Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Eksem, mageknip og diaré hos barn kan skyldes kumelks-allergi

Kumelks-allergi er den vanligste formen for matallergi hos små barn. Vi regner med at 20 prosent av alle de barna som er rammet av kolikkplager er allergiske mot kumelk. Her i Norge har omtrent 2 prosent av alle barn kumelk- allergi. Vanlige reaksjoner på kumelks-allergi er småbarnseksem, elveblest og mage-/tarmproblemer. - Men heldigvis vokser de aller fleste av seg denne allergien, sier professor i barneallergologi, Sten Dreborg. - Allerede i treårs-alderen er 90 prosent av barna kvitt sine plager og i ungdomsalderen er problemet forsvinnende lite. Vi regner med at bare 0.02 prosent av den voksne befolkningen er rammet av melkeallergi.

Laktoseintoleranse er en form for overømfintlighet hvor barnet reagerer på melkesukkeret i melken med symptomer som mageknip og diaré. Også ved kumelks-allergi er det vanlig med mageknip og diaré. Allikevel er det snakk om to helt forskjellige sykdommer. Ved kumelks-allergi reagerer man ikke på melkesukkeret, men på eggehvitestoffene i melken. Med andre ord på proteinene. Også årsakssammenhengen er forskjellig. Mens laktoseintoleranse er en tarmsykdom, er kumelks-allergi en immunologisk sykdom. Ved laktoseintoleranse kan tarmen ikke fordøye melkesukkeret. Det reagerer og gir mageplager. Ved kumelks-allergi er det immunforsvaret vårt som reagerer. Det angriper proteiner i melken som det oppfatter som farlige.

- Hva er det som skjer når barnet reagerer på kumelk?

- Når det lille kumelk-proteinet kommer ned i tarmen, kommer det i kontakt med tarmslimhinnen hvor det finnes noen celler som kalles «masteceller». Dette er en type celler som også finnes i huden og lungene våre. På overflaten av disse mastecellene sitter det IgE-antistoffer mot kumelk. Når to slike IgE-antistoffer treffer på proteinene, utsondrer de mastcellen histamin og en del liknende stoffer som forårsaker en allergisk reaksjon. Det lille kumelk-proteinet kan også nå ut til huden slik at allergikeren i stedet får eksem og elveblest. En sjelden gang kommer det også ut til lungene, og da kan reaksjonen bli astmatisk besvær, opplyser Sten Dreborg.

Han er utdannet barneallergolog. Det vil si at han har spesialisert seg på allergier, da særlig hos barn.

For det er særlig barn som er allergiske, sier han. - I voksen alder er de aller fleste blitt kvitt sin allergi mot kumelk. Dette er de vanligste allergiene blant små barn. Det er mye forskning på kumelk-allergi, både i Sverige, Danmark og England. Her undersøker man hvorfor barn blir allergiske mot kumelk, hva det egentlig er som skjer og hva som er årsakene til kumelk-allergien.

Arvelig disposisjon

- Hvem er det som først og fremst blir rammet av melkeallergi?

- Det er i første rekke ganske små barn, og som oftest gutter. I voksen alder er det flest kvinner som er rammet av allergi. De fleste som får kumelks-allergi, debuterer gjerne veldig tidlig. Stort sett i tidlig spedbarnsalder: Fra to-månedersalderen frem til seks-månedersalderen. Dette skyldes at de får kumelk indirekte gjennom morsmelken fordi moren drikker melk - eller direkte, ved at barnet selv spiser eller drikker melkeprodukter. Får barnet ditt sterkt spedbarnseksem, dreier det seg ofte om kumelks-allergi. I slike tilfeller anbefales det at moren kutter ut alle kumelk-produkter mens hun ammer barnet og at hun siden unngår å gi barnet noen form for melkeprodukter. Dette er den beste måten å behandle kumelks-allergi på.

- Er kumelks-allergi arvelig?

- Når det gjelder melkeallergi, og også all annen allergi, er det en sterk arvelig komponent til stede slik at risikoen for at barnet får allergi øker hvis foreldre eller søsken er allergiske. Dette behøver ikke nødvendigvis være mot melk. Det kan også være mot andre typer matvarer og stoffer som midd, pollen, dyrehår eller muggsopp. Det man arver er selve disposisjonen for å bli allergisk. Men i de tilfeller der både mor og far er sterkt allergiske, vil barnet være utsatt for dobbelt-arvelighet. I slike tilfeller er risikoen særlig stor for at barnet kan bli rammet av kumelks-allergi. Da er det viktig at det ikke får i seg kumelk, egg eller fisk i løpet av det første leveåret. Også når en av foreldrene og en bror eller søster er rammet av allergiske plager, øker risikoen for andre barn betydelig.

Eksem-vanligste reaksjon

- Hvilke plager kan barnet få?

- Det aller vanligste symptomet på kumels-allergi er spedbarns-eksem (atopisk eksem). Det arter seg slik at barnet får tørr, kløende hud. I spedbarnsalderen ser man ofte at barnet får røde små nupper i ansiktet, eventuelt vannholdige blemmer og væsking. Etter hvert kan utslettet også komme på magen, ryggen, armene og bena. Noen får også elveblest, en hudlidelse som minner om eksem, men som resulterer i vabler på forskjellige deler av kroppen. De barna som har mye eksem, reagerer som oftest både på kumelk og egg. Ved siden av eksem, ser vi at mange barn også får mageknip og diaré. Vi regner med at omlag 20 prosent av de barna som opplever den såkalte «tremåneders-kolikken», egentlig lider av kumelks-allergi. I voksen alder er eksem det vanligste symptomet mens astma og høysnue ikke tiltar med alderen.

- Når bør foreldrene søke lege?

- Hvis spedbarnet er sterkt plaget av eksem eller har mye diaré og mageknip, bør man ta kontakt med lege for å få stilt diagnose. Legen vil da ta en prikktest i huden for å se om barnet reagerer allergisk. Resulterer dette i en vable i huden, viser dette at prikktesten er positiv. Da er det ganske sikkert kumelk-allergi som er årsak til plagene. I slike tilfeller bør man fjerne kumelken fra kostholdet en stund og iakta symptomene ( «eliminasjon»). Blir barnet bra eller har det fremdeles kløe og eksem? Hvis man fremdeles er usikker, kan man gi barnet kumelk for å se hva som skjer. Dette kalles for å «provosere». Når man provoserer med matvarer, er det viktig at det er en lege til stede i tilfelle barnet skulle få kraftige reaksjoner. Når barnet blir eldre, er det ikke sikkert det er melke-allergi barnet lider av. Da kan det også være andre allergier, som for eksempel eggeallergi, dyre-og middallergi. Eksem uten allergisk årsak ses oftest hos eldre barn og voksne.

- Hender det at legen forveksler kumelk-allergi med lactose-intoleranse?

- Ja, det kan hende. Dersom prikktesten er positiv, er det temmelig sikkert tale om allergi. Men er testen negativ, må man vurdere om det virkelig dreier seg om kumelk-allergi eller om det i stedet kan være lactose-intoleranse barnet lider av. Disse to tilstandene forveksles ofte, hvilket ikke er så rart. Symptomene kan være nøyaktig de samme: mageknip og diaré. Men det er også andre måter å finne ut dette på. Det er stor forskjell på de dosene med kumelk allergikere og de som lider av lactose-intoleranse, tåler. Når det dreier seg om kumelk-allergi, skal det hos mange bare en meget liten mengde melk til før barnet reagerer. Ofte kan små spor av kumelk i en matvare være tilstrekkelig til å fremkalle sterk diaré, eksem - eller i verste tilfelle anafylaktisk sjokk eller astma-anfall. Ved lactose-intoleranse tåles imidlertid mye større doser. Ofte kan barnet drikke et halvt glass melk uten å få reaksjoner - og det tåler også en del andre melkeprodukter som lactose-redusert melk, surnet melk (inntil 4 dl om dagen), gul ost og natur-yougert. En kumelk-allergiker må holde seg helt borte fra alle melkeprodukter. Dette gjelder særlig for dem med sterk allergi overfor kumelk.

Behandling: Å unngå kumelk

- Hvordan behandles kumelks-allergi?

- Den eneste form for behandling er å unngå alle former for kumelk-produkter. Dette er ikke så lett, da svært mange matvarer inneholder kumelk. Det kan også være spor av kumelk i mange produkter, så her må man være på vakt. Det beste er derfor å ta kontakt med en klinisk ernæringsfysiolog som kan være behjelpelig med å legge om kostholdet. Det er viktig at man setter sammen et kosthold som sikrer barnet de viktigste næringsstoffene. Et av næringsstoffene i melken er, som mange vet, kalk. Den som ikke kan drikke melk, må derfor få i seg kalk på andre måter. For eksempel gjennom brokkoli, grønnkål, spinat, andre typer grønnsaker, bær, soyamel, brød, kjøtt og rosiner, og de fleste barna trenger kalktabletter i tillegg. De må også få i seg D-vitaminer. Disse finnes i tran, fet fisk, i fiskelever, i enkelte typer margarin og i smør samt melkeerstatninger. I Norge anbefales det å ta tran i vinterhalvåret.

Det finnes også en rekke melkeerstatninger som barnet kan tåle. De er basert på hydrolysert melkeprotein (Nutramigen, Pregestimil, Profylac). Eventuell kan også hydrolysert soyaprotein (Soyasemp, Pepdite, Prosobee) benyttes. Disse produktene kan fåes på apotek. Utgiftene til melkeerstatninger kan dekkes av trygdekontoret etter søknad fra lege.

- Heldigvis er kumelk-allergi en type allergi som ganske snart går over, sier Sten Dreborg. - Av den grunn anbefaler vi alltid at barnet testes på nytt en gang i halvåret. Da prikktester man først barnet. Om reaksjonen er blitt mindre, gir man barnet kumelk i økende dose under legetilsyn for å se om det er begynt å tåle det. Men ofte opplever vi at mange barn med kumelks-allergi, som egentlig ikke skal innta melk, allikevel får i seg melk. Dette kan skje ved en glipp i barnehagen eller på besøk hjemme hos venner eller venninner. Og så viser det seg kanskje at barnet tåler litt melk likevel innen denne testen er utført. Noen ganger gir slike ufrivillige inntak av kumelk anafylaktisk sjokk som er en livstruende tilstand. For de barna som er veldig hardt rammet av kumelks-allergi, anbefaler vi å anskaffe adrenalin. Dette er et middel som skal brukes hvor barnet, etter å ha inntatt melk, får alvorlige reaksjoner som anafylaktisk sjokk. Heldigvis forekommer dette svært sjelden. De aller fleste vokser av seg kumelks-allergien, og i løpet av tenårene er så godt som alle friske.

Intervjuer: Marianne Næss

Publisert: 2005

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook