Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Hva skjer med kroppen når du slutter å røyke?

Avdelingsoverlege Tor Ole Klemsdal, Avdeling for preventiv kardiologi ved Ullevål universitetssykehus, intervjuet av Eva Fosse

At det er helseskadelig å røyke, er vel alle klar over. Men hva skjer med kroppen din når du slutter å røyke? Avdelingsoverlege Tor Ole Klemsdal lover at det vil skje mange positive forandringer til beste for deg og helsen din. Men han underslår ikke at du vil få noen negative opplevelser.

Uten røyk får du bedre luktesans og smaksans. Maten smaker bedre og det øker apetitten. Dessuten: Nikotin øker stoffskiftet. Det var unormalt høyt da du røkte.

- De først 30 dagene vil de fleste røykeslutterne øke kaloriinntaket, vanligvis med opptil 400 kalorier i døgnet. En vektøkning på tre til fem kilo er vanlig, konstaterer Klemsdal. Hans gode råd er at du må være på vakt mot vektøkningen. - Ikke slipp kiloene løs. Hvis du har lyst til å putte noe i munnen, kan du ta en sukkerfri pastill eller litt frukt og grønt. Gå en tur hvis du blir rastløs, anbefaler overlegen. Røykeslutt setter krav til deg. Du bør både endre dine kostholdsvaner og mosjonere mer. Derfor er det lurt at hjernen din er psyket opp før du stumper røyken for godt. - Forbered deg i god tid. Sett en dato, helst en vanlig hverdag, for når du skal slutte å røyke. Da vil du stå sterkere rustet til belastningen.

Det første gode tegn

- Kort tid etter røykeslutt, får du de første, positive signaler fra kroppen din. Pulsen og blodtrykket vil synke etter bare 20 minutter. Og hvis du har hatt problem med frosne hender og føtter, vil du raskt merke at det blir lettere å holde varmen. Forklaringen er at røyking snevrer blodårene. Det er mest merkbart på utsatte steder som hender og føtter. Kort tid etter at du har tatt din siste røyk, blir blodårene utvidet slik at det varmende blodet får friere passasje til dine kuldeutsatte lemmer. Lengre tid tar det å få bedre blodomløp i bena. De som har trange blodårer i beina, såkalte røykebein, vil oppleve at det utvikles nye blodårer når de har stumpet røyken. Men det krever at de går mye.

Blodet

- Etter åtte timer er kullosmengden i blodet redusert. Kullos binder seg til de røde blodlegemene og fortrenger surstoffet i blodet. Det fører til at cellene hos røykere ikke får det surstoffet de burde ha. Dette er noe av forklaringen på at blodprosenten blir høyere enn normalt når du røyker. Mange tror det er fint å ha høy blodprosent. Men det er ikke sunt, for det gjør blodet seigt og tykt og øker risikoen for blodpropp. Uten røyk vil blodprosenten etter hvert bli redusert til det normale, opplyser Klemsdal.

- Positivt for kroppen din er det også at det gode kolesterol vil øke og det onde kolesterol og fibrinogen, som danner blodpropp, vil bli redusert etter noen uker uten røyk Du har minsket risikoen for hjerteinfarkt og blodpropp etter bare et døgn som røykfri. Og etter et år er risikoen halvert.

Luftveiene

- Etter en uke uten røyk blir det lettere å trekke pusten. Og etter to til tre måneder er lungekapasiteten økt med 30 prosent.

Klemsdal konstaterer at noen vil få problemer med mye slim i en overgangsfase. Røykingen har snørt av blodårene. Når blodårene fungerer normalt igjen, blir det en overreaksjon av slimproduksjonen. Men det problemet forsvinner etter noen uker.

Astma-pasienter vil oppleve færre symptomer når de har stumpet røyken. Noen kan til og med slutte med astmamedisin. For KOLS-pasienter kan reduksjonen av lungefunksjonen bremses når de slutter å røyke. Men den tapte lungefunksjonen kan dessverre ikke gjenvinnes.

Psykiske problemer

- Hvis du tidligere er behandlet for depresjon, er det en risiko for at denne lidelsen kan blusse opp hvis du slutter å røyke. Det er et psykisk press å slutte å røyke etter mange år. Søk din lege dersom du opplever depresjonsplager, så kan dere diskutere hvordan problemet bør takles, og hvorvidt medikamentell behandling kan være gunstig, anbefaler Klemsdal. - Legemiddelet som nedsetter lysten på røyk og reduserer abstinensproblemer, Zyban, kan ikke brukes av pasienter med krampetendens eller brukere av antidepressive legemidler.

Det positive

Flere undersøkelser bekrefter at de fleste som har sluttet å røyke, har mange positive opplevelser:

Bedre luktesans. Bedre smakssans. Maten smaker bedre. Mindre behov for salt og sukker. Bedre tannhelse. Friskere pust. Tåler alkohol bedre. Fri fra slaveriet. Kan oppholde seg alle steder, slipper å sjekke om det er røykeforbud. Stolthet. Seiersfølelse. Positiv respons fra familien – får ros av barn som har mast på røykeslutt. Bedre tid. Sparer penger.

Fint er det for huden at du stumper røyken. Røyking øker rynketendensen. Ved røykeslutt vil utviklingen av rynker stoppe opp, men de rynkene du allerede har fått forsvinner kanskje ikke. Positivt er det også at risikoen for å bli rammet av diabetes er lavere hos ikke-røykere. Muligens skyldes dette at vevenes blodtilførsel er bedre, slik at blodet får levert sitt sukker til cellene som trenger drivstoff. Men en betydelig vektøkning etter røykeslutt er ugunstig for blodsukkernivået.

Risikoen for kreft blir langsomt redusert. Etter fem år er risikoen halvert.

Det negative

Det er viktig å være realistisk når røykere blir oppfordret til å stumpe røyken. For det vil ikke skje mirakler og det kan ta noe tid før røykeren vil merke de positive signalene.

Symptomene du kan oppleve er nervøsitet, rastløshet, stress, søvnproblemer og problemer med konsentrasjonen.
Abstinensproblemene kan dempes med røykeerstatning (nikotinprodukter) og legemiddelet Zyban, som fås på resept.

– Behovet for disse hjelpemidlene vil variere mye fra person til person. Søk lege eller annet helsepersonell. Det er mange som gjerne vil gi hjelp og psykisk støtte, understreker overlege Tor Ole Klemsdal til slutt.

Relaterte intervjuer/artikler:

Publisert: 11.05.04

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook