosialt, forteller Staff. Helt fri fra smerter kan han ikke love at noen blir med slik behandling, men prognosen er god. Selv om mange fortsetter å ha en del plager, synes de ikke lenger å spille like vesentlig rolle for livskvalitet og funksjonsevne.

Benskjørhet

Avkalkning av skjelettet skjer gradvis opp mot alderdommen. Hos kvinner skyter prosessen fart etter overgangsalderen når produksjonen av østrogen tar slutt. Menn har et jevnt bentap opp gjennom hele livet. En av konsekvensene er at ryggraden blir skjør og utsettes for mange små brudd. Bruddene fører ofte til sterke og kroniske ryggsmerter. De viktigste risikofaktorene er lav kroppsvekt, et stillesittende liv, røyking, alkohol og (hos kvinner) tidlig overgangsalder og ingen fødsler. Langvarig bruk av kortisonpreparater på grunn av andre sykdommer utgjør også en risiko, samt å spise for lite. Særlig er mangel på vitamin D uheldig. Sannsynligvis har også arvede faktorer betydning.

Benskjørhet kan forebygges og til en viss grad stoppes, blant annet ved regelmessig trening og et kosthold som gir en sterk benmasse (tilstrekkelig kalk og vitamin D). Kvinner kan få tilført østrogen etter overgangsalderen. Selvsagt bør røyken stumpes. Er du i ferd med å utvikle benskjørhet, kan du få benmassen målt.

God ergonomi har betydning

Stol som gir god støtte, variasjon i sittestilling og å bevege seg så ofte som mulig er gode hverdagsregler både for personer som har kroniske ryggsmerter og for dem som vil forebygge. Har du en stillesittende jobb bør du sørge for å innrede kontoret ditt slik at du må reise deg opp for å hente papirer, ta telefonen, sende faks osv. Å gjøre alt så lettvint så du bare kan sitte der er å gjøre ryggen en bjørnetjeneste.

Ved tunge løft er det viktig at du belaster ryggen riktig. Hold gjenstanden tett inntil kroppen og bøy knærne istedenfor ryggen. To måter å bøye seg på:

  • Stå bredbent og bøy knærne slik at de dekker over føtter og tær. Støtt den ene hånden på låret.
  • Stå med det ene benet et skritt foran det andre. Bøy begge knær og manøvrer ryggen rett fremover til magen møter låret. Støtt en hånd på låret.

Regelmessig og variert trening

Alle eksperter er enige om at aktivitet og trening i passende doser er positivt. 99 prosent av alle ryggpasienter kan trene, også etter en operasjon. Passivitet gjør at musklene forfaller. Dette kan føre deg inn i en smertesirkel med større spenninger, mer smerte og enda større passivitet.

- Å gi spesifikke råd er vanskelig fordi ryggvondt kan ha så ulike grunner. Enhver må finne ut hva som passer best, sier Peer Staff. Han anbefaler generelle aktiviteter uten for stor trykkbelastning på ryggen: sykle, svømme eller ganske enkelt gå tur (helst i ulendt terreng). En halv times tid daglig er passe. For å få treningseffekt må du bli lett andpusten og svett. Å gå til jobben istedenfor å kjøre er utmerket trening. Men husk at ved gange på asfalt må skoene være ekstra gode med støtdempende såle. Jogging på hardt underlag anbefales vanligvis ikke for ryggpasienter, men for enkelte kan det være et bra alternativ å småjogge på mykt underlag og med gode sko. Styrkeøvelser for hele kroppen anbefales også fordi en sterk kropp gir bedre balanse og koordinasjon og økt toleranse for hverdagens belastninger. Sterke benmuskler gjør det for eksempel lettere å bøye seg riktig.

Publisert: 2005

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook