Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Kvinner og hjerte- og karsykdommer

Kvinner er ganske godt beskyttet mot hjerte- og karsykdom frem til 50-års alderen, men mange rammes senere. Ser vi på kvinner i alle aldersgrupper samlet, tar hjerte- og karsykdommer nesten annethvert liv. Hjerte- og karsykdom angår kvinner også som pårørende. Langt flere blir enker på grunn av mannens hjertesykdom enn av noen annen årsak. 

Med hjerte- og karsykdom menes først og fremst angina pectoris (hjertekrampe), hjerteinfarkt, hjertesvikt og hjerneslag. Disse sykdommene oppstår fordi blodårene blir for trange og blodet får passasjeproblemer. Angina pectoris betyr tranghet i brystet, og skyldes at hjertemuskelen får for lite surstoff til hjertets arbeid. Når blodforsyningen stopper helt opp til en del av hjertet, oppstår et hjerteinfarkt.

Hjerneslag skyldes sviktende blodtilførsel til en større eller mindre del av hjernen. Dette gir seg utslag i at funksjoner i nervesystemet svikter, og lammelser og talevansker kan bli resultatet.

Årsakene til hjerte- og karsykdommer er sammensatte. Noen av årsaksforholdene kan en påvirke selv, andre ikke. Vi vet mye om hvilke levevaner som øker eller minsker risikoen for å rammes. Disse risikofaktorene er de samme for kvinner som for menn.

Røykfrihet viktigst

Kvinner som røyker daglig, har to til tre ganger høyere risiko for hjertesykdom enn dem som ikke røyker. Dette gjelder selv om en bare røyker noen få sigaretter. Blant norske kvinner i 40-årsalderen røyker en av tre. Røyking øker risikoen for at fett blir avleiret i åreveggen, slik at årene blir trangere. I tillegg øker tendensen til danning av blodpropp. 

Det er aldri for sent å slutte. Umiddelbart etter røykeslutt synker risikoen for hjerte- og karsykdom. Etter fem år er den like lav som hos kvinner som aldri har røykt. En 50-år gammel kvinne som har røykt siden hun var 20, har svært mye å hente ved å kutte ut røyken. 

Passiv røyking

Forskning har vist at også passiv røyking er skadelig for hjerte- og karsystemet. Mange kvinner røyker ikke selv, men puster inn andres røyk. Før var det en uskreven regel at ikke-røykere, oftest kvinner, måtte finne seg i dette. Heldigvis er det ikke slik lenger og en bør ta det opp med ektefelle og hjemmeboende barn som røyker. 

Røyking og livskvalitet

Noen mener at de heller vil røyke enn å «leve noen år lenger». De føler nok at røyking er forbundet med høy livskvalitet. Men mange velger å slutte nettopp på grunn av livskvaliteten, fordi røykingen fører til plager som forringer dagliglivet. Det kan for eksempel være flere plager i overgangsalderen, kronisk bronkitt, angina pectoris, dårlig form eller svekket smaks- og luktesans. 

Spis med glede

Et kosthold med mye frukt og grønnsaker, mye fisk og magert kjøtt og grove kornprodukter, beskytter mot både hjerteinfarkt og hjerneslag. Dessuten blir risikoen mindre for å få andre sykdommer som rammer kvinner, spesielt diabetes og gallestein. En trenger ikke gå over til eksotiske retter og dyr mat, men det er viktig å få allsidig kost, som en trives med.

Kolesterol

Risikoen for hjerteinfarkt øker når kolesterolverdien øker. Risikoen for slag øker også. Alle kvinner bør sjekke sitt kolesterol minst en gang i sitt voksne liv. Enkelte har arvelig disposisjon for høy kolesterolverdi. Da er utredning, omfattende kostomlegging og medisin aktuelt. I blodet finnes kolesterol primært som LDL-kolesterol og HDL-kolesterol. LDL-kolesterolet blir ofte kalt ”det dårlige” kolesterolet, fordi det avleires på innsiden av blodårene og fører til åreforkalkninger. HDL-kolesterol transporteres fra celler og blodkar tilbake til leveren, hvor det tas hånd om. Det er med andre ord positivt å ha et høyt nivå av HDL-kolesterol. Dette virker beskyttende mot hjerte- og karsykdom, og kalles derfor ”det gode kolesterol”. De fleste av dem som har gjennomgått et hjerteinfarkt bør få kolesterolsenkende behandling. 

Fysisk aktivitet

Om du er inaktiv dobles risikoen for hjerte- og karsykdom. Å være i fysisk aktivitet virker gunstig på hjertehelsen på mange måter:

  • blodtrykket blir lavere
  • blodets fettstoffer får en gunstigere fordeling
  • blodet flyter lettere i årene
  • sukkeromsetningen blir bedre
  • det blir lettere å holde vekten
  • humøret blir bedre

Mange kvinner har gode mosjonsvaner. Skiturer, sykling til jobben og turer i skog og mark er tradisjoner det er verdt å ta vare på. Tenk hverdagsaktivitet, og bruk trapp isteden for heis. Husk at all aktivitet er bedre enn ingenting. Diskuter aktivitetsnivået med legen hvis du er usikker.

Smålubben?

Det er ikke helseskadelig å være smålubben. Noen få kilo ekstra på lårene og baken øker vanligvis ikke risikoen for sykdom. Men hvis blodtrykket er høyt, og du har mange kilo ekstra, bør du få vekten ned. Spesielt hvis overvekten er konsentrert rundt livet, såkalt eplefasong. Slik bukfedme henger ofte sammen med ugunstig blodfett, høye triglyserider og lav andel av ”det gode”, HDL-kolesterolet. En vektreduksjon på bare noen få kilo kan påvirke fettstoffene i blodet i gunstig retning, og bedre sukkeromsetningen. De fleste legger litt på seg ved røykeslutt, gjennomsnittlig to-tre kilo. Sjelden blir vektøkningen så stor at den er noe helseproblem. Men for enkelte kan problemet være stort, slik at en nøler med å kutte ut røykingen. Det er viktig å gjøre dette problemet så lite som mulig, ved å legge vekt på frukt og grønnsaker og øke den fysiske aktiviteten i sluttperioden. 

Diabetes

Diabetes er en større risikofaktor for kvinner enn for menn, og opphever beskyttelsen kvinner har før overgangsalderen. Kvinner med diabetes har tre til seks ganger så stor risiko, og menn to til fire ganger så stor risiko for å få hjerteinfarkt - sammenlignet med ikke-diabetikere. Hvis du har diabetes er det all grunn å passe ekstra på de andre risikofaktorene. De viktigste søk-lege-signalene er tretthet, tørste og hyppig vannlating. 

Høyt blodtrykk

- Blodtrykket måles ved at en mansjett legges rundt armen og blåses opp - sier Ingrid Os, overlege ved nyremedisinsk avdeling, Ullevål sykehus. - Trykket i mansjetten gjør at pulsåren klemmes sammen. Så slippes luften gradvis ut. Vi registrerer med stetoskop når det kommer lyd over pulsåren. Det trykket som er i mansjetten da, kalles systolisk blodtrykk (overtrykk). Dette svarer til trykket i blodåren når hjertet trekker seg sammen og sender blod ut. Blodtrykket i hjertets hvilefase kalles diastolisk trykk (undertrykk). Det registrerer vi ved at lyden over pulsåren forsvinner fordi åren er helt åpen. Vi skriver trykkene slik: 140/90 mmHg, som betyr overtrykk/undertrykk. Blodtrykket forteller oss noe om hjertets pumpeevne.

- Så høyt blodtrykk betyr altså at trykket i hjertet og pulsårene er for høyt?

– Ja, når overtrykket, undertrykket eller begge er over en viss grense, snakker vi om høyt blodtrykk. Omtrent 10-20 prosent av befolkningen har dette. De siste årene er vi også blitt opptatt av forskjellen mellom overtrykk og undertrykk, det vi kaller pulstrykk. Pulstrykket stiger mye med alderen, og er et uttrykk for stivhet i årene på grunn av forkalkning.

- Hvorfor måle blodtrykk når man er frisk?

– For høyt blodtrykk trenger ikke å gi noen symptomer. I de aller fleste tilfeller vil blodtrykket være bare lett eller moderat forhøyet. Blodtrykksmåling inngår i rutinemessig helsekontroll nettopp fordi man ikke merker blodtrykksforhøyelse selv. Men det blir lettere forkalkninger i årene når blodtrykket er høyt, og dette øker risikoen for hjerneslag, angina pectoris og hjerteinfarkt. I tillegg kan nyrene og større pulsårer ta skade av et høyt trykk. 

- Hvilke råd gir du til dem som får vite at trykket er høyere enn det burde?

– Som regel vil vi i første omgang anbefale endring i levesett, hvis blodtrykket er lett forhøyet: Fysisk aktivitet, røykestopp, mindre salt i kosten og eventuelt gå ned i vekt. Mindre salt kan påvirke trykket og være nok til å normaliseres. Som kilde til salt er industrimat som suppeposer, farsemat og hermetikk viktigst. Det beste er å lage mat av friske eller frosne råvarer, bruke lite salt og smaksette med urter. Det er også vist at kosthold med magre meieriprodukter, mye fisk, frukt og grønnsaker kan redusere lett forhøyet blodtrykk. Ofte blir det nødvendig med blodtrykksmedisiner i tillegg til livsstilsforandring for å oppnå målet med behandlingen.

- Er høyt blodtrykk mindre farlig for kvinner enn for menn?

– Det kan se slik ut. Dette har sammenheng med at menn ofte har mer av andre risikofaktorer for hjerte- og karsykdom, som uheldige fettstoffer i blodet. Fordelen kvinner har, blir redusert når overgangsalderen kommer. Sammenligner vi derimot risikoen for hjerte- og karsykdommer hos kvinner med høyt blodtrykk og kvinner med normalt blodtrykk, øker risikoen for komplikasjoner av det høye trykket på samme måte som for menn. Røyker du, er det enda større risiko ved høyt blodtrykk enn hvis du ikke røyker. Om man ikke klarer å slutte å røyke, er det viktig, faktisk enda viktigere enn ellers å passe på blodtrykket. Å slutte å røyke er det beste kvinner kan gjøre for sin egen helse.

- Skal noen være ekstra påpasselige med å sjekke blodtrykket?

– De som har andre risikofaktorer, bør kontrollere blodtrykket regelmessig. Hos diabetikere hører blodtrykksmåling med i rutinekontrollen. Likeså bør kvinner med mye hjerte- og karsykdom i familien få kontrollert blodtrykket sitt jevnlig. Kvinner som har hatt høyt blodtrykk under svangerskapet, har dessuten en større tendens til å få høyt blodtrykk senere. Jeg anbefaler en årlig sjekk til disse.

- Hvor ofte skal trykket sjekkes hvis alt er bra?

– For kvinner som er helt friske, som ikke har noen risikofaktorer for hjerte- og karsykdom, og som ikke har hjerte- og karsykdom i nær familie, er det ikke nødvendig å måle blodtrykket regelmessig. Som unge voksne blir de fleste sjekket i forbindelse med svangerskap, prevensjon og annen helsekontroll.

- Kan vi forebygge høyt blodtrykk?

– Stort sett kjenner vi ikke årsaken til høyt blodtrykk hos den enkelte, men vi vet at arv betyr mye. Arvelig disposisjon kan vi ikke gjøre noe med, men ved å følge rådene kan vi motvirke tendensen til å utvikle høyt blodtrykk. Fysisk aktivitet, normal vekt og moderat saltinntak er viktig. Alkohol i større mengder vil påvirke blodtrykket og bør unngås. Mindre kjent er det at alkohol kan redusere effekten av blodtrykksmedisiner. Alkohol i små mengder, såkalt moderat alkoholforbruk, er derimot neppe skadelig.

Østrogen

Østrogen er et kvinnelig kjønnshormon som lenge vært brukt i behandling av plager i forbindelse med menopausen. På grunnlag av store observasjonsstudier i 1980 og tidlig i 1990-årene har man trodd at kvinner som får hormonbehandling også får redusert risiko for hjerte- og karsykdommer. Nyere studier viser at hormonsubstitusjonsbehandling kan øke risikoen for hjerteinfarkt, brystkreft og hjerneslag, og derfor ikke kan anbefales som forebygging av hjerte- og karsykdommer.

Når det gjelder bruk av hormontilskudd etter overgangsalderen mot andre plager, må fordeler alltid veies opp mot ulemper. Østrogen har veldokumentert effekt på klimakteriebesvær og forebygger benskjørhet hos dem som er disponert for det. Kvinnene må få saklig og oppdatert informasjon slik at de selv kan ta avgjørelsen.

Vi vet at østrogen påvirker både kolesterol, sukkeromsetning og blodtrykk i gunstig retning. Dette kan være en viktig grunn til kvinnens beskyttelse mot hjertesykdom før overgangsalderen. Likevel øker risikoen ved substitusjonsbehandling, slik at det er noen mekanismer som påvirkes i ugunstig retning. Her er mye uklart og krever mer forskning.

P-pillen

Bruk av p-pille, med unntak av mini-pille, kan hos enkelte føre til at blodtrykket øker. Derfor bør blodtrykket kontrolleres når en bruker p-piller, etter behandlingsstart og senere en gang årlig. Yngre kvinner med forhøyet blodtrykk bør ikke bruke p-piller. Selv om hjerteinfarkt og slag forekommer svært sjelden i yngre aldersgrupper, bør kvinner over 35 år som røyker daglig, helst ikke bruke p-piller fordi risikoen for alvorlige komplikasjoner øker. Hvis man klarer å kutte ut røyken, er det bedre for helsa, enn om man fortsetter å røyke, men slutter med P-piller. For den som ikke røyker, eller har høyt blodtrykk, er det ingen ting som tyder på økt risiko ved bruk av p-piller.

Arvelig belastet?

Har foreldre eller søsken hatt hjertesykdom, høyt blodtrykk eller diabetes? Da er det viktig å tenke ekstra på hva som kan gjøres med røyke-, kost- og mosjonsvaner. Hvis slektningene var forholdsvis unge da de ble rammet, er det all grunn til å nevne dette når du går til din faste lege eller bedriftslegen. Risikoen for selv å bli syk kan i stor grad forebygges hvis du går inn for sunne livsstilsvaner. Husk: Du skal alltid være velkommen til å spørre under en legekonsultasjon, hvis du vil ha personlige råd eller forklaringer.

Symptomer, diagnose og behandling

- Både for kvinner og menn har det vært en gledelig nedgang i dødeligheten av hjertesykdom siden midten av 1970-tallet. Det er imidlertid ett unntak. Det gjelder kvinner som har diabetes, der det ser ut til å ha vært en økning i dødeligheten av hjerte- og karsykdommer i denne perioden, sier Anne Larsen som arbeider som hjertespesialist og overlege ved medisinsk avdeling, Buskerud Sentralsykehus.

- Arter symptomene ved hjertesykdom seg annerledes for kvinner enn for menn?

– Det vanligste symptomet ved hjertekrampe (angina pectoris) er en klemmende smerte midt i brystet, eller en følelse av at brystet blir for trangt. Typisk oppleves dette i forbindelse med fysiske anstrengelser. Smerten går raskt over når du stopper opp eller hviler. Mange kvinner erfarer disse symptomene, men i tillegg har mange plager ved psykiske belastninger. Kvinner kan også i større grad enn menn oppleve tung pust ved fysisk aktivitet. På grunn av dette blir hjertesykdommer hos kvinner ofte feiltolket som astma eller fibromyalgi.

- Hvordan kan legen finne ut om det foreligger hjertesykdom?

– Det viktigste er at legen tar seg tid til en grundig samtale om pasientens symptomer og plager. Samtalen kan også avklare om kvinnen har spesielle risikofaktorer. Mange tilfeller av hjerte- og karsykdom i familien, spesielt hvis mor har hatt hjertesykdom, vil tale for at kvinnen er spesielt utsatt. Diabetes ser også ut til å spille en større rolle som risikofaktor for hjertesykdom hos kvinner. Det samme gjelder røyking. Når disse risikofaktorene foreligger, vil legen være raskere til å henvise kvinnene til videre kartlegging. Den viktigste undersøkelsen er en belastningstest der det tas et EKG kontinuerlig mens kvinnen sykler på en ergometersykkel. Et annet alternativ er en isotopundersøkelse hvor man fotograferer hjertet med et spesialkamera. Vi får med disse undersøkelsene informasjon om blodforsyningen til hjertet er mangelfull under belastning. Disse undersøkelsene, sammen med pasientens plager, vil avgjøre om kvinnen skal henvises til en mer direkte kartlegging av hjerteårene, såkalt angiografi. Dette skjer på sykehus med spesialutstyr.

- Hvordan kan man få mistanke om at det er et hjerteinfarkt under utvikling?

– Et hjerteinfarkt arter seg oftest ved at smertene i brystet er sterkere enn ved angina pectoris. De kommer også uprovosert under hvile. Hvis plagene varer mer enn 15-20 minutter må lege kontaktes. Også tilbakevendende press i brystet med kaldsvette, kvalme eller tung pust kan være tegn på at et hjerteinfarkt er under utvikling. Mange kvinner, særlig eldre, venter ofte for lenge med å kontakte lege for ikke å uroe sine nærmeste. Dette kan føre til at de kommer for sent til sykehus og dermed ikke kan nyttegjøre seg de nye behandlingstilbud som er kommet i moderne infarktbehandling.

- Hvem skal henvises til mer avanserte undersøkelser?

– Pasienter som har lav fysisk prestasjonsevne eller mye plager til tross for medisinsk behandling, skal henvises til videre undersøkelser. Vi har i dag gode muligheter til å blokke opp trange årer i hjertet. Dette vil bedre plager og sannsynligvis hindre hjerteinfarkt. Kvinner har heldigvis fått bedre tilgang til disse nye behandlingsmulighetene de siste 5-10 år. Økt bevissthet hos kvinnene selv og deres leger har gjort det lettere å henvise til videre behandling. Pasienter som har gjennomgått et hjerteinfarkt blir de fleste steder tilbudt legekontroll på sykehuset etter noen uker. Da utføres ofte en belastningstest, og resultatet av denne vil avgjøre om man skal gå videre med andre spesialundersøkelser. Pasientens plager, helsetilstanden for øvrig og ikke minst pasientens ønsker, er avgjørende for hvilken strategi som velges, sier Anne Larsen. - God kontakt med primærlegen er like viktig som samarbeidet med sykehuslegen. Sykdommen kan endre seg etter hvert, og behovet for videre utredning kan bli aktuelt lenge etter at kontakten med sykehuset er avsluttet.

- Hva med rehabilitering?

– Hos oss får de aller fleste tilbud om hjertetrim, og slik er det på de fleste sykehus nå. De kvinnene som deltar, har veldig godt utbytte av det, minst like godt utbytte som menn. Men noen kvinner er usikre og unngår kanskje hjertetrimmen. Jeg ser det som svært viktig at de deltar, både for den fysiske treningens skyld og for å få del i gruppefølelsen. Det følger alltid en viss angst med hjertesykdom, og den mestres bedre når en er en del av et felleskap. Flere frivillige organisasjoner arrangerer også trim- eller gågrupper.

- Hva med parforholdet etter kvinnens hjerteinfarkt?

– De fleste kvinnene som får infarkt er eldre. Noen har god støtte av sine ektemenn. Når mannen har fått hjerteinfarkt, stiller kvinnen nesten alltid opp på våre hjertekurs og gjør mye ut av rollen som pårørende. Det er ikke like vanlig at de mannlige ektefellene stiller opp. Mange er for øvrig enslige eller har en ektemann som også er syk. Det er viktig for kvinnene å bli så selvhjulpne som mulig, og holde ved like sine kontakter utenom den aller nærmeste familien.

- Hva med seksuallivet?

– Mange vil sikkert føle behov for en pause etter infarktet, for så å ta samlivet opp igjen. Det er ingen fare forbundet med et aktivt seksualliv, og jeg har ikke inntrykk av at kvinnene er engstelige for det. Det viktigste er nok at det må være lov å si nei hvis en ikke -

- Hva kan kvinnen selv gjøre for å forebygge nye hjerteproblemer?

– Det er viktig å motivere seg til å slutte å røyke. Omlegging av kostholdet går ofte greit for mange kvinner, som liker mye frukt og grønnsaker i kostholdet. Mer bruk av fisk og daglig tran er også gode råd. Medisiner som senker kolesterolet har vist seg å være like effektive for kvinner som har gjennomgått hjerteinfarkt, som for menn. Mosjon tilpasses alderen, men å gå en daglig tur er et godt råd for alle. Legens oppgave er å tilby medisiner som har vist god forebyggende virkning.

- Kan en gå tilbake til yrket?

– Ja, yrkesaktive kan vanligvis det. Et par måneders sykemelding er vanlig. Det kan også være aktuelt å være halvt sykemeldt en periode i starten. For hjemmearbeidende kvinner er det klokt å ta det med ro den første perioden etter infarktet.

- Mange menn finner ut at livet er mer verdifullt etter et hjerteinfarkt. En ser ting i et annet lys. Gjelder dette kvinner også?

– Ja, jeg synes kvinner mestrer denne situasjonen vel så bra som menn, sier Anne Larsen. – Kvinner har ofte gode venninner og er vant til å snakke om følelser. Kanskje spiller det også inn at kvinner er vant med at livet har faser og at en må omstille seg. Jeg får ofte henvist til poliklinikken kvinner som er plaget med uregelmessig hjerterytme. Det kjennes som om hjertet slår raskt, slår dobbelt og så tar en liten pause. Dette skremmer mange. Hvis en ellers er frisk og ikke har besvimelsestendens eller tung pust, er slike uregelmessigheter helt ufarlige. Dette er det viktig for kvinner å vite.

Fagansvarlig: Sidsel Graff Iversen og Nasjonalforeningen for folkehelsen, Det norske råd for hjerte- og karsykdommer.


Publisert: 2004

Relaterte intervjuer/artikler:


Nasjonalforeningen for folkehelsens Hjertelinje er et tilbud til alle som har spørsmål om hjerte - og karsykdommer.

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook