Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Kvinner, kreft og livsstil...

Forskningsleder Steinar Tretli med forebyggende helseråd til deg som vil gjøre noe selv for å redusere risikoen for å bli rammet..

Kvinner er på vei til likestilling med menn på et område de godt kunne vært foruten. Hittil har kreft rammet flere menn enn kvinner, men med dagens livsstil haler kvinnene stadig innpå. Forskningsleder Steinar Tretli ved Kreftregisteret forteller at over en tiårsperiode har antall tilfelle av lungekreft blant kvinner økt med ca. 40 prosent, mens det bare har vært en ubetydelig økning blant menn. Også andre kreftformer som ser ut til å ha sammenheng med våre levevaner, viser en økning. Ikke minst føflekkreft, som er vanligere blant kvinner enn menn. Det samme gjelder brystkreft og tykktarmskreft.

Kreftregisterets statistikk fra 2001 viser at vel11.000 kvinner hvert år får kreft. Det er 6 prosent færre tilfeller blant kvinner enn blant menn, til tross for at kvinnene lever gjennomsnittlig syv år lenger enn menn, og selv om krefthyppigheten øker med høy alder. To av tre som får kreft, er over 65 år.

- Forskjellen mellom menn og kvinner har i første rekke sammenheng med røykevaner. Menn begynte tidligere å røyke og har i mange år vært mye mer rammet av lungekreft og andre kreftformer som påvirkes av røyk. Nå kommer dessverre kvinnene etter.

Røykevanene slår også ut på dødsstatistikken. I 2001 døde over 5.500 menn av kreft. Det var nesten 600 flere kreftdødsfall blant menn enn blant kvinner. Det skyldes blant annet at lungekreft har høy dødelighet, påpeker Tretli.

Brystkreft

Men selv om både lungekreft og føflekkreft øker raskt, med en mangedobling på 25 år, er det fortsatt brystkreft som er den langt vanligste kreftformen blant kvinner.

- Rundt 2.600 norske kvinner får brystkreft hvert år, mens det bare er noen få tilfelle blant menn, opplyser Tretli. - Brystkreft utgjør over 20 prosent av krefttilfellene blant kvinner her i landet. Forekomsten er nær fordoblet i løpet av de siste 40 årene, men mulighetene for helbredelse er mye større enn ved lungekreft. Det er vanskelig å si sikkert hva som kan gjøres for å forebygge brystkreft, men sykdommen ser ut til å ha sammenheng både med østrogennivået i kroppen og med kostholdet. I tillegg er arv en avgjørende faktor i 5-10 prosent av tilfellene. Risikoen reduseres blant annet ved sen menstruasjonsstart, ved å få barn i ung alder og ved mange barnefødsler. Ved bruk av P-piller er risikoen for å få brystkreft økt sammenlignet med ikke-brukere, men når man slutter å ta pillen, går risikoen i løpet av få år ned til vanlig nivå. Ved østrogen-tilskudd i og etter overgangsalder ser det ut til å være en svakt økt risiko for brystkreft under bruk, men også her går risikoen ned til vanlig nivå etterpå. Totalt er det neppe noe stort antall brystkrefttilfelle hvert år som har sammenheng med P-piller eller østrogentilskudd, sier Tretli.

Forskjellig kost

- Både i middelhavslandene og Asia er det mindre brystkreft enn i vestlige land. I Japan er det f.eks. bare en femtedel så mange tilfelle som i USA, men japanske kvinner som flytter til USA, får i neste generasjon nesten like mye brystkreft som amerikanske kvinner. Det pågår forskning over hele verden for å prøve å finne frem til faktorer i kostholdet som kan forklare den ulike forekomsten av brystkreft i forskjellige samfunn. En stor undersøkelse av 300.000 kvinner i fire land har ikke vist noen sammenheng med fettinntak i voksen alder. Det vil nå bli undersøkt om mye fett i kosten i puberteten kan øke risikoen for å få brystkreft senere i livet, men dette er foreløpig usikkert, påpeker Tretli. - Det vi vet, er at kvinner som var tenåringer under krigen har lavere risiko for brystkreft, enn de som var i puberteten før og etter krigen. Under krigen var det både mindre fett og mindre rødt kjøtt, samtidig som det var mer fisk, fiber, poteter, kålrot og andre grønnsaker. Studier tyder på at såvel olivenolje som A-vitaminer og muligens fiber kan ha en beskyttende effekt mot brystkreft. Når det gjelder A-vitaminer, er det imidlertid viktig å være klar over at det kan føre til forgiftning i for store doser. Forsøk med å gi tabletter med betakaroten - forstadiet til A-vitamin - for å forebygge lungekreft, har i noen tilfelle ført til økt forekomst i stedet for det motsatte. Gulrøtter og andre grønne eller gulgrønne grønnsaker, som er rike på betakaroten, antas derimot å ha en positiv effekt. Slike grønnsaker kan man trygt spise mye av. Fiberrik kost har i noen studier også sett ut til å kunne være med å forebygge brystkreft. I middelhavslandene brukes det både mye olivenolje og mer frukt og grønnsaker enn i Norge. Undersøkelser fra disse landene tyder på at olivenolje, og trolig annet enumettet fett, kan ha en beskyttende effekt mot brystkreft.

Hormonvirkning

Stoffer som ligner det kvinnelige hormonet østrogen eller har en lignende effekt, ser også ut til å kunne spille en forebyggende rolle når det gjelder brystkreft. Planteøstrogener og andre østrogenlignende stoffer er nå gjenstand for forskning i flere land, deriblant stoffer som finnes i linfrø, rug og soyaprodukter. Planteøstrogener kan påvirke hormonnivået i blodet ved at brystcellene tar opp disse stoffene og derved mindre av det vanlige østrogenet.

En undersøkelse fra Singapore viser at kvinner som spiser mye soyaprodukter har bare halvparten så mye kreft som kvinner som sjelden spiser slik mat.

Tretli gjør oppmerksom på at østrogenlignende stoffer ikke finnes i soyaolje, men i andre soyaprodukter.

- Vi har ikke noe bevis for at det virker, men det kan ikke skade å tenke litt i slike baner. I hvert fall er det ikke usunt å spise rugbrød.

Brystundersøkelser

Brystkreft har forholdsvis gode behandlingsutsikter når den oppdages tidlig. Det er derfor viktig at kvinner undersøker brystene sine hver måned, både ved å kjenne etter kuler og se etter andre forandringer.

Følgende tegn bør man være obs på og få sjekket av lege:

  • Kul eller knute i brystkjertelen eller i armhulen. De aller fleste kuler er godartede, men bør undersøkes
  • Sår eller forandringer i huden
  • Endret form på brystet eller en brystvorte som plutselig trekkes inn eller peker i en annen retning
  • Hevelse i overarmen eller ovenfor brystet, eller blodårer som ser ut til å være forstørret
  • Smerter, ubehag eller prikkende følelser som ikke bare oppstår rundt menstruasjonen

I tillegg til egenundersøkelser tilbys mammografi (brystrøntgen) for kvinner over 50 år hvert annet år. Undersøkelser bl.a. i Sverige har vist seg å kunne redusere dødeligheten av brystkreft blant kvinner fra 50-70 år med rundt 30 prosent ved masseundersøkelser med mammografi.

Føflekkreft

I motsetning til ved brystkreft er det helt klart hva som skal til for å forebygge mange tilfelle av føflekkreft.

Kreftformen har nær tilknytning til solingsvaner. Flertallet av tilfellene kunne trolig vært unngått.

I 2001 fikk rundt 520 norske kvinner denne kreftformen, men forekomsten øker, og ved Radiumhospitalet regnes det med en fordobling i løpet av 12-15 år.

Risikoen for føflekkreft øker når man har mange føflekker, lys og fregnete hud og en sart hudtype som blir lett solbrent.

En særlig risiko utgjør solforbrenning i barneårene.

- Men betydningen av solforbrenning i barndommen må ikke overdrives, slik at man tror det ikke spiller noen rolle hva man gjør som voksen, advarer Tretli.

Kvinner får mest føflekkreft på ben og armer, mens menn oftest rammes i hoderegionen.

Gode råd for å forebygge føflekkreft er å unngå å være i solen midt på dagen, særlig mellom kl. 12 og 15 når den er på det sterkeste. Pass på at barn og unge ikke blir solbrent. Skygge, hatt og lett tøy gir best beskyttelse.

Tidlig diagnose er svært viktig ved føflekkreft. Følgende symptomer bør få deg raskt til lege:

- Hvis en føflekk begynner å vokse, får flere farver eller blir ujevn i kantene

- Hvis det dannes sår eller en føflekk begynner å blø eller klø.

Falsk trygghet

Solkremer med forskjellig faktor er blitt det middelet de fleste tyr til når de soler seg. Men professor Johan Moan på Radiumhospitalet sier at solkremer kan gi en falsk trygghet.

- Solkremenes beskyttelse mot UVA-stråler er ofte betydelig dårligere enn mot UVB-stråler, forteller han.

Det er UVB-strålene som eventuelt gjør huden solbrent. Det kan føre til at man får for mye skadelige UVA-stråler fordi man blir liggende lenge uten å føle seg brent.

Moan råder alle til ikke å være særlig lenger ute i solen med solkrem enn de ville vært uten. Kanskje kan man være dobbelt så lenge med solkrem, men ikke mer, og man må sørge for å holde seg langt unna grensen til solbrenthet.

Hvis man er i solen jevnlig, er det likevel mindre risiko for å skade huden. Man tåler betydelig mer når man fordeler det over lengre tid.

- Den verste måten å sole seg på er weekend- og ferie-soling med lange opphold imellom, fremholder Moan.

Tykktarmskreft

Kreft i tykktarmen rammer rundt 1100 norske kvinner hvert år. I tillegg kommer over 400 tilfeller av kreft i endetarmen.

- Tykktarmskreft øker både blant menn og kvinner. Økningen er større enn i de andre nordiske land, uten at vi kan forklare hvorfor, sier Tretli.

Også for denne kreftformen gir undersøkelser av japanere som har flyttet til USA, holdepunkter for at forekomsten har sammenheng med levevaner, og trolig i første rekke med kosthold.

- I Japan er det mindre tykktarmskreft enn i USA, men japanske innvandrere til USA har allerede i første generasjon økt forekomst av kreft i tykktarmen.

I det amerikanske kostholdet er det blant annet mye dyrefett. Et fettrikt kosthold ser ut til å øke risikoen for tykktarmskreft, trolig fordi fet mat fører til at det utskilles mye gallesyre. Gallesaltene kan omdannes til kreftfremkallende stoffer og skade tarmen.

- Mye rødt kjøtt ser heller ikke ut til å være gunstig. Dette er mye diskutert i USA, sier Tretli.

Frukt og grønnsaker har imidlertid vist seg å kunne være med å forebygge tykktarmskreft såvel som andre kreftformer. Effekten er trolig knyttet til innholdet både av vitaminer, mineraler og fiber. Fiber binder blant annet til seg gallesalter og får maten til å gå raskere gjennom tarmen, slik at de skadelige stoffene får mindre tid til å virke.

Arv kan spille en rolle i en del tilfeller, og i noen familier er det mer tykktarmskreft enn ellers i befolkningen.

Begynnende tykktarmskreft kan gi forskjellige symptomer. Ta kontakt med lege:

- Hvis avføringsmønsteret endrer seg, hvis du har vekselvis hard og løs avføring, eller hvis det kommer blod fra tarmen.

Magesmerter og en følelse av å være oppblåst er også symptomer som kan følge med.

Livmorhalskreft

Livmorhalskreft topper sammen med føflekkreft statistikken over kreft blant kvinner under 35 år. I alt 301 tilfeller av denne kreftformen ble registrert i 2001.

- Hvis sykdommen behandles i tide, blir så godt som alle helbredet. Hovedårsaken til livmorhalskreft ser ut til å være et vortevirus som spres ved samleie. Sigarettrøyking er også regnet som en risikofaktor. Det kan være grunn til å advare mot for mange seksualpartnere og mot å ha ubeskyttet sex. Jo flere partnere, jo større risiko for å bli smittet, påpeker Tretli.

Han anbefaler alle kvinner å møte opp når de med jevne mellomrom blir innkalt for å ta celleprøver av livmorhalsen. Ved slike masseundersøkelser blir kvinner vanligvis innkalt hvert tredje år, men undersøkelsen kan bli gjort oftere hvis det blir funnet noe uregelmessig ved en prøve.

Symptomer som kan skyldes livmorhalskreft, er blødninger etter samleie, nye blødninger hos kvinner som har passert overgangsalderen og andre unormale blødninger, eventuelt med magesmerter. Hvis det oppstår slike blødninger, må man kontakte lege.

Eggstokker og livmor

- Den mest problematiske av kreftformene i underlivet er den som rammer eggstokkene. Den gir ofte ingen eller få og uklare symptomer før den har spredt seg, sier Tretli. Rundt 450 får kreft i eggstokkene eller egglederne hvert år.

- Vi vet ikke hvordan vi skal gripe det an for at sykdommen skal kunne oppdages på et tidligere stadium, selv om vi er blitt litt flinkere de senere årene til å oppdage den før spredning.

Det er vanskelig å si hva som kan gjøres for å forebygge kreft i eggstokkene. Det man vet er at dersom andre kvinner i nær familie har hatt sykdommen, har man en betydelig økt risiko. I slike tilfeller bør kvinnene følges opp ekstra nøye.

Røntgengjennomstråling av bekkenet mer enn tre ganger øker også risikoen.

Derimot ser bruk av P-piller og mange graviditeter ut til å redusere risikoen.

Tidlige symptomer kan lett forveksles med andre mer eller mindre uskyldige symptomer.

Problemer med løs eller hard avføring, vannlatingsbesvær, magesmerter, oppsvulming i magen eller en trykkfølelse i bekkenet kan også være symptomer på eggstokkreft.

- Uventede blødninger, endringer i tarmfunksjonen eller i urinveiene bør alltid undersøkes av lege, påpeker Tretli.

Behovet for årlige underlivsundersøkelser med tanke på å oppdage eggstokkreft på et tidlig stadium er omdiskutert. Den svenske spesialisten på underlivskreft, György Horwath, har sterkt anbefalt at alle kvinner over 50 år hvert år blir undersøkt av gynekolog.

580 kvinner pr. år får kreft i livmoren. Symptomene er unormale blødninger med eller uten smerter.

Sterk overvekt ser ut til å kunne øke risikoen for livmorkreft såvel som for kreft i nyrer og galleblære. Det er også sett en viss sammenheng mellom overvekt etter overgangsalderen og brystkreft.

Lungekreft

Mens det for mange kreftformer kan være vanskelig å si hva som skal til for å forebygge, er det ingen tvil når det gjelder lungekreft. 90 prosent av lungekreft-tilfellene settes i sammenheng med tobakksrøyking.

Her har kvinnene hatt en klar fordel fremfor mennene - en fordel de nå begynner å gi fra seg. Lungekreft tar gjerne 30-40 år på å utvikle seg. Det er derfor røykevanene i 1950- og 60-årene som nå gir seg utslag på kreftstatistikken.

Den gang røykte mange flere menn enn kvinner, og så sent som i 2001 var det nestenn to- tre ganger så mange tilfelle av lungekreft blant menn som blant kvinner, men kvinnener tar gradvis innpå. I dag er det nesten like mange røykere blant kvinner og menn.

- Den økende forekomsten av lungekreft blant kvinner, er bare begynnelsen på noe kvinner vil måtte slite med i lang tid fremover, sier Tretli. - Det er spesielt betenkelig at så mange unge røyker. Hvis man begynner å røyke i 15-årsalderen, er risikoen for å få lungekreft tre ganger så høy som hvis man begynner når man er 25.

Det er også en klar sammenheng mellom tobakk og kreft i munnhule og på lepper, strupekreft og blærekreft. Det er også sett sammenheng med en del andre kreftformer.

Røyking kan dessuten forsterke den negative effekten av hyppig alkoholkonsum som øker risikoen for kreft i munnhule, svelg, strupehold, spiserør og lever.

Når det gjelder lungekreft, har flere undersøkelser vist at et kosthold rikt på A-vitaminer kan redusere risikoen. Tablettilskudd med A-vitaminer eller med betakaroten er imidlertid omdiskutert.

Symptomer på lungekreft kan blant annet være hoste som ikke vil gi seg, og blodblandet slim.

Frukt og grønnsaker

Det er nå dokumentert at mye frukt og grønnsaker i kostholdet reduserer risikoen for å få kreft. Blant de grønnsak- og fruktslagene som fremheves som gunstige for å redusere kreftrisikoen, er hodekål, gulrot, brokkoli, rosenkål, salat, blomkål og sitrusfrukter. Dessuten anbefales løk. Særlig rå grønnsaker ser ut til å ha en god effekt.

Lite fett - mye fiber

I tillegg til økt inntak av frukt og grønnsaker er det liten tvil om at mindre fett og mer fiber har betydning for å redusere risikoen for flere kreftformer.

Samtidig anbefales det å spise mer fisk. I motsetning til dyrefett ser fiskefett ut til å være gunstig for kroppen.

- Rådene om hvordan man skal redusere risikoen for kreft, kan også ha betydning for å forebygge andre sykdommer som hjerte- og karlidelser, understreker Steinar Tretli og fortsetter:

- Fysisk aktivitet er trolig gunstig for å forebygge kreft, men det er usikkert om det gjelder toppidrettsutøvere. Kroppen deres utsettes for så store belastninger at det kan svekke immunapparatet.

Publisert: 2005

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook