Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Røykende kvinners risiko for hjerteinfarkt

- Å slutte å røyke er det viktigste en røyker kan gjøre for å øke livslengden og livskvaliteten. En kvinne som slutter å røyke mens hun er mellom 55 og 59 år, vil gjennomsnittlig legge tre år til sitt liv, sier professor Tore Sanner ved Institutt for kreftforskning, Radiumhospitalet.

- Men fortsatt er det flest menn som rammes av røykerelaterte sykdommer?

- Det skyldes at røyking ble først utbredt blant menn. I 1956 var det for eksempel tre ganger flere menn enn kvinner som røykte. I dag er det ingen forskjell i røykevanene blant kvinner og menn. Alle undersøkelser tyder på at kvinner har minst like stor risiko som menn for å utvikle helseskader ved røyking.

Over 5 millioner dør

 Tore Sanner karakteriserer røyking som en verdensomspennende epidemiologi. Årlig dør det nå 5,5 millioner mennesker av røyking. Dette tallet vil øke ytterligere dersom dagens røykevaner ikke endres.

I Norge er det hvert år omlag 6300 dødsfall av sykdommer som skyldes røyking.

Hjerte- og karsykdommer, kreft og luftveissykdommer er de viktigste dødsårsaker ved røyking. I tillegg rammes røykere av mange andre sykdommer som fører til betydelige helseplager og redusert livskvalitet.

- Lykkes vi i arbeidet med å redusere tobakksbruken, vil det gi god avkastning - både i forhold til helse, trivsel og samfunnsøkonomi, påpeker Tore Sanner.

Femdoblet risiko for kvinner som røyker

En undersøkelse som Statens Helseundersøkelser har foretatt i Finnmark, med støtte fra Nasjonalforeningen Det norske råd for hjerte- og karsykdommer (Nasjonalforeningen for folkehelsens fagråd), viser at risikoen for hjerteinfarkt kan femdobles når kvinner røyker mye.

Professor Egil Arnesen ved Universitetet i Tromsø har ledet denne undersøkelsen sammen med Nasjonalforeningens stipendiat Inger Njølstad. Arnesens konklusjon er klar: Røyking er en meget alvorlig risikofaktor for menn. Og enda alvorligere for kvinner.

Frem til overgangsalderen er kvinner lite utsatt for hjerteinfarkt i forhold til menn. Kroppens naturlige produksjon av kjønnshormonet østrogen, ser ut til å gi den beskyttende effekt. Men når en kvinne røyker, mister hun denne helsegevinsten i forhold til mannen.

Etter overgangsalderen stopper østrogenproduksjonen opp, og kvinnen er ikke lenger beskyttet på denne måten mot hjerteinfarkt. Undersøkelsen blant befolkningen i Finnmark viser at kvinner som røyker er ekstra utsatt for hjerteinfarkt, og dette slår spesielt ut for kvinner etter overgangsalderen.

Flest middelaldrende røykere

Andelen av røykere er nå høyest blant kvinner i alderen 35-64 år. Derfor er det grunn til å vente en stor økning i antall hjerteinfarkt hos kvinner.

Risikoen for helseskader ved røyking øker desto yngre en person er når vedkommende begynner å røyke. For det første vil en ungdom som begynner å røyke ikke være fullt utvokst, og mange skader utvikles lettere når kroppen er i vekst. Dernest viser flere undersøkelser at en ungdom som begynner å røyke tidlig, i gjennomsnitt vil røyke flere sigaretter om dagen senere i livet enn en som er eldre ved røykestart.

En amerikansk undersøkelse blant kvinnelige sykepleiere, viste at de som begynte å røyke i 15-årsalderen, hadde dobbelt så høy risiko for hjerteinfarkt som de som var over 22 år da de begynte å røyke.

Mengden av tobakksforbruk har også mye å si. Selv et meget lite sigarettforbruk fører til en betydelig økning i risikoen for hjerteinfarkt. Flere undersøkelser viser at det selv blant kvinner som bare røykte 1-4 sigaretter om dagen, er fordoblet risiko for hjerteinfarkt. Blant de som røyker en pakke sigaretter om dagen, er risikoen firedoblet.

- Er det forskjell på om man røyker moderne filtersigaretter eller de gamle sigarettene uten filter?

- Nei, risikoen for hjerteinfarkt er den samme, uavhengig av om det oppgitte nikotininnholdet er høyt eller lavt.

Professor Sanner peker på at man ved passiv røyking utsettes for de samme stoffene som ved aktiv røyking.

- Det er foretatt en rekke undersøkelser om effekten av passiv røyking på risiko for hjerteinfarkt. Basert på disse undersøkelsene konkluderes det med at passiv røyking kan øke risikoen for hjerteinfarkt med opp til 30 prosent. På samme måte som ved andre effekter, vil risikoøkningen avhenge av hvor lenge man har vært utsatt for passiv røyking og hvor mye man har vært utsatt for. I Norge er det beregnet at det på 1980-90 tallet hvert år døde mellom 300 og 500 av hjerteinfarkt på grunn av passiv røyking. Etter at tobakksforbruk totalt sett har gått ned de siste årene og vi har fått den nye røykeloven, er det færre som dør nå av passiv røyking, sier Sanner.

Mange hjerte- og karsykdommer

Røyking øker ikke bare risikoen for hjerteinfarkt, men også for en rekke andre hjerte- og karsykdommer:

Hjertesvikt, hjerneslag, økt dødelighet på grunn av utvidet livpulsåre og såkalte perifere blodårelidelser (f.eks. i beina) som kan ha koldbrann og amputasjon som følge.

Høyt kolesterol er en risikofaktor ved utvikling av ulike hjerte- og karsykdommer. Kolesterolnivået blant røykere er noe høyere enn blant ikke-røykere.

Røyking fører også til at de små blodårene i hjertet får mindre evne til å øke blodtilførselen til hjertemuskelen under stress. Det kan være skjebnesvangert ved et hjerteinfarkt. Risikoen for hjertekrampe, angina pectories, er økt betydelig blant de som røyker.

Hjelper røykeslutt?

- Hvor mye avtar risikoen for hjertesykdom ved røykeslutt, professor Tore Sanner?

- Røykeslutt har en vesentlig og rask effekt på helsen blant kvinner og menn i alle aldre. En som slutter å røyke vil ha langt mindre risiko for hjerte- og karsykdommer. Risikoen reduseres med omtrent halvparten etter ett års røykeslutt, og avtar deretter gradvis. Etter røykeslutt går risikoen ned til den man finner hos aldri-røykere i løpet av fem til 15 år. Og enhver reduksjon i tobakksforbruket har en gunstig effekt mot hjerteinfarkt.

Sanner peker på at en person som slutter å røyke i alderen 55-59 år, vil halvere risikoen for å dø i løpet av de neste 16 år - sammenlignet med en som fortsetter å røyke. En kvinne som slutter å røyke mens hun er mellom 55 og 59 år, vil gjennomsnittlig legge tre år til sitt liv. En kvinne som slutter å røyke mens hun er mellom 65 og 69 år, vil øke levealderen med ett år.

- Dette forteller oss at det viktigste en røyker kan gjøre for å øke livslengden og livskvaliteten, er å slutte å røyke, konkluderer professor Tore Sanner.

Intervjuer: Jan Arild Holbek

Oppdatert: 2008

Nasjonalforeningen for folkehelsens Hjertelinje er et tilbud til alle som har spørsmål om hjerte - og karsykdommer.

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook