Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Kvinner og epilepsi

Overlege Erik Taubøll intervjuet av Gudrun Vinsrygg

Kvinner med epilepsi opplever en rekke spesielle problemer knyttet til sin sykdom, både når det gjelder pubertet, menstruasjon, seksualitet, prevensjon, graviditet og fødsel – og overgangsalder. Det er viktig å skaffe seg kunnskap om disse vanskelighetene slik at man kan få akkurat den hjelpen man trenger.

Epilepsi er ikke en, men mange forskjellige hjernesykdommer med ulike årsaker. Felles for disse lidelsene er en tendens til anfall med utgangspunkt i hjernen. Anfallene kan variere fra korte episoder der pasienten er helt bevisst, men bare kjenner lette rykninger i en hånd eller fot eller får en rar følelse i kroppen - til store krampeanfall.

- Ca. 30 000 personer i Norge har epilepsi, omtrent like mange kvinner som menn, sier Erik Taubøll, overlege ved Nevrologisk avdeling, Rikshospitalet. - Men kvinner får vanligvis større problemer med sykdommen og de får andre bivirkninger av medisinene sine enn menn. Det er først og fremst hormoner som skaper problemer for kvinnene. Hormonforandringer i puberteten gir ofte endringer i sykdomsbildet hos jenter med epilepsi. Omtrent halvparten får flere eller færre anfall eller anfallene forandrer seg, samtidig som sykdommen ofte begynner i disse årene. Hos noen blir det en sammenheng mellom anfallfrekvens og faser av menssyklusen, de fleste opplever økt forekomst like før og under de første dagene av mensen.

Bivirkninger av epilepsimedisiner

Årsakene til dette er sammensatte. For det første vil epilepsien påvirke hormonbalansen og kan lage forstyrrelser som fører til uregelmessig eggløsning og uregelmessige menstruasjoner. For det andre kan epilepsimedisin forstyrre hormonbalansen og blant annet føre til såkalt polycystisk ovariesyndrom eller PCOS (en samling symptomer med kronisk overproduksjon av det mannlige kjønnshormonet testosteron som fellesnevner – noe som bl.a. kan gi uregelmessige menstruasjoner, økt kroppsbehåring, overvekt og økt antall cyster i eggstokkene). For det tredje kan stresset med å leve med epilepsi kunne medvirke til menstruasjonsproblemer.

- Kan epilepsimedisiner ha andre bivirkninger også?

- Noen kan gi hårtap og vektreduksjon, kviser, grovere ansiktstrekk og tannkjøttfortykkelse. Snakk med legen din om du opplever slike forandringer. Det finnes mange valgmuligheter når det gjelder antiepileptika, og det er ofte mulig å finne et alternativt preparat om slike bivirkninger skulle bli problematiske.

Uregelmessige menstruasjoner

Balansen mellom de to kvinnelige kjønnshormonene østrogen og progesteron veksler i løpet av menssyklusen. Like før mensen faller mengden både av østrogen og progesteron. Men fordi progesteron-fallet kan gå raskt og bli ganske uttalt, får mange i denne fasen likevel en østrogen-overvekt. Balansen mellom østrogen og progesteron forstyrres altså slik at østrogen får overtaket i denne fasen rett før mensen. Østrogen har vist seg å virke anfallfremkallende mens progesteron har en helt motsatt effekt og er anfalldempende. Derfor får mange kvinner økt forekomst av anfall rett før mens. Man har forsøkt å behandle dette ved å gi progesterontilskudd og også antiøstrogen før mensen, noe som synes å dempe anfallhyppigheten. Også tilleggsmedikament av valiumtypen benzodiazepiner har vist seg virksomt.

- Kan p-piller gi færre anfall?

- Nei, p-piller har ingen dokumentert virkning på anfallsfrekvensen. De vanlige p-pillene gir heller ikke alltid tilstrekkelig beskyttelse til kvinner med epilepsi. En del av de mest brukte medisinene mot epilepsi hemmer virkningen av pillen, og et tegn på dette er gjennombruddblødning. I så fall må man skifte til en pille med mer østrogen eller til et annet prevensjonsmiddel.

- Kan kvinner med epilepsi bruke p-sprøyte, hormonspiral (som avgir gestagen) eller p-ring?

- P-sprøyte kan være gunstig, men til kvinner med epilepsi må de gis med kortere mellomrom enn vanlig. Spiral kan brukes. P-ring anbefales ikke fordi hormoninnholdet er så lavt at vi ikke vet om den gir god nok beskyttelse til kvinner som bruker enkelte typer epilepsimedisiner. Samtidig har vi svært liten erfaring med den.

- Hva med angrepillen?

- Angrepillen kan brukes av kvinner med epilepsi på linje med alle andre.

Dårligere sex?

Undersøkelser har vist at kvinner med epilepsi har litt høyere forekomst av ulike seksuelle problemer enn andre; redusert lyst og problemer med å bli opphisset og få orgasme. Årsakene kan være mange. Epilepsien kan tenkes å påvirke sexlivet på grunn av aktivering av spesielle områder i hjernen som har med seksuell aktivitet og hormoner å gjøre. Bl.a. er det vist at kvinner med epilepsier som har utgangspunkt i bestemte områder i hjernen har øket forekomt av seksuelle problem. Bruken av epilepsimedisiner kan også ha en negativ virkning – samtidig som de virker positivt fordi de demper anfallshyppigheten. Men alt i alt er det nok psykiske faktorer som er den viktigste grunnen.

- Kan man få anfall mens man har sex?

- Det er uhyre sjeldent. Men mange er engstelige for å ha sex av frykt for anfall. Dette demper lysten og hemmer mange epilepsipasienters sexliv i betydelig grad.

Svangerskap og fødsel

De fleste kvinner med epilepsi gjennomfører normale svangerskap og fødsler og får friske barn, men svangerskapet innebærer litt flere risikomomenter enn for andre kvinner. Kvinner med epilepsi får færre barn enn gjennomsnittet – noe som kan skyldes de hormonelle forandringene både sykdommen og medisinene kan medføre, eller at man velger å ikke få barn. Visse midler mot epilepsi øker risikoen for ulike skader på barnet. Nevralrørsdefekt (åpen ryggmarg) er blant disse.

- Er epileptiske anfall under svangerskapet farlig for det ufødte barnet?

- Små anfall er ikke farlig, men kraftige anfall de tre første månedene kan skade barnet. Store krampeanfall er farlige både for mor og barn.

- Kan barnet arve foreldrenes epilepsi?

- Epilepsi kan ha mange årsaker, og om barnet skal arve mors eller fars epilepsi beror på hvilken epilepsitype det er snakk om. Er det mange i familien som har epilepsi, er risikoen øket. Men i de aller fleste tilfeller er det lite sannsynlig at barnet arver sykdommen. Det blir stadig tryggere for kvinner med epilepsi å få barn. De siste årene har komplikasjonsratene for disse kvinnene nærmet seg ratene for befolkningen ellers.

Overgangsalderen

- Hva skjer når man kommer i overgangsalderen og hormonbalansen forandres?

- Det ser ut til at epilepsi kan fremskynde overgangsalderen. To undersøkelser viser at kvinner med epilepsi kommer tidligere i overgangsalderen enn andre kvinner. I overgangsalderen avtar både østrogen og progesteron-dannelsen, og etter det man vet om at østrogen øker anfallhyppigheten, skulle man tro at anfallfrekvensen minsker etter overgangsalderen - noe som også er tilfelle. Derimot øker frekvensene litt i tiden rundt selve menopausen (siste menstruasjon).

- Kan kvinner med epilepsi bruke hormontilskudd?

- Her er kunnskapen beskjeden, men enkelte studier kan tyde på at hormonbehandling øker anfallfrekvensen hos noen. Et kombinasjonspreparat med østrogen og gestagen anbefales for kvinner som mener de trenger hormontilskudd og gjerne vil forsøke det.

Snakk med legen din

Har du epilepsi, bør du snakke med legen din dersom du:

  • får uregelmessige menstruasjoner
  • får gjennombruddblødning om du bruker p-piller
  • legger på deg eller tar av
  • får øket behåring eller hårtap
  • får kviser, grovere ansiktstrekk eller tannkjøttfortykkelse.

Det kan hende du trenger mindre eller mer av den epilepsimedisinen du bruker, andre medisiner, eller hormontilskudd.

Rådgivningstjeneste for kvinner med epilepsi ved Rikshospitalet

Dette er et samarbeid mellom Nevrologisk avdeling og Kvinneklinikken, og koordineres av en epilepsisykepleier ved Nevrologisk poliklinikk. Hit kan pasienter og leger henvende seg for å få råd.

Telefon er 23073580/23073579. Tjenesten har også en e-post adresse som er: epilepsisykepleier@rikshospitalet.no. Postadresse er: Epilepsisykepleier, nevrologisk poliklinikk, Nevrologisk avdeling, Rikshospitalet, 0027 Oslo.

Oppdatert: 2008

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook