Røykende kvinners risiko for hjerteinfarkt
- Å slutte å røyke er det viktigste en røyker kan gjøre for
å øke livslengden og livskvaliteten. En kvinne som slutter
å røyke mens hun er mellom 55 og 59 år, vil gjennomsnittlig
legge tre år til sitt liv, sier professor Tore Sanner ved
Institutt for kreftforskning, Radiumhospitalet.
-
Men fortsatt er det flest menn som rammes av røykerelaterte
sykdommer?
-
Det skyldes at røyking ble først utbredt blant menn. I 1956
var det for eksempel tre ganger flere menn enn kvinner som
røykte. I dag er det ingen forskjell i røykevanene blant kvinner og menn.
Alle undersøkelser tyder på at kvinner har minst like
stor risiko som menn for å utvikle helseskader ved røyking.
Over 5
millioner dør
Tore
Sanner karakteriserer røyking som en verdensomspennende epidemiologi.
Årlig dør det nå 5,5 millioner mennesker av røyking. Dette
tallet vil øke ytterligere dersom dagens røykevaner
ikke endres.
I
Norge er det hvert år omlag 6300 dødsfall av sykdommer som
skyldes røyking.
Hjerte-
og karsykdommer, kreft og luftveissykdommer er de viktigste
dødsårsaker ved røyking. I tillegg rammes røykere av mange
andre sykdommer som fører til betydelige helseplager og redusert
livskvalitet.
-
Lykkes vi i arbeidet med å redusere tobakksbruken, vil det
gi god avkastning - både i forhold til helse, trivsel og samfunnsøkonomi,
påpeker Tore Sanner.
Femdoblet
risiko for kvinner som røyker
En
undersøkelse som Statens Helseundersøkelser har foretatt i
Finnmark, med støtte fra Nasjonalforeningen Det norske råd
for hjerte- og karsykdommer (Nasjonalforeningen for folkehelsens
fagråd), viser at risikoen for hjerteinfarkt kan femdobles
når kvinner røyker mye.
Professor
Egil Arnesen ved Universitetet i Tromsø har ledet denne undersøkelsen
sammen med Nasjonalforeningens stipendiat Inger Njølstad.
Arnesens konklusjon er klar: Røyking er en meget alvorlig
risikofaktor for menn. Og enda alvorligere for kvinner.
Frem
til overgangsalderen er kvinner lite utsatt for hjerteinfarkt
i forhold til menn. Kroppens naturlige produksjon av kjønnshormonet
østrogen, ser ut til å gi den beskyttende effekt. Men når
en kvinne røyker, mister hun denne helsegevinsten i forhold
til mannen.
Etter
overgangsalderen stopper østrogenproduksjonen opp, og kvinnen
er ikke lenger beskyttet på denne måten mot hjerteinfarkt.
Undersøkelsen blant befolkningen i Finnmark viser at kvinner
som røyker er ekstra utsatt for hjerteinfarkt, og dette slår
spesielt ut for kvinner etter overgangsalderen.
Flest
middelaldrende røykere
Andelen
av røykere er nå høyest blant kvinner i alderen 35-64 år. Derfor er det grunn
til å vente en stor økning i antall hjerteinfarkt hos kvinner.
Risikoen
for helseskader ved røyking øker desto yngre en person er
når vedkommende begynner å røyke. For det første vil en ungdom
som begynner å røyke ikke være fullt utvokst, og mange skader
utvikles lettere når kroppen er i vekst. Dernest viser flere
undersøkelser at en ungdom som begynner å røyke tidlig, i
gjennomsnitt vil røyke flere sigaretter om dagen senere i
livet enn en som er eldre ved røykestart.
En
amerikansk undersøkelse blant kvinnelige sykepleiere, viste
at de som begynte å røyke i 15-årsalderen, hadde dobbelt så
høy risiko for hjerteinfarkt som de som var over 22 år da
de begynte å røyke.
Mengden
av tobakksforbruk har også mye å si. Selv et meget lite sigarettforbruk
fører til en betydelig økning i risikoen for hjerteinfarkt.
Flere undersøkelser viser at det selv blant kvinner som bare
røykte 1-4 sigaretter om dagen, er fordoblet risiko for hjerteinfarkt.
Blant de som røyker en pakke sigaretter om dagen, er risikoen
firedoblet.
-
Er det forskjell på om man røyker moderne filtersigaretter
eller de gamle sigarettene uten filter?
-
Nei, risikoen for hjerteinfarkt er den samme, uavhengig
av om det oppgitte nikotininnholdet er høyt eller lavt.
Professor
Sanner peker på at man ved passiv røyking utsettes for de
samme stoffene som ved aktiv røyking.
-
Det er foretatt en rekke undersøkelser om effekten av passiv
røyking på risiko for hjerteinfarkt. Basert på disse undersøkelsene
konkluderes det med at passiv røyking kan øke risikoen for
hjerteinfarkt med opp til 30 prosent. På samme måte som ved
andre effekter, vil risikoøkningen avhenge av hvor lenge man
har vært utsatt for passiv røyking og hvor mye man har vært
utsatt for. I Norge er det beregnet at det på 1980-90 tallet hvert år døde mellom
300 og 500 av hjerteinfarkt på grunn av passiv røyking. Etter at tobakksforbruk totalt sett har gått ned de siste årene og vi har fått den nye røykeloven, er det færre som dør nå av passiv røyking, sier
Sanner.
Mange
hjerte- og karsykdommer
Røyking
øker ikke bare risikoen for hjerteinfarkt, men også for en
rekke andre hjerte- og karsykdommer:
Hjertesvikt,
hjerneslag, økt dødelighet på grunn av utvidet livpulsåre
og såkalte perifere blodårelidelser (f.eks. i beina) som kan
ha koldbrann og amputasjon som følge.
Høyt
kolesterol er en risikofaktor ved utvikling av ulike hjerte-
og karsykdommer. Kolesterolnivået blant røykere er noe høyere
enn blant ikke-røykere.
Røyking
fører også til at de små blodårene i hjertet får mindre evne
til å øke blodtilførselen til hjertemuskelen under stress.
Det kan være skjebnesvangert ved et hjerteinfarkt. Risikoen
for hjertekrampe, angina pectories, er økt betydelig blant
de som røyker.
Hjelper
røykeslutt?
-
Hvor mye avtar risikoen for hjertesykdom ved røykeslutt,
professor Tore Sanner?
-
Røykeslutt har en vesentlig og rask effekt på helsen blant
kvinner og menn i alle aldre. En som slutter å røyke vil ha
langt mindre risiko for hjerte- og karsykdommer. Risikoen
reduseres med omtrent halvparten etter ett års røykeslutt,
og avtar deretter gradvis. Etter røykeslutt går risikoen ned
til den man finner hos aldri-røykere i løpet av fem til 15
år. Og enhver reduksjon i tobakksforbruket har en gunstig
effekt mot hjerteinfarkt.
Sanner
peker på at en person som slutter å røyke i alderen 55-59
år, vil halvere risikoen for å dø i løpet av de neste 16 år
- sammenlignet med en som fortsetter å røyke. En kvinne som
slutter å røyke mens hun er mellom 55 og 59 år, vil gjennomsnittlig
legge tre år til sitt liv. En kvinne som slutter å røyke mens
hun er mellom 65 og 69 år, vil øke levealderen med ett år.
-
Dette forteller oss at det viktigste en røyker kan gjøre for
å øke livslengden og livskvaliteten, er å slutte å røyke,
konkluderer professor Tore Sanner.
Intervjuer:
Jan Arild Holbek
Oppdatert: 2008
Nasjonalforeningen for folkehelsens Hjertelinje er et tilbud til alle som har spørsmål om hjerte - og karsykdommer.
Merk: Dette er et arkiv over intervjuer publisert på Helsenytt.no i tidsrommet 1996-2008. Stoffet oppdateres ikke etter hvert som ny kunnskap kommer til. Kategorien "Sinnets helse" videreføres og oppdateres fortløpende på nettstedet SinnetsHelse.no.
|
 |
|
Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:
|
|
|
|
|
|
