Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 

 

 


Lider du av laktoseintoleranse?

- Har du problemer med oppblåst mage, mageknip og diare? Oppstår disse problemer etter at du har spist eller drukket melkeprodukter? Da kan det tenkes at du lider av laktoseintoleranse. Det betyr at man ikke tåler melkesukker i melken. Normalt blir melkesukkeret nedbrutt i tynntarmen. Hos mennesker med laktoseintoleranse går det i stedet direkte over i tykktarmen der det spaltes av bakterier. Dette fører i sin tur til mage- og tarmproblemer, sier overlege dr. med. Kjell Kett ved Gastroenterologisk seksjon ved Rikshospitalet. Han er spesialist i indremedisin og fordøyelsessykdommer.

- Mageknip og diare er ofte symptomer på en forbigående sykdom, men går man lenge omkring med slike symptomer bør man absolutt kontakte lege. Da kan det være tegn på at man lider av laktoseintoleranse eller en annen tarmsykdom - f.eks. cøliaki. Hvis det dreier seg om barn kan det også være tale om andre tilstander som sammenfattes under betegnelsen "proteininduserte gastrointestinale syndromer". Symptomene kan være nokså like ved alle disse tilstandene.

- Hvor utbredt er laktoseintoleranse?

- I Vest-Europa regner man med at mellom 3 og 8 % av befolkningen lider av laktoseintoleranse. Disse får mage- og tarmproblemer hvis de drikker kumelk eller inntar mat som er laget av melkeprodukter. I Finland er det rapportert at omkring 13 % av befolkningen ikke tåler melkesukker i melken. I andre etniske grupper er imidlertid laktoseintoleranse mye hyppigere. Hos asiater, jøder, arabere, sorte afrikanere, afroamerikanere og indianere i Amerika, forekommer laktoseintoleranse hos 60 - 90 %.

- Hvem er det som først og fremst får laktoseintoleranse?

- Det er en arvelig og rasemessig betinget disposisjon for denne tilstanden. Såvidt en kjenner til er det ingen vesentlig forskjeller på forekomsten hos kvinner og menn.

Mangler ett enzym

De som lider av laktoseintoleranse mangler et enzym i tarmtottene i tynntarmen som kalles laktase. Dette enzymet er nødvendig for å spalte melkesukkeret (laktose) i tynntarmen slik at det kan opptas. Normalt spaltes melkesukkeret i de to molekyler glukose og galaktose. Melkesukkeret som ikke blir spaltet i tynntarmen trekker væske inn i tynntarmsåpningen. Når dette væskefylte tarminnholdet kommer over i tykktarmen, oppstår det diare. Tykktarmen har nemlig en begrenset kapasitet til å absorbere væske. Når denne kapasiteten overskrides, blir tarminnholdet tyntflytende. I tillegg spaltes melkesukkeret som er kommet over i tykktarmen av bakterier til bl.a. melkesyre (laktat) og hydrogengass. Det blir derfor mye gass i tarmen og avføringen blir både løs og sur. De første 30 min etter melkeinntaket vil man gjerne plages med kvalme og oppblåst mage. Etter 1 til 4 timer oppstår symptomer som mageknip og diare. Avføringen er frådende og sur. Surheten skyldes melkesyren. Hvor store problem man får, avhenger av graden av laktasemangel og hvor mye melkesukker man har inntatt.

- Hvorfor er det rasemessige forskjeller når det gjelder evnen til å tolerere melkesukker?

- På en måte er dette kulturelt betinget. Nesten alle fødes med tilstrekkelig laktase i tynntarmsslimhinnen. Dette enzymet er helt nødvendig for å fordøye brystmelk. Når man etter hvert går over til annen mat, er dette ikke lenger så nødvendig, spesielt hos de etniske gruppene som har et mye mindre inntak av melk og melkeprodukter. Nedsatt laktaseinnhold i tynntarmsslimhinnen kan derfor oppfattes som en adaptasjon (tilpasning) til kostholdet. Det som karakteriserer ellers friske personer med laktasemangel, er at de fleste får symptomer i ungdomsalder og at symptomene ofte forverres ved økende alder.

Det man skal være klar over er at intoleranse for melk kan også skyldes proteinene (eggehvitestoffene) i melken. Dette er tilstander som går under fellesbetegnelsen proteininduserte gastrointestinale syndromer. Ved to av disse, fødemiddelindusert enterokolitt og spesielt fødemiddelindusert enteropati som cøliaki er en undergruppe av, kan det foreligge skade av tynntarmsslimhinnen. Dette kan medføre laktasemangel slik at pasientene også reagerer på melkesukkeret. Intoleranse overfor proteinene i kumelken ved skade av tynntarmsslimhinnen er en barnesykdom med debut av symptomer vanligvis i de første 9 måneder etter fødselen og kan vedvare opp til ca. 18 måneders-alder. En spesiell reaksjonsform kalles kumelkallergi. Det er en såkalt straks-allergisk reaksjon med symptomer i form av elveblest, oppkast og magekramper, diare, pustevanskeligheter og evt. rennende øyne den første timen etter inntak av melk. Barn som har kumelkallergi reagerer også ofte på andre matvarer slik som egg og nøtter.

Slik stilles diagnosen

- Den vanligste måten å stille diagnosen på, er å foreta en såkalt "laktosebelastning". Pasienten får da tilført melkesukker, og det tas blodprøver før inntak av melkesukkeret. Og etter15, 30, 60 og til slutt etter 120 minutter etter inntaket. Mange lurer kanskje på hvorfor man kan diagnostisere laktoseintoleranse i blodprøve. Det kan jeg kort forklare. Hvis man har tilstrekkelig av enzymet laktase, blir laktosen (melkesukkeret), som vi tidligere nevnte, spaltet i henholdsvis glukose og galaktose. Når glukosen absorberes fra tarmen, stiger blodsukkeret i blodprøvene. Foreligger det laktasemangel, skjer det liten eller ingen stigning av blodsukkeret. Selv om dette er en nokså sikker diagnosemetode, kan det være belastende for små barn med så mange blodprøver. En annen måte å stille diagnosen på, og som er lite belastende for barn, er å måle hydrogen i utåndingsluften. Hydrogengassen, som dannes i tarmen ved laktasemangel, opptas og kommer over i blodet, transporteres til lungene og kan måles i utåndingsluften. Det er en svakhet med prøven. Vi regner med at omlag 10 % av befolkningen mangler de bakteriene i tykktarmen som er nødvendig for å spalte laktosen i melkesyre og hydrogengass. Dersom de laktosespaltende bakteriene i tykktarmen ikke er til stede, klarer man altså ikke å fange opp en laktoseintoleranse ved å måle hydrogengassen i utåndingsluften. Et annet minus ved denne prøven er at det er få sykehus som utfører denne fordi det trengs spesialutstyr.

Det finnes også en metode for å påvise sukkerarter (laktose, glukose) i avføring som heter Clinitest. Det er en test som kan utføres på et vanlig legekontor. Den er enkel og billig, men ikke nøyaktig nok.

Den senere tid er det kommet en gentest for laktoseintoleranse. Til analysen som gjøres på Rikshospitalet, trengs det bare en liten blodprøve.

Ved mere uklare tilstander, og spesielt der hvor det kan være mistanke om andre sykdommer, er den sikreste måten å ta en biopsi (vevsprøve) fra tynntarmen ved gastroskopi. Fravær eller tilstedeværelse av laktase kan så bestemmes direkte i biopsien, men det er få laboratorier i Norge som gjør denne spesielle undersøkelsen.

Behandlingen

- Kan man bli frisk av laktoseintoleranse?

- Det kommer an på hvilken type man lider av. Laktoseintoleransen kan også være ledd i andre tilstander slik som kumelk-proteinindusert entropati og cøliaki. Kumelk- proteinindusert entropati går vanligvis over ved ca. 18 mnd. alder, og laktasemangelen ved cøliaki opphører når tynntarmsslimhinnen igjen blir normal ved omlegging til glutenfri kost. Av og til kan det også være forbigående laktasemangel ved mage- tarminfeksjoner. Populært kan vi si at laktaseenzymet sitter som en utvekst på tarmtottene og kan bli skadet ved mage- tarminfeksjoner. Det kan derfor være en grunn til å anbefale barn og voksne med oppkast og diare å være noe tilbakeholden med inntak av melk og melkeprodukter. Dersom laktoseintoleransen skyldes en permanent nedsettelse av laktase i tynntarmen, såkalt primær laktasemangel, så er forholdene annerledes.

- Hvis man tror at man lider av permanent eller primær laktoseintoleranse, hvor bør man da henvende seg?

- Man bør først gå til en vanlig allmennpraktiker som enten selv eller ved henvisning til spesialist i indremedisin eller fordøyelsessykdom kan finne ut om det dreier seg om en primær laktasemangel eller laktasemangel sekundær til en annen tynntarmssykdom. Hvis man lider av oppblåst mage og diare, behøver dette ikke å være laktoseintoleranse. Et eksempel på dette er sykdommen irritabel tarm som er en såkalt funksjonell tarmlidelse. Det viser seg imidlertid at ved nærmere undersøkelse av pasienter som har fått stillet denne diagnosen, forekommer laktasemangel hos ca. 10 % av disse.

- Hvordan behandles laktoseintoleranse?

- Kosten behøver ikke alltid å være helt laktosefri fordi de fleste kan tåle opp til 5 g laktose pr. dag. Noen helt opp til 10 g pr. dag. Dette tilsvarer henholdsvis 1 dl og 2 dl søtmelk om dagen. Når det gjelder syrnet melk, som inneholder langt mindre melkesukker, kan man drikke opptil 4 dl om dagen. Dette innebærer også at pasientene kan bruke melk til matlaging, sauser, kaker og desserter uten store problemer. De som lider av laktoseintoleranse kan også spise gul ost siden denne nesten er laktosefri. En kan også få kjøpt laktoseredusert lettmelk som har et laktoseinnhold som bare er 20 % av innholdet i søtmelk. Kefir og cultura har et laktoseinnhold som er ca. 50 % av innholdet i søtmelk. Apoteket kan også skaffe et preparat som spalter melkesukkeret. Dette preparatet finnes i dråpeform og heter Kerulac, og disse dråpene kan dryppes i melken. Tablettene heter Kerutabs og kan tas i forbindelse med et laktoseholdig måltid. På markedet er det melk å få kjøpt som allerede er tilsatt Kerulac.

Intervjuer: Marianne Næss

Publisert: 2005

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook