Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 

      

Lårhalsbrudd

Forsker og dr. philos. Lisa Forsén ved Folkehelsa intervjuet av Gerd Korbøl.

Lårhalsbrudd kan være skjebnesvangert. Vil du sikre deg best mulig mot brudd på lårhalsen bør du føre en sunn og aktiv livsstil. Sterke muskler og god balanse hindrer fall og sterke knokler brekker ikke så lett. På dine eldre dager bør du regelmessig sjekke syn og medisinbruk. Er du tynn og benskjør bør du skaffe deg en hoftebeskytter.

Hvert år brekker tusenvis av eldre lårhalsen. De fleste bruddene skjer etter fyllte 65 år. Lange og tynne kvinner med skjøre knokler er mest utsatt.

- Lårhalsbrudd er en av de lidelsene vi selv kan gjøre mye for å unngå. Men det krever kunnskap om hva som fører til bruddene og vilje til selv å gjøre en innsats, sier Lisa Forsén og understreker at forebyggende arbeid har en klart positiv effekt. - Stiv og svekket muskulatur er ikke nødvendigvis knyttet til sykdom, heller ikke hos eldre. En passiv livsstil fører i seg selv til dårlig kondisjon og økt risiko for fall, påpeker hun. Forsén foreslår en forebygging som går over to plan: et langsiktig som hindrer brudd ved å styrke benmasse og muskler, og et kortsiktig som går ut på å hindre fall.

Risikofaktorene

Årsaken til lårhalsbrudd er nesten alltid fall. Forsén deler opp risikoen for å falle i individuelle og miljømessige faktorer. De individuelle er dårlig syn, dårlig kosthold, for lavt inntak av væske, misbruk av alkohol og bruk av enkelte medisiner (for eksempel beroligende midler, medisiner mot høyt blodtrykk og sovemedisiner). Sykdom kan også ha sammenheng med fall. Både kroniske sykdommer som fører til stivhet og generelt dårlig form samt akutte som forkjølelse og influensa. En undersøkelse har vist at å føle seg ensom, nervøs, urolig, deprimert og ulykkelig også er medvirkende årsaker til fall og lårhalsbrudd.

De fleste fall skjer hjemme rett og slett ved at man mister balansen. Etter gulvet er trappa den mest risikopregede av alle miljømessige faktorer. Om vinteren er antall lårhalsbrudd langt høyere enn om sommeren. Forskjellen skyldes fall ute på glatt føre.

Det er mengden risikofaktorer som har betydning. Selv ikke benskjørhet er så farlig dersom alt det andre er i orden.

- Går det an å få tilbake tapt benmasse?

- Det forskes stadig på dette, men foreløpig finnes det ingen mirakelkur. Det beste er å forebygge utviklingen eller i hvert fall stoppe den, samt å forebygge fall.

Langsiktig forebygging

Benmassen vokser seg sterkere til vi er rundt 30 år. Deretter reduseres den gradvis med 0,5 prosent årlig hos både kvinner og menn. Etter overgangsalderen svekkes benmassen raskere hos kvinner. Hos noen kan bentapet skje svært raskt og føre til benskjørhet. Menn taper benmasse sakte og jevnt opp gjennom hele livet fra 30 - 40 års alder.

Den langsiktige forebyggingen omfatter to forhold. For det første en sunn og variert kost med tilstrekkelig inntak av vitaminer og kalsium som bygger opp og holder ved like en sterk benmasse. Dernest regelmessig mosjon/trening som styrker musklene, gir god balanse og øker benmassen.

Langsiktig forebygging bør vare ved hele livet og starte så tidlig som mulig, helst i barnealder.

- Hva slags treningsform er best?

- Den du trives best med. Styrketrening er bra for muskler og balanse. For å styrke benmassen er en rask gå- eller joggetur på en halv times tid daglig det aller beste. Sykling, svømming og tilsvarende aktiviteter har ikke samme virkning på benmassen.

Benskjørhet

Benskjørhet er en viktig grunn til at lårhalsen brekker ved fall. Det er særlig kvinner som rammes av benskjørhet. Hovedårsaken er at kroppen etter overgangsalderen i hovedsak slutter å produsere det kvinnelige kjønnshormonet østrogen som bremser nedbrytingen av benmassen. Tilførsel av østrogen etter overgangsalderen var en mye brukt behandling, men nyere forskning har ført til en mer restrektiv holdning til østrogenbehandling.  Nå brukes denne behandlingen stort sette bare mot plager i overgangsalderen. En del østrogen blir produsert i fettvev. Å være litt rund er altså en fordel, også fordi fettet ligger som en ekstra polstring rundt hofter og lår.

Yngre kvinner som mister eller får uregelmessig menstruasjon på grunn av hard trening eller mangelfullt kosthold, risikerer å få benskjørhet i ung alder.

- Mister du menstruasjonen bør du raskt få undersøkt hva som er grunnen og eventuelt senke treningsnivået og sørge for et bedre kosthold, råder Forsén.

Kalsium er viktig for alle fordi stoffet binder seg til bensubstansen og gjør den mer motstandsdyktig mot nedbryting. Den beste kilden til kalsium er melk og ost. Sesamfrø er det næringsmiddelet som inneholder aller mest kalsium og et godt alternativ for alle som ikke drikker melk. D-vitamin er viktig for kalkopptaket. Eldre personer som ikke kommer seg så mye ut i solen bør ta tilskudd av D-vitaminer.

Røyking

Det er for lengst fastslått at røykere har høyere forekomst av lårhalsbrudd enn ikke-røykere.

- Slanke kvinner som røyker har tredobbelt risiko for å brekke lårhalsen, det samme som om de skulle lagt ti år til sin alder, sier Forsén. Forklaringen er antakelig at røykere har redusert konsentrasjon av østrogen.

- Minsker risikoen hvis jeg slutter å røyke?

- Ja, så sant du er under 75 år når du slutter, vil risikoen bli lavere. Men så lav som den er hos personer som aldri har røykt, blir den sannsynligvis ikke.

Kortsiktig forebygging

Årsaken til lårhalsbrudd er nesten alltid et fall. Det er mange grunner til at folk faller og en rekke av dem kan forhindres. Noe av det viktigste er å sjekke synet regelmessig. Dårlig syn har vist seg å være grunnen til mange fall.

Medisiner kan føre til sløvhet og dårligere balanse. Derfor bør medisinbruket kontrolleres med jevne mellomrom. Mange tar for mye medisiner. Særlig når det er flere leger inne i bildet hender det at ingen av dem har den fulle oversikten.

- Sørg for at fastlegen din har oversikt over all din medisinbruk, råder Forsén.

En gjennomgang av hjemmet er lurt. Fjern løse tepper og ledninger og alt annet som er lett å snuble i. Legg sklimatte i badekaret, fest håndtak i dusjen og sørg for god belysning. Gå ikke ut uten brodder når det er glatt føre.

Hoftebeskytter

Hoftebeskytteren er en vanlig elastisk truse med innsydde beskyttelsesskåler. Ved fall med beskytteren på blir støtenergien ledet bort fra lårhalsen til bløtdelene omkring. I tillegg virker beskyttelsesskålene støtabsorberende.

Hoftebeskytteren er bra for alle som faller mye eller er redde for å falle. Undersøkelser har vist at den har god effekt. En ulempe er at den ikke er så god å ligge med, men det finnes også beskyttere med løse skåler som kan tas av når man legger seg ned for å hvile. Så gjelder det bare å huske å ta dem på igjen når man reiser seg. Noen synes hoftebeskytteren er vanskelig å ta av og på, mens andre synes den er litt varm. Den må sitte ganske tett til kroppen for å ha effekt. Ulempene er likevel få i forhold til de man påføres ved et lårhalsbrudd. Hoftebeskyttere kan kjøpes på apoteket. De finnes i forskjellige typer og størrelser, for kvinner og menn, både innsydd i truse eller til å putte inn i truser.

- Alle eldre som er i risikogruppen bør benytte hoftebeskytter. Flere undersøkelser har vist at bruk av hoftebeskytter fører til en betydelig reduksjon i antall lårhalsbrudd på sykehjem. Uten hoftebeskytter var risikoen for å brekke lårhalsen tre ganger høyere. Alle som er i risikogruppen, også hjemmeboende eldre, bør bruke hoftebeskytteren - i det minste når de går ut om vinteren. Denne kan fåspå blå resept dersom du er i risikogruppen, sier Lisa Forsén.

Publisert: 2006

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook