Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Kvinner og medisiner

Johanne Sundby intervjuet av Eli Gunnvor Grønsdal

- Det er viktig at kvinner er klar over at de aller fleste medisiner er testet på menn. Det er dermed større fare for bivirkninger og feildosering hos kvinner, sier forsker Johanne Sundby. Sundby er ansatt ved Institutt for Samfunnsmedisin ved Universitetet i Oslo.

- I medisinen er menn og kvinner gjort kunstig like. Alle vet at kvinner og menn er forskjellige, og dermed trenger de ulik behandling og medisinering. Veldig ofte putter en kvinner og menn i samme bås, og doserer medisinen deretter. De fleste kvinner tenker ikke over dette, og heller ikke alle leger er bevisst på dette.

Økning i velstand

Materielt sett har det skjedd en enorm velstandsutvikling i Norge det siste århundret. For kvinner har denne utviklingen medført flere positive endringer. Kvinner kan i større grad basere livet sitt på egne valg og mindre på tvang. Det finnes et omsorgsapparat som ivaretar kvinner og barn på en helt annen måte nå enn tidligere. Den økonomiske utvikling har medført bedre helsetjenester og velferdstjenester.

- Vi ser at selv om Norge er et velstandsland, så preges helsebildet av ulike livsstilsykdommer knyttet til røyking, alkohol, kost, mangel på fysisk aktivitet og stress. Vi kan også se at kvinner fortsatt har mindre penger og mindre makt enn menn.

Biologiske forskjeller

Kvinner er forskjellig fra mannen, helt ned på cellenivå. Kvinner har mindre muskler, de har bredere bekken, de er lavere og har større bryst. Kjønnsorganene er forskjellige, både inni og utenpå, og kvinnen har en helt annen hormonrytme enn mannen. Kvinnen sitt immunsystem er også annerledes oppbygd, og en tror at kvinnen har et bedre og mer effektivt immunforsvar. I tillegg kan immunsystemet til kvinnen endre seg, som i et svangerskap, slik at kroppen ikke skal avstøte fosteret.

- Jeg synes at kunnskapen om disse viktige biologiske forskjellene er svært begrensede når det gjelder betydningen av kjønnsforskjeller i forhold til utbredelse av sykdom, hvordan sykdommen utarter seg, og om behandling. Vi vet også veldig lite om hvordan kroppen vår samhandler med fysiske og psykiske påkjenninger og sosiale forhold.

- Hvilke sykdommer er kvinnesykdommer?

- Noen sykdommer i underlivet rammer bare kvinner. Det kan være sykdommer i livmor eller eggstokker. Brystkreft kan i svært sjeldne tilfeller forekomme hos menn, men kan sies å være en kvinnesykdom. Andre sykdommer som rammer kvinner i større grad enn menn, er eksempelvis leddgikt og stoffskiftesykdommer. Fibromyalgi, beinskjørhet, spiseforstyrrelser, depresjoner og angst er lidelser som oftere rammer kvinner enn menn. Siden kvinner lever lenger enn menn, er også sykdommer knyttet til alderdom mer utbredt blant kvinner. Det kan være sykdommer som diabetes, høyt blodtrykk, hjerneslag, demens, hjertesykdom, lårhalsbrudd, håndleddsbrudd og slitasjegikt.

- Hva med hjerteinfarkt og sukkersyke?

- Disse sykdommene rammer begge kjønn, men arter seg ofte forskjellig, og opptrer gjerne i ulik alder hos kvinner og menn. Sukkersyke og lungekreft er andre sykdommer som oppleves og utarter seg forskjellig. Lungekreft rammer flest menn, men øker mest hos kvinner. Sykdommen er knyttet til endringer i kvinners røykemønstre. Kvinner får oftere type II diabetes som er knyttet til alder, kroppsvekt og mangel på mosjon.

Dårligere sikkerhet for kvinner

- Når kvinner går til lege for å få medisin, bruker legen Legehåndboken og Felleskatalogen til å dosere medisin etter. Doseringsanbefalinger i disse håndbøkene er delt i barn og voksne. Det er viktig å være klar over at disse dosene for voksne er basert på voksne menn. Legen må sette seg inn i de åpenbare forskjellene det er på kvinner og menn, som for eksempel kroppsvekt, muskelmengde og fettmengde.

Sikkerheten kan være dårligere for kvinner som tar blant annet antibiotika, allergimedisiner, medisiner mot depresjoner og psykoser, hjertemedisiner og medisiner mot mage og tarmsykdommer. Mange av de medisinene som noen kvinner med kroniske sykdommer som epilepsi, angst, sukkersyke må ta, selv om de er gravide, er ikke testet ut verken på den gravide eller for skader på fosteret.

Man tror at kvinner bruker mer medisiner enn menn, mens noe av dette er selvsagt knyttet til alder. Derimot er det mange kvinner som tar ”en pille om dagen” enten p-piller, hormoner i overgangsalderen eller blodtrykksmedisiner. Til sammen kan det bli mye medisiner.

Kvinner utelukket i forskning

Medisinsk forskning utelukker ofte kvinner i innsamling av data og utprøving av medisiner. De som deltar i forskningen er ofte menn i fullt arbeid med fokus på støy og farlige stoffer. Svært få kvinner deltar og det fokuseres lite på tunge løft og følelsesmessige belastninger i eksempelvis helsesektoren.

- De siste tiårene har den medisinske verden vegret seg sterkt for å teste ut medisiner på kvinner fordi det 30 – 40 år tilbake i tid var mange skandaler knyttet til uttesting av medisiner på gravide. Derfor er det først og fremst menn som blir rekruttert til testing av medisiner. På grunn av dette får vi svært lite kunnskap om medisinens virkning og bivirkning på kvinner.

Ulike bivirkninger

I følge statistikk fra Statens legemiddelverk gjelder 60 prosent av de rapporterte bivirkningene kvinner. Dette tallet har vært stabilt de siste årene.

- Det synes klart at kvinner får hyppigere bivirkninger av enkelte medisiner. Det gjelder blant annet hjertemedisin, hvor kvinner oftere rapporterer om uregelmessige hjerterytmer. En norsk undersøkelse viste også at enkelte blodtrykksmedisiner kan gi kvinner oftere hoste enn hos menn.

Gode råd

Når du går til legen og får en ny resept er det viktig at du spør om dette:

  • Virker medisinen forskjellig på kvinner og menn?
  • Har medisinen noen påvirkning på andre medisiner?
  • Finnes det noen alternativer til dette medikamentet?
  • Hva er bivirkningene?
  • Kreves det at jeg legger om kosten min?

- Det kan også være lurt å lese bruksanvisningen og veiledningen som ligger i pakken nøye. Du kan også lese produktbeskrivelsen som ligger på Internett (www.felleskatalogen.no). Det er også viktig at du forteller legen din om andre medikamenter du bruker, også urtemedisin og andre alternative preparater du bruker i tillegg til kosttilskudd. Om du skal opereres, stopp inntak av urtemedisin to uker før operasjonen. Gi legen tilbakemelding om eventuelle bivirkninger av medisinen.


Relaterte intervjuer/artikler:


Publisert: 23.02.04

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook